Hopp til innhold
Kronikk

Hele folket i noe slags arbeid

Vi ville aldri skitnet til hjemmene våre kun for å ha noe å vaske. Så hvorfor utfører vi jobber det ikke er bruk for?

Mann på kontor

'Arbeid har gått fra å være knyttet til å utføre oppgaver og produsere til å få en egenverdi, vi jobber for å jobbe i det Paulsen kaller «arbeidsamfunnet». Arbeid er ikke lenger et middel, men et mål i seg selv,' skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Frank May, P3472 Frank May / NTB scanpix

I 2013 holdt den anerkjente økonomen Joseph Stiglitz foredrag på Innovasjon Norges årskonferanse, om de enorme endringene i økonomien og hvordan samfunnet best kan møte disse. Etter foredraget ble nobelprisvinneren spurt om hva han selv synes er det mest fascinerende ved vår tid og svarte kontant: – Tid.

For 100 år siden var det å overleve et fulltidsprosjekt. I dag trengs noen timer per dag per person. «Hva skal vi gjøre med all den ekstra tiden?» spurte Stiglitz og så drømmende ut over salen, som var fylt med pent kledde profesjonelle, klare for en arbeidsdag med faglig påfyll, lunsjwraps, mingling, tvitring.

Meningsløse jobber

To måneder senere kom essayet «On the Phenomenon of Bullshit Jobs» der antropologen David Graeber spør hvorfor vi fortsatt jobber så mye. Alt på trettitallet anslo økonomen John Maynard Keynes at vi ved årtusenskiftet ville ha 15 timers arbeidsuke. Teknologi og effektivisering ville redusere behovet for arbeid drastisk. I teorien stemmer det. Likevel jobber vi like mye som før. Men hva jobber vi med?

Internasjonale studier viser at to til fire timer per dag går med til å ikke gjøre noe på jobb.

For 100 år siden jobbet tre fjerdedeler av amerikanske arbeidere med manuelt arbeid. I dag er den andelen redusert til en fjerdedel, ifølge en studie fra 2010. Samtidig har man sett en eksplosiv vekst i andre typer jobber. To tredjedeler av amerikanere jobber i dag i stillinger som HR-konsulent, forretningsadvokat, telefonselger eller tenketankleder. Eller det Graeber kaller «Bullshit Jobs» og fortsetter: Det er som om noen der ute sitter og finner opp meningsløse jobber kun for at vi skal fortsette å jobbe.

«Arbeidssamfunnet»

Den svenske sosiologen Roland Paulsen har skrevet doktoravhandling om det han kaller «tomt arbeid», ikke-produktive aktiviteter som gjøres i arbeidstiden. Internasjonale studier viser at to til fire timer per dag går med til å ikke gjøre noe på jobb. Graeber anslår at kunnskapsarbeidere har 40 til 50 timers arbeidsuke, men jobber i kun 15 timer.

Arbeid har gått fra å være knyttet til å utføre oppgaver og produsere til å få en egenverdi, vi jobber for å jobbe i det Paulsen kaller «arbeidsamfunnet». Arbeid er ikke lenger et middel, men et mål i seg selv.

Et absurd ett, mener sosiologen, som er sterkt kritisk til det politiske målet om å skape mer arbeid. – Ingen ville oppfatte det som positivt om vi begynte å skape mer arbeide i det private, for eksempel å skitne i hjemmet, sier han til den svenske avisen ETC.

Nyttige, produktive jobber med konkret verdi for samfunnet devalueres, både status- og pengemessig.

Utrygge arbeidsforhold

Klassekampens reportasje om tenketankledere som har vaskehjelp skapte debatt i vinter. Er det greit å kjøpe varer og tjenester? Er det kvinnefiendtlig å moralisere over å bruke vaskehjelp? Ja? Nei? Ok.

Og så ble vel alle enige om at det er fint å kjøpe varer og tjenester og viktig at alle har god lønn og trygge arbeidsforhold. Problemet er at det ikke stemmer. De siste årene har forskjellene økt og arbeidsforhold blitt mer utrygge. Dette vet vi. Vi har tall og forskning.

Coacher og bullshittere

Antropologen Graeber har en annen tilnærming til utviklingen. Nyttige, produktive jobber med konkret verdi for samfunnet devalueres, både status- og pengemessig. Effektivisering, nedbemanning og anbudsutsetting presser de som jobber i slike jobber til å vaske raskere, stelle flere, løfte tyngre – for mindre penger. Samtidig øker organisasjon og ledelse, blårussene og byråkratene og deres kobbel av konsulenter, coacher og bullshittere.

I denne utviklingen er det nesten mest synd på Civita-leder Kristin Clemet. Til Klassekampen kan Clemet fortelle at hun og mannen alltid har jobbet langt mer enn full uke, og videre:

– Hvis alle vi som er ansatt i tankesmier hadde lagt ned arbeidet, ville det ikke gjort så mye, men tenk om søppelkjørerne hadde gjort det samme. Tenk så fælt det hadde blitt!

Et kollektivt sår på sjelen kaller Graeber denne følelsen av at jobben du gjør egentlig er meningsløs. Hvis en søppeltømmer eller sykepleier lot være å gå på jobb, ville det fått snarlige og alvorlige konsekvenser for samfunnet. Om Clemet bare lot være, ville verden vaklet videre.

Uproduktivt arbeid

Hva gjør det med oss? Paulsen mener de fleste innser at mye det vi gjør på jobb er meningsløst, og har tall: på verdensbasis er det kun 13 prosent som oppgir å være engasjerte i jobben. – Majoriteten har sjekket ut, sier han til ETC. Hva gjør det med økonomien, å ha store deler av befolkningen gående uengasjerte rundt i uproduktivt lønnsarbeid?

Er det god markedsøkonomi å organisere arbeidslivet slik at store deler av befolkningen går uproduktive på jobb i timevis hver dag, mens de som utfører oppgaver som må utføres får stadig dårligere vilkår?

Stadig mer av manges arbeidstid fylles opp av uproduktive aktiviteter, irrelevante e-poster, meningsløse møter, surfing på Facebook og innovasjonskonferanser.

Hva er arbeid?

Fram til 70-tallet var det en klar sammenheng mellom økt produktivitet og redusert arbeidstid. Siden 70-tallet har produktiviteten mer enn doblet seg, mens arbeidstiden har holdt seg forholdsvis stabil, ifølge Paulsen. Samtidig som stadig mer av manges arbeidstid altså fylles opp av uproduktive aktiviteter, irrelevante e-poster, meningsløse møter, surfing på Facebook, innovasjonskonferanser og eksistensiell angst. Det var vel ikke sånn det skulle være?

Stiglitz var langt mindre entusiastisk på WEC konferansen i Davos i januar i år, der temaet var den fjerde industrielle revolusjon. 3D-printing, robotteknologi, kunstig intelligens og bioteknologi vil ta – eller gjøre – jobbene våre. Teknologi og effektivisering vil føre til en drastisk reduksjon i behovet for arbeidskraft framover. I prinsippet kunne dette ført til drastisk redusert arbeidstid, mener Stiglitz, men advarer i Dagbladet mot at maskinene vil jobbe for de få, og det blir småpenger igjen til resten.

Det må vi diskutere.

Vi må løfte blikket fra Agenda-leder Marte Gerhardsens hybelkaniner og snakke om den følelsen av fremmedgjøring Kristin Clemet skildrer så godt. Vi må diskutere: Hva er arbeid? Hva skal vi produsere? Hvordan skal vi organisere den produksjonen? Hvordan skal vi fordele verdiskapningen? Hva skal vi gjøre med all den ekstra tiden?