Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg leste Dagbladet i går og så en annonse for Stopp Islamiseringen av Norge.
Dette er en organisasjon der lederen har sagt at alle muslimer bør få de Allah-infiserte hjernene sine desinfisert med salmiakk. En organisasjon som tar til orde for at muslimer bør utvandre. Det er tydelig at verken islam eller de som følger denne religionen er velkomne.
Blir neste naturlige steg for Dagbladet å la Vigrid invitere til konfirmasjon eller trykke annonser for kurs i kirkebrenning hos Varg Vikenes? Kanskje la Fjordman invitere til te?
Hvor går egentlig Dagbladets grense for hvilke holdninger det er greit å reklamere for?
Ikke ulovlig, men uetisk
Jeg brukte hele dagen i går på å forsøke å forstå grunnlaget for at Dagbladet valgte å publisere SIAN-annonsen. Jeg kan ikke skjønne at det var basert på verken etiske prinsipper eller sunn fornuft.
Det provoserer og det er vanskelig å vise forståelse for avgjørelsen til avisa. Reklamen er ikke ulovlig – men etikken i det hele er ekstremt problematisk og gjør at vi lesere sitter igjen med spørsmål som jeg antar Dagbladet ikke ønsker at vi skal stille.
Da Dagbladet ble utfordret i Kulturnytt i går, la avisa seg flat hva gjelder publiseringen av «Islam Forbudt»-skiltet i annonsen. Det var en glipp i rutinene fra deres side. Men teksten og selve annonsen ville de gjerne publisere – til tross for at det å reklamere for SIAN i mine øyne er å reklamere for høyreekstremt grums.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Grunnleggende verdier
Som Dagbladet mener jeg at man skal være nøytral når man tar seg betalt for å promotere politiske budskap på annonseplass. Men det bør gå en grense ved organisasjoner som har et menneskesyn som strider mot grunnleggende verdier i landet.
Er det virkelig greit å reklamere for organisasjoner som tydelig viser at enkelte grupper i samfunnet er mindre verdt enn andre?
Det kan spørres hvor langt ytringsfriheten i Dagbladet ville strukket seg hvis det for eksempel var snakk om en annonse for et av Profetens Ummahs arrangementer. Det er nesten så jeg får lyst til å trekke noen tusenlapper opp av lommeboka bare for å teste.
Er økonomien så trang?
Det er ikke mange ukene siden det ble opprettet en gruppe på Facebook som både truet, hetset og sjikanerte Shoaib Sultan fordi de mente at det var uforenelig for en «islamist» (muslim) å lede an i barnetoget i Oslo. Arne Tumyr har sett sitt snitt til å sammenlikne Shoaib Sultan med Joseph Goebbels.
Dette er ikke en organisasjon som har gjort seg fortjent til å slippe til på annonseplass i en av landets største riksdekkende aviser. Er det virkelig så trangt med økonomien til Dagbladet at man må ta i mot absolutt alt man blir tilbudt?
Er det virkelig greit med reklame for en høyreekstrem organisasjon? En organisasjon der lederen ble kalt inn av forsvaret i saken mot Anders Behring Breivik for å vise at massemorderens ideologi langt ifra var unik, og at ideologien hans ikke var bevis på utilregnelighet.
Stopp Islamiseringen av Norge har en leder som uttalte under rettsaken mot Anders Behring Breivik at han syntes det var synd at gutten valgte å bli terrorist, han kunne blitt en utmerket og sylskarp politiker.
Om ikke Dagbladet syntes det er rimelig å si nei til sånne annonser, hvor i all verden skal de sette grensen da?
Sprer hat
Dette er ikke en debatt om ytringsfrihet. Det å kunne ytre seg fritt er en lovfestet menneskerett. Spørsmålet er om en organisasjon som sprer hat mot en religiøs minoritet burde få budskapet sitt videreformidlet i en av landets største aviser.
På Facebook har alt fra antirasister og muslimer til bestemødre reagert kraftig på reklamen. På Facebook-siden til Dagbladet truer mange lesere med boikott av avisa og er tydelig misfornøyd med avisas tilbøyelighet til å reklamere for anti-muslimske høyreekstreme.
Med eller uten «islam forbudt»-skiltet; Her reklamerer man for en organisasjon med holdninger som bryter med verdier vi holder kjært. En reklame med henvisning til SIANs hjemmeside ville fortsatt spredt organisasjones budskap, selv om det ikke hadde sett like grelt ut uten skiltet.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
En ripe i lakken
Jeg mener som de fleste andre at man skal ha en åpen og uinnskrenket debatt om både religion, kultur og innvandring – jeg mener man skal strekke seg langt for å la ytterpunktene slippe til, men et eller annet sted må det være en grense. Bruker man 5-10 minutter på å lese et par artikler på hjemmesiden til SIAN, så tror jeg de fleste av oss kan enes om at grensa her er overtrådt. Jeg hadde forstått dersom det var gråsoner eller tolkninger, men hva gjelder SIAN så legger de ingenting imellom. Der er det klar tale, og den sier sitt.
Dagbladet har fått en ripe i lakken, en av mange. Hvor mange til skal til før de mister all troverdighet?
