Det er slett ikke vanskelig å forstå at Karl Erik Harr blir fly forbanna når hans store bestillingsverk til hurtigruteskipet «Nordkapp» nå dømmes nord og ned av interiørarkitekter og tause eiere.
For det er altså slik at Hurtigruten for tiden bruker et tretalls millioner kroner for å følge interiørarkitekters oppussingsråd. Hurtigruten er i siget. De skal nå et yngre og et internasjonalt publikum. De skal forandre seg fra noe som ligner danskebåt og litt avdanka hotell-interiør, til noe mer i takt med tiden.
Lite særpreg
Det nye interiøret har fått det ytterst jålete og pretensiøse navnet «New Arctic Interior». Interiør som skal «reflektere kystlandskapet», være «naturlig, jordnært og bærekraftig», og med innslag av «bål, bølger og tang». Ispedd en dash Nansen i form av gamle ski på resepsjonsveggen.
Jeg har bare sett fotografier fra de ombygde hurtigruteskipene Kong Harald og «Polarlys», og jeg beklager, men de eneste assosiasjonene jeg fikk var Espresso House. Den internasjonale café-kjeden som sprer seg med stor fart i urbane strøk i Nord-Europa. Best kjent for å fjerne alle tilløp til lokale elementer i sine interiører og i det de serverer.
Interiørarkitektene er blitt de nye kunstdommerne. Hadde de tatt seg bryet med å se litt nærmere på de 27 bildene Karl Erik Harr har spesiallaget til hurtigruteskipet Nordkapp, ville de sett at bildene hans på storslått og hjemmekjent vis reflekterer kystlandskapet hurtigrutens passasjerer befinner seg ifra Rørvik og nordover.
Unik kunst
De ville funnet bølger malt av en mester i faget. De ville funnet storm og stille, og de ville funnet tang og tare. I tillegg historien om fiskeflåten på vei til eller fra feltet, fjelltoppene på Hamarøy, snø og refleksen av en høy sommersol.
De ville kanskje også innsett at de satt med noe eksklusivt, noe ikke andre cruiseskip kan skilte med.
Det er synd at Hurtigrutens dynamiske eiere, som i fjor kunne vise til det beste resultatet i Hurtigrutens historie, ikke ser verdien i en stedstilknyttet Karl Erik Harr når de selger sine sjøreiser til et stort internasjonalt marked.
Bildene fra nyoppussede «Kong Harald» og «Polarlys» viser skip som minner om lyse, åpne og moderne hotell – krydret med litt stølsromantikk og odde pinnestoler. På sosiale medier er Hurtigruten for øvrig omdøpt til Hytteruten.
Jeg har reist såpass mye med Hurtigruten at jeg vet at skipene trenger modernisering – både når det gjelder farger, romløsninger, måten bilder henges opp og belyses på, interiør og mat.
Jeg vet også at Karl Erik Harr ikke er interiørarkitekters favoritt. Interiørarkitekter liker gjerne komposisjoner som understreker «tidsriktige» fargevalg på sofa og tepper, og det de antar faller i smak hos flest mulig.
Karl Erik Harr
De samme interiørarkitektene vet at Petter Stordalen og Christian Ringnes aldri ville valgt Karl Erik Harr til verken å utsmykke The Thief eller Grand Hotell. Karl Erik Harr er ikke kunstelitens førstevalg. De større museene i Norge har nesten aldri stilt ham ut.
Kystkultur
Men hovedstadshotellene og museene er ikke hurtigruten. Hurtigruten er historie, hotell og frakteskute. Hurtigruten er kafé for den som skal fra Kjøllefjord til Berlevåg. Den er et flytende utsiktspunkt til vill og vakker natur i bevegelse og til raske arbeidsfolk som laster og losser på kaia.
Ut fra skipssiden løftes paller til det lokale vinmonopolet, og inn bæres en kiste som skal føre en bestefar til hjemstedets kirkegård. Hurtigruten er tett på det norske, og i dette norske er Karl Erik Harr en viktig kunstner.
Selvfølgelig var det en trist Harr som sto frem på NRK denne uka. Men av og til må også kunstnere finne seg i at arbeidet deres forkastes. Skyves til side.
Men da må skipets eiere først ha gjort sin del av jobben – med å fortelle hva som skjer og hvorfor det skjer.
Og så må de tåle en bøtte med grov kjeft fra en mann som er vant til å snakke i motvind.
Særlig når Hurtigrutens eiere er i ferd med å kvitte seg med det mest arktiske de har om bord i båtene sine.
