Da Russlands president Vladimir Putin fredag underskrev dokumentet som russerne mener formelt gjør Krimhalvøya til en del av Russland høstet han stor applaus blant sine egne.
Halvøya som Khrustsjov ga til ukrainerne i 1954, og som Jeltsin «glemte» å ta tilbake under oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, var endelig kommet «hjem». Dessuten hadde Russland igjen fått vist seg som den imperialisten både historien og selvtilliten forteller landet selv at det er. Eller som lederen for underhuset i nasjonalforsamlingen, Statsdumaen, Sergej Narysjkin så treffende oppsummerte begivenheten: «Dette er en gledens dag i Russlands historie. For første gang siden Sovjetunionens kollaps har vi ikke tapt territorium, vi har vunnet det».
Men, hvor lenge vil denne gleden vare? Når fyrverkeriet har brent ut over Kreml, applausen stilnet og hverdagen innhentet russerne igjen?
Ifølge Det europeiske råd for utenrikssaker og det Senter for øststudier i Warszawa kommer annekteringen av Krim til å koste Russland rundt 80 milliarder dollar på sikt. Det vil si drøye 30 milliarder dollar mer enn det OL i Sotsji kostet.
LES OGSÅ: «Den nye verdens(u)orden» av Ragnhild Holmås (25. mars)
Tar fra pensjonsfondet
Noen av disse kostnadene dreier seg om at regionrådet på Krim allerede sliter med et underskudd på 1 milliard dollar som må ordnes opp i med en gang. Parlamentet på Krim hadde i januar budsjettert med at de skulle få 300 millioner dollar fra Ukraina, men pengene uteblir naturlig nok nå etter løsrivelsen og det er Moskva som får regningen istedenfor.
Deretter skal Russland hvert år etter planen overføre 2,2 milliarder dollar i bistand fra den russiske statskassen, eller rettere sagt fra velferdsfondet som opprinnelig skulle ha gått til utbetaling av pensjoner. Et fond som i lang tid har slitt med underskudd. Pengene skal også tas fra budsjettene til de ulike regionene Russland består av og den første betalingen kommer fra naboregionen Krasnodar Krai som grenser til Krimhalvøya.
Men 2,2 milliarder dollar bistand i året vil ikke være nok for å dekke de forventningene innbyggerne på Krim fikk under valgkampanjen. Da ble det lovet at både offentlige lønninger og pensjoner i offentlig sektor skulle løftes opp til russisk nivå. Russiske lønninger er i gjennomsnitt 2,5 ganger høyere enn lønningene på Krim.
I tillegg vil det koste å legge om halvøyas administrasjon, økonomi og infrastruktur. For å sikre en effektiv kommunikasjon mellom Russland og halvøya snakkes det om å bygge ei bro over Kertsjstredet. I følge transportminister Maksim Sokolov vil denne investeringen koste minst 1,4 milliarder dollar. Russland må også sørge for at Krim ikke lenger er avhengig av elektrisitet- og gassleveranser fra Ukraina og vil dermed måtte komme til å bygge både kraft- og rørledninger gjennom Kertsjstredet.
Dessuten skal mellom fire og fem milliarder dollar investeres i transport og turisme, noe som sårt kan trenges ettersom rundt 70 prosent av de turistene som pleide å komme til Krim var fra Ukraina. De fleste av dem vil nok legge ferien sin et annet sted nå og turistsesongen starter allerede om en drøy måned.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Slet økonomisk før overtakelsen
Det økonomiske utgangspunktet for Russland før annekteringen av Krim var heller ikke det beste. Landet hadde allerede en avtagende vekst før Ukrainakrisa, til tross for høy oljepris. Viseøkonomiminister Sergej Beljakov innrømmet da også at det var klare tegn på at russisk økonomi var i krise og at spesielt den svake rubelen vakte bekymring.
Høyere inflasjon og kapitalflukt gjør at man regner med at den russiske veksten i 2014 vil komme på under én prosent. Sanksjonene den vestlige verden har satt inn mot Russland som følge av krisen kan også skremme vekk investorer.
Moskvabørsen gikk fredag ned tre prosent og finansminister Anton Siluanov har varslet om at Russland kan bli nødt til å avlyse det planlagte låneopptaket på 7 milliarder dollar fra utlandet, nettopp som følge av sanksjonene. Manglende lån vil føre til smertefulle kutt i det russiske statsbudsjettet.
Dessuten sliter Kreml allerede med å innfri valgløftene om å heve lønningene til politiet, militæret og ansatte i offentlig sektor. Det var blant annet disse velgergruppene som sørget for at Putin ble gjenvalgt som president i 2012.
Riktignok kommer russerne til å spare 100 millioner dollar i året på at de nå slipper å leie flåtefasilitetene på Krim. Likevel er det et stort gap mellom 100 millioner spart og 80 milliarder i nye utgifter. Et gap som den jevne russer til syvende og sist kommer til å måtte betale for. Når dét siger inn er det nok ikke så stor grunn til å skyte opp festrakettene over Kreml lenger.
