NRKs Steinar Mediaas har irritert Arbeiderparti-makta. Han har våget å påpeke noen av handlingsregelens mange svakheter. Huff da. Ap hevder stadig at dagens «handlingsregel for oljepengebruk» må være grunnmuren for en ansvarlig økonomisk politikk.
Aps statssekretær Hilde Singsaas gjentar dette i sitt forsøk på tilsvar. Hun hevder regelen begrenser pengebruken slik at inflasjonen holdes under kontroll. Samtidig utelater hun konsekvent å nevne at staten også har stor pengebruk «utenfor» handlingsregelens virkeområde – penger som ikke teller med.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
To forskjellige historier
Se på revidert statsbudsjett, som ble fremlagt forrige uke. Regjeringens offisielle historie er at de er ansvarlige og kutter oljepengebruken med 0,7 milliarder kroner innenfor handlingsregelen. De tier stille om at de samtidig øker pengebruken med over 16 milliarder utenfor handlingsregelen.
Til alt overmål bruker Singsaas selv tre eksempler som utmerket illustrerer dette:
- Singsaas skryter av at regjeringen kjøler ned boligmarkedet ved å stramme inn private bankers mulighet til å gi boliglån. Det hun ikke sier er at det i revidert statsbudsjett gis 13,6 milliarder kr mer til statlige boliglån gjennom Husbanken og Statens Pensjonskasse. Dette er penger utenfor handlingsregelen.
- Singsaas skryter av tiltakspakken for treforedlingsindustrien. Pakken er på 750 millioner kroner. Singsaas sier ikke at 2/3 av pakken (0,5 milliarder kroner) bevilges utenfor handlingsregelen. Disse pengene gis til Investinor som egenkapital. Mye tyder på at pengenes egentlige rolle er å blåse opp redningspakken, fordi Investinor allerede har cirka 2,6 milliarder kroner ubrukt, cirka 70 prosent av sin kapital. Hadde regjeringen derimot bevilget hele pakken til forskning, veiformål og/eller skattelette som bedrer bransjens konkurranseevne, ville en halv milliard kroner ekstra blitt synlig innenfor handlingsregelen. Regjeringen kunne da ikke skrytt av å bruke 0,7 milliarder mindre enn før.
- Singsaas skryter av tiltakspakken mot todeling av industrien. Hun mener det er viktig å stramme inn på aktiviteten i oljesektoren og gi skattelettelser til fastlandsindustrien. Letter man på tåkesløret ser man at skattelettelsene først kommer i 2014 mens oljeskatteøkningen i 2013 tilsvarer kun 60 millioner kroner. Det hun helt utelater er at statens direkte oljeinvesteringer økes med 2 milliarder kroner i 2013, til 30 milliarder kroner – utenfor handlingsregelen. Utfallet fra revidert budsjett er dermed ingen innstramming for oljesektoren, men tvert imot en netto økning for på 1.940 millioner kroner.
En spesiell verden
I dag skiller handlingsregelen ikke mellom forbruk og investeringer i statsbudsjettet, den skiller ikke mellom penger brukt i eller utenfor Norge. Den legger begrensninger for pengebruk i statsbudsjettet, men ikke noen begrensning for statlig tilførsel av penger til offentlige hel-/deleide selskaper.
I handlingsregelens verden skaper statens investeringer i vei og jernbane inflasjon, mens statens investeringer i oljeaktivitet gjør det ikke. Det blir angivelig norsk inflasjon om Norad bygger vindmøller i Afrika, men ikke om de bygges av Statkraft i Norge.
Med handlingsregelens godkjennelse lånes i dag oljepenger til Danmark til 1 prosent rente, mens Høyre og AP lånefinansierer norske veier til 3,5 prosent rente fra utlandet. Dette er ikke logisk. En slik hullete regel bør ikke være fundamentet for den økonomiske politikken – den må forbedres.
En viktig huskeregel
For all del, Handlingsregelen er en viktig huskeregel – vi skal bruke pengene forsiktig og langsiktig. Det er jeg enig i. Men jeg vil ha en bedre regel, som skiller mellom forbruk og investeringer. En SSB rapport nylig bekreftet at det er stort rom for flere investeringer i infrastruktur, langt utover regjeringens offisielle anslag.
Vi bør derfor ha en mer aktiv holdning til vår oljeformue. Det er forskjell på å «bruke opp penger» og investere de i fremtidig verdiskaping slik Frp ønsker.
I dag skal oljeformuen spares i utenlandske aksjer og obligasjoner. Frp vil investere litt mer av den i samfunnsøkonomisk lønnsom realkapital i Norge, slik at vi får bedre verktøy i skoler og på sykehus, bedre veier og jernbane, bedre forskningsinstitutt og universitet. Målet er å øke vår produktivitet. Vi må ikke bare telle hvor mange timer vi jobber, vi må også se hvor mye vi får gjort – altså hvor produktive vi er. Sentralbanksjefen vektla i sin årstale at Norges BNP per innbygger har stått stille de siste 5 år. Det gjør meg urolig.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Skaper en falsk trygghet
Det er ikke heldig for norsk økonomi når Ap bruker handlingsrommet fra oljefondet til å blåse opp offentlig sektor og bevilge oss flere velferdsgoder som tar folk ut av arbeidslivet, samtidig som man ser at det er knapphet på arbeidskraft i viktige næringer.
Man løser ikke problemer når man ansvarlig sparer pengene i utlandet, mens investeringer i norsk infrastruktur og kommunale tjenesteproduksjon skjer med penger lånt i utlandet.
Arbeiderpartiet vil i liten grad diskutere disse utfordringene, men blir en regelrytter som mener alt er lov så lenge man ikke bruker mer enn 4 prosent av oljefondet. Det skaper falsk trygghet.
