Hopp til innhold
Kommentar

Handlekraft vs nye planer: 0-1

I terrormeldingen forsøker regjeringen å balansere behovet for handlekraft med faren for å gå i bevilgningsfellen, skriver NRKs politiske kommentator Trine Eilertsen.

Grete Faremo og Jens Stoltenberg

Statsminister Jens Stoltenberg og justis- og beredskapsminister Grete Faremo la torsdag fram stortingsmeldinga «Terrorberedskap». Meldinga er en krevende balanseøvelse mellom bevilgninger og mer dyptgripende tiltak, skriver NRKs kommentator Trine Eilertsen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix

Mangel på risikoforståelse, manglende gjennomføringsevne og mangelfull samhandling når det smeller.

Les: Varsler 109 millioner ekstra til beredskap

Slik lød den tyngste dommen noen norsk regjering er blitt foreholdt, dommen fra 22. juli-kommisjonen.

I dag skulle regjeringen svare på utfordringene fra kommisjonen i form av en stortingsmelding om terrorberedskap. Den er en studie i krevende balansegang: behovet for rask og synlig handlekraft, mot faren for å ramle i bevilgningsfellen igjen.

Ressursmangel ikke problemet

Det var jo ikke ressursmangel 22. juli-kommisjonen først og fremst pekte på i sin rapport. Den advarte snarere mot å redusere beredskapsutfordringen til det. Den handler om noe mye større og vanskeligere: holdninger, kultur, og ledelse.

Likevel, både kommisjonen, opposisjonen og regjeringen er enige om at noen bevilgninger må til, straks. Derfor setter regjeringen av drøye 100 millioner kroner til blant annet en ny, nasjonal operasjonssentral, nettbrett til politifolk og PSTs innsats for å avverge terrorisme.

Hadde det vært mulig å bevilge seg ut av utfordringene fra kommisjonen, er det vanskelig å se for seg en regjering som ikke ville gjort nettopp det etter 22. juli.

Vi vil egentlig ikke få svar på om planen virker før ved neste krise.

Trine Eilertsen

Men fremfor å agere som verdens rikeste land, som har kroner i overflod, sier regjeringen nå at den vil være mer opptatt av hvordan ressurser brukes og organiseres.

Derfor kommer det ikke en massiv IKT-bevilgning nå, selv om alle ser behovet for bedre systemer hos særlig politiet. Derfor ligger det noen utredninger til i løypen, og derfor vil vi egentlig ikke få svar på om planen virker før ved neste krise.

Først da vil vi merke om det tunge, seige, langsiktige arbeidet med holdninger, kultur og ledelse har virket, om ressursene fant hverandre, og om kommandolinjene var tydelige.

Gjennomføringen som svikter

Alle som har vært innom en organisasjon i endring, vet at de flotte foilene om alt vi skal gjøre, og være opptatt av, er den enkleste delen av jobben.

Trine Eilertsen

Statsminister Jens Stoltenberg forteller at regjeringen er godt i gang med å endre sin holdning til og interesse for beredskap.

De har egne møter som er dedikert til temaet. De samler også alle lederne i staten til konferanser som skal øke bevisstheten og interessen for beredskap og sikkerhet.

Så langt, alt vel.

Men alle som har vært innom en organisasjon i endring, vet at de flotte foilene om alt vi skal gjøre, og være opptatt av, er den enkleste delen av jobben.

Det er gjennomføringen som krever noe av oss, og den som oftest svikter.

Jobben med å endre holdninger og kultur i det enorme systemet som beredskapssektoren utgjør, er ikke en jobb for pingler. Det er en jobb for ekstremt motiverte ledere på alle nivå, og for politikere som søker mer enn kortsiktig utspills- og budsjettvinnergevinst.

Meldingen omtaler dette viktige området i noen grad, men oppfølgingen av denne delen av arbeidet er en viktig utfordring til både presse og opposisjon. Det er mye enklere å følge opp bevilgninger, eller mangel på sådan, enn lederutviklingssystemer og kulturendringsprosjekter.

Kontroversielle tiltak på vent

Den største og tyngste endringsoppgaven finnes innenfor politiet. Her må vi vente på de mest konkrete tiltakene til politianalysen kommer i juni. Der skal vi for eksempel få svar på hva som skal gjøres med det faktum at politiets bemanningsplaner på ingen måte speiler samfunnets behov for politiressurser gjennom en uke.

Mange av de mest kontroversielle tiltakene kan bli overlevert til en ny regjering for behandling.

Trine Eilertsen

Antall politidistrikt vil bli tema, og vi må forvente flere konklusjoner som utløser debatt. Det er vanskelig – ja, kanskje rett og slett for ubehagelig – å foreslå en dramatisk reduksjon i tallet på politidistrikter rett før et stortingsvalg.

Dermed kan mange av de mest kontroversielle tiltakene bli overlevert til en ny regjering for behandling.

Det er det nok flere enn medlemmer av den sittende regjeringen som har i bakhodet når dagens melding kommenteres.