På søndag fremførte jeg et kåseri på Ytring hvor jeg kom med følgende påstand: i vår tid er ideen om idealer blitt skjøvet bort til fordel for ideen om press. I den offentlige samtalen er det blitt vanlig å omtale idealer som noe som stresser oss og forringer våre liv. Jeg brukte gutters kroppsidealer som eksempel, men kunne også vist til avisartikler som omtaler foreldres ønsker om at barna skal ta utdanning som en form for «utdanningspress» og helsemyndighetenes ammeråd som «ammepress».
Mente ikke å latterliggjøre
Spesialist i allmennmedisin og universitetslektor ved NTNU Kari Løvendahl Mogstad var blant dem som reagerte på mitt innlegg. I motsetning til meg har hun førstehånds erfaring med tenåringer som forteller om kroppspress og perfeksjonsjag. Derfor synes hun det er uheldig at jeg latterliggjør fenomenet kroppspress.
- Les Kari Løvendahl Mogstads svar til Eias kåseri: Eias sleivete diskoskasting
Så la det være helt klart: kroppspress finnes, og det var ikke min mening å latterliggjøre dem som lider under det. For mange er dette blodig alvor. NRK kunne nylig fortelle om en 16 år gammel gutt som flyttet fra Asker til Rognan i Nordland for å komme seg bort fra alt presset i Asker kommune.
Men selv om det finnes en del som sliter, tror jeg ikke at livene til de fleste unge er forsuret av kroppspress. Jeg tror det er et feilaktig inntrykk – skapt av velmenende helsepersonell og journalister.
Jeg har villet holde jenter utenfor denne debatten, og som en hvit mann som pusher 50, tenkte jeg skulle fortsette med det. Men guttene tør jeg si noe om. Derfor skal jeg konsentrere meg om dem.
Guttene sliter ikke mer enn før
Mogstad henviser i sitt innlegg til Ungdataundersøkelsen fra 2014. Den viser, ifølge Mogstad, at «mange ungdommer, særlig jenter, er misfornøyde med seg selv, og sliter mer med depressive plager enn tidligere. Guttene kommer dessverre etter».
Jeg vet ikke hvordan Mogstad har funnet ut at guttene følger etter jentenes utvikling. I et sammendrag av Ungdata 2014, står det tvert imot at «utviklingen av depressive plager over tid har vært ulik for gutter og jenter, med en økning for jenter og nedgang for gutter».
- FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter
En undersøkelse av Stavangerungdom fra 2013 viser det samme. Guttene sliter ikke mer enn før: «Vi ser ikke den samme endringene hos guttene hverken når det gjelder negativt selvbilde eller kroppsbilde», skriver Silje Hartberg og Kristinn Hegna i sin rapport. Ungdata slår fast at bare tre – 3 – prosent av guttene har et negativt selvbilde, et tall som har ligget stabilt de siste årene.
Tre av 100 tenåringsgutter er altså misfornøyde med seg selv. Med ca. 30.000 gutter i hvert årskull, betyr det at tre prosent av i alt 210.000 tenåringsgutter – omtrent 6.300 gutter – sliter med et negativt selvbilde. Mer enn nok til at Mogstad som lege og foredragsholder kan ha møtt på hundrevis av dem.
Bryr de overvektige guttene seg?
Men til tross for at det finnes relativt få gutter med dårlig selvbilde, kan det jo likevel hende at mange gutter synes det er slitsomt å sammenligne seg med bildene av de perfekte mannekroppene som strømmer mot dem fra sosiale medier. Ikke minst fordi stadig flere norske gutter er overvektige. Men hvor preget er de overvektige guttene av alle slankhetsidealene?
En studie av samtlige innbyggere i Nord-Trøndelag fylke fra 2008 konkluderte med at 27 prosent av guttene i videregående skole kunne klassifiseres som overvektige eller med fedme, nesten dobbelt så mange som på 80-tallet. Men da forskerne fra NTNU spurte de overvektige ungdommene om hva de syntes om sine egne kropper, fikk de et overraskende svar. Nærmere halvparten av de overvektige oppfattet seg nemlig ikke som tykke. Tørt kunne forskerne slå fast at «normen for hva som er passe vekt synes å ha forskjøvet seg de siste årene».
Det er jo et herlig funn! Hvis kroppen min avviker fra det legene og media har definert som normalkroppen, er det ingen grunn til fortvilelse. Da justerer jeg bare normen! Sånn tenker gutter som ikke er sårbare og nevrotiske. De lar seg ikke stresse av at de ikke ser ut som Justin Bieber eller den unge Toralv Maurstad.
Skru opp empatien, Mogstad!
«Det er aldri negativt å være empatisk Eia», skriver Mogstad i sitt innlegg. Jeg er helt enig. Gutten i Asker og alle andre som sier de opplever kles-, karakter- og kroppspress skal selvfølgelig tas på alvor. Akkurat som man må vise empati for de kvinnene som sier at de føler på et ammepress.
Men når det gjelder opplevd ammepress, burde Mogstad også skru opp empatien sin et par hakk. I et innlegg i Aftenposten i fjor skrev hun at «begrepet ammepress har omtrent blitt et mantra, og det blir sagt og nevnt så ofte at man til slutt tror og mener at det er press over alt og til enhver tid. Det er jeg ikke enig i. Det har også undersøkelser vist».
Doktor Mogstad er altså ikke enig i at det finnes noe ammepress. Det er rett og slett feil, for det har jo undersøkelser vist. Men noen kvinner opplever likevel et slikt press. Og sånn vil det fortsette å være i et samfunn hvor en del av oss er mer sensitive enn andre. Samme hvor mye Mogstad vil at sårbare kvinner som kjenner på ammepresset burde ta seg sammen og heller studere tabellene i forskningsrapportene.
Jeg er overbevist om at Mogstad gjør en strålende jobb for ungdommer som har det vanskelig. Men jeg blir ikke like overbevist av Mogstads analyse av det norske samfunn. Jeg tror ikke norske gutter lider under noe press. Jeg tror livet for de aller fleste gutter og menn i Norge i 2015 er ganske greit.
