Har polakkene det bra i Norge?
Det kommer an på hvem du sammenligner med, og hvem du spør. Noen vil si at polakker i Norge har det «godt nok», og det er jo «bare er en polakk», slik som NRK Brennpunkt viser i sin dokumentar. «Altså godt nok for en polakk som kom hit for å jobbe. Han bør ta til takke med det vi tilbyr. Liker han det ikke, kan han jo bare reise hjem.»
Rettssikkerheten i Norge er relativ
Vi i Norge liker å være best i verden i det meste. Men er vi det? Kanskje vi bare er «gode nok»? Politiet i Brennpunktprogrammet «Berre ein polakk» var selv av den oppfatning at de gjorde «god nok» etterforskning. De mente at bevisene var gode nok til å få en polsk mann dømt. Derfor tok de ut tiltale. Heldigvis tok de feil.
Mange legger ikke merke til at rettsikkerheten i Norge er relativ. Størrelsen på lommeboken, norskkunnskapene, hvordan etternavnet lyder, hudfarge og hvilket land du kommer fra, påvirker hvilken grad av rettssikkerhet du reelt kan forvente i det norske rettssystemet.
Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg.
Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Troverdigheten i rettssalen
Da jeg begynte min advokatkarriere var jeg også naiv. Jeg oppdaget imidlertid raskt at dersom jeg ikke tok mine polske klienters språkferdigheter, væremåte, kultur og kleskode i betraktning, så risikerte jeg at rettssystemet så på vedkommende som «bare en polakk». Jeg måtte ta forholdsregler, ellers kunne disse tingene farge klientenes troverdighet negativt, og gå ut over måten bevisene ble vurdert på.
Vi er alle mennesker. Vi vurderer alt og alle ut fra våre referanser, sosiale normer og vår kultur. Aktørene i rettssystemet vurderer på samme måte. Det er nok ikke til å unngå, men man må være det bevisst.
Davids kamp mot Goliat
En polsk arbeidstaker som er i retten for å fremme sine rettskrav, må som regel kommunisere gjennom tolk. Arbeidsgivere snakker norsk, og de er som regel flinke til å snakke for seg. Gjerne ikledd hvit snipp.
Det er stor klasseforskjell mellom den enkelte arbeider og bedriftslederen. Arbeidsgiver eller bedriftsleder er en profesjonell part, ofte med god økonomi. Arbeidstakere som fremmer krav ut fra sosial dumping, har ikke rett til fri rettshjelp, da dette vurderes som økonomiske krav som ikke prioriteres av det statlige rettshjelpssystemet. Det blir ofte en David mot Goliat kamp mellom partene. Og dersom «David» skulle vinne frem, slår «Goliat» ofte sitt selskap konkurs. Arbeidstakeren må ta konsekvensene.
Staten har strammet betydelig inn på Lønnsgarantiordningen. Sjansene for å få utbetalt utestående overtidstillegg, er like store som sjansene for å vinne i lotto.
Goliat vinner
Bedriftslederen derimot, han starter gjerne et nytt selskap straks, med nye arbeidstakere. De nye arbeiderne kommer oftest direkte fra Polen, fordi polakker ikke kjenner det norske systemet. Og de bør helst være uten språkkunnskaper i norsk eller engelsk. «Jo mindre språkkunnskaper, desto færre problemer» mener mange bedriftsledere. Slik går syklusen. Bedriftsledere trekker det lengste strået.
Mange mener at rettssikkerheten er god nok i Norge, men det betyr ikke at den ikke kan bli bedre. En ting er i alle fall sikkert: Rettsikkerheten er relativ.
Når man har et mål om å bli bedre, går det an å bli bedre. I Norge vil vi jo gjerne bli best i det vi gjør. Når det gjelder polakkenes rettssituasjon i Norge, er mye blitt betydelig bedre de seneste årene, men det er fortsatt forhold som skyves under teppet.
LES OGSÅ: Ingen har blitt stilt til ansvar etter dødsbrann
Bruk og kast
Forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven skal gi et mer fleksibelt arbeidsliv gjennom økt bruk av midlertidige ansettelser. Min oppfatning er at lovendringen forsterker todelingen av arbeidslivet i Norge. Polske arbeistakere tilhører de yrkesgruppene som vil bli mest utsatt.
Endringen av arbeidsmiljøloven kan bidra til å skape en bruk-og-kast mentalitet blant visse aktører i arbeidslivet. Det er fortsatt mange utenlandske arbeidstakere som vil kunne akseptere dårligere arbeids- og levevilkår her til lands enn det nordmenn aksepterer. Så lenge det er tilbud på arbeid med dårligere arbeids- og levevilkår, vil det være etterspørsel etter dette arbeidet.
En slik utvikling i lovgivningen er et skritt i feil retning, dersom målet er å forbedre spillereglene og forholdene på det norske arbeidsmarkedet. Men målet er kanskje noe annet?
