Du har sikkert sett debattinnleggene deres. De er ofte skrevet av eldre menn. Felles er at de er kritiske til det samiske. Alt fra samisk historie, samiske stedsnavn, sameflagget, samiske skilt, sameavtalen og Sametinget. Sam(m)e kan det være.
De kan riktignok stille relevante spørsmål, men mangler heller ikke konspirasjonsteorier, tynt faktagrunnlag, selektiv historielesing og generell uvilje mot at Norge fører en politikk for å berge samisk språk og kultur. Noen ganger farer de også i tospann. Nærmest som Asbjørnsen og Moe har de samlet bruddstykker av den nordnorske historien. Den elter og velter de for å framstille landsdelen mest mulig norsk. Trollet i eventyret er samen.
LES OGSÅ: «Særbehandlingen av samene er urimelig» av Jarl Hellsevik
Ikke tunge stemmer
Nå er ingen av disse skribentene tunge stemmer i samfunnsdebatten, de verken representerer eller har tyngde i fagmiljøer – snarere tvert imot. Derfor er det ingen grunn til å gjøre dem større enn de er. Kanskje er det også derfor de ofte får holde på uforstyrret. Likevel er de verdt en refleksjon.
En samisk far sa hvorfor i Nordlys’ SMS-spalte 29. september:
«Vi er mange som prøver å stimulere våre barn og unge til å ta vare på et språk og en kultur som er forsøkt utryddet. Jeg vet flere av dem blir demotivert og ikke tør bruke media for å vise hva de holder på med i frykt av hva som kan komme».
På ni måneder hadde pappaen talt opp 37 avisinnlegg bare fra én person – alle med samisk tema. Statistisk er det ett innlegg i uka. Selv om han ikke ville kneble samedebatter, minnet han oss på at ord er et mektig våpen. De rammer blindt.
SE OGSÅ: NRK-serien «Den stille kampen»
LES OGSÅ: «Norsk formynderskap over Sametinget består» av Magne Ove Varsi
Kan styrke samisk kultur
La det være sagt: Ytringsfriheten er et svært sentralt punkt i menneskerettighetene. Selv de eldgamle påstandene om samestat eller andre debattklassikere lar seg ikke stoppe ved lov. Vi bør heller ikke forsøke å gjøre det. Samtidig må hensynet og rettighetene til menneskene som direkte og indirekte utgjør debatten ivaretas. Det handler til slutt om hvilke samfunn vi vil ha, og ønsker å bygge sammen.
En saklig og konstruktiv debatt vil styrke samisk kultur. Da er vi avhengige av at påstander blir imøtegått. Bare sånn får vi en god debatt. I stedet eies samedebatten av en gjeng som ikke ønsker den. Samfunnsvitere, historikere og andre – hvor er dere?
LES OGSÅ: «Samenes krav ligner nasjonalisme» av Lasse Efskind
LES OGSÅ: «Selvsagt skal urfolk ha selvbestemmelse» av Egil Olli
Varaordføreren boikottet
Det krever også en robust samepolitikk som har legitimitet og tåler kritikk. Her har vi politikere et ansvar. Men det handler også om at samfunnet sier i fra.
Det samiske Tromsø var invitert da Sametinget signerte samarbeidsavtalen med Tromsø kommune, og både gamle og unge deltok. I iTromsø 8. oktober gjorde varaordfører Anni Skogman (Frp) det klart at hun boikottet arrangementet. Hva ville vi sagt om noen av våre øverste ledere gjorde det samme overfor en annen minoritet?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter og Facebook
De unge trenger heiarop!
For vi har garantert ikke sett den siste samedebatten. Årsaken ligger i at det samiske er skjørt og fortsatt vil trenge tiltak. Nylig leste vi at antallet samiskelever går dramatisk ned. Tallet har ikke vært så lavt siden 90-tallet. I dag er det i overkant av 2000 elever som har samisk på skolen.
Vi har ikke én samisk elev å miste. Skal de ha gode kår, trenger de også å oppleve heiarop framfor at det samiske ukentlig blir presentert som et problem og en byrde.
Denne debattarenaen har til nå i stor grad vært preget av eldre norsktalende menn. La oss også gjøre den til et sted for samisk ungdom.
