Hopp til innhold
Kronikk

Går seg vill i sin egen godhet

Per Fugellis angrep på næringslivet er fordomsfullt og minst sju tanker for kort.

Per Fugelli

Per Fugelli har hisset på seg mange med sin kronikk i Aftenposten denne uken. Kronikkforfatteren ønsker å minne professoren på at næringslivet ikke er en ond kraft og at arbeid er en bra ting.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Jeg har satt Per Fugelli svært høyt. Med sin siste kronikk i Aftenposten 5. februar har han imidlertid gått seg vill i sin egen ulne godhet.

Med fare for å bli hva han kaller en liten lort, en feig sådan, skal jeg herved komme med noen forslag til noe annet Fugelli er opptatt av, nemlig utenkte tanker. Disse tankene er selvsagt ikke utenkte per se, en hel masse mennesker har tenkt dem. Men åpenbart ikke Fugelli.

Nummer 1

Næringslivet er ikke en ond kraft i samfunnet. Næringslivet er summen av menneskers skaperkraft, arbeidsinnsats og problemløsning. Næringslivet tilbyr både produkter, opplevelser og arbeidsplasser.

Næringslivet er ikke en ond kraft i samfunnet.

Gunn Hild Lem

Visst er det noen som tjener for mye og noen som tjener for lite, visst må vi kjempe mot utnyttelse og begrense forurensing og sløsing. Det gjør da også svært mange, både på høyresiden i politikken og i næringslivet. Begge deler er nemlig fullt av mennesker som i likhet med alle andre mennesker stort sett er ganske menneskelige.

Nummer 2

Jobb er en god ting, arbeidsledighet er en dårlig ting. Jeg har selv grunnfag i idéhistorie og psykologi, og mellomfag i litteraturvitenskap. Jeg startet på hovedfag, men hoppet av da jeg så at så mange andre med hovedfag var overlykkelige over en sekretærjobb i et forlag. Jeg ble webdesigner i stedet.

Hadde jeg begynt på en mer etterspurt utdannelse med en gang, hadde jeg sluppet år med usikkerhet og trolig hatt permisjonsrettigheter da jeg fikk tvillinger.

Gunn Hild Lem

Deretter tok jeg forefallende kontorarbeid. Resepsjon, arkiv, sentralbord, rapportskriving og budsjetter og en hel del annet på midlertidige kontrakter. Etterhvert jobbet jeg meg opp til administrasjonsleder på en liten avdeling i staten. Der fikk jeg tilbud om en master i ledelse på BI. Hadde jeg begynt på en utdannelse som var mer etterspurt i utgangspunktet hadde jeg sluppet å være så usikker og frustrert som jeg var i flere år, og jeg hadde mest sannsynlig hatt permisjonsrettigheter da jeg fikk tvillinger.

At jeg for et par år side valgte å slutte i min sikre jobb og bli frilanser og forfatter igjen (med deltidsjobb) er unntaket. De fleste ønsker og trenger sikkerhet. Å utdanne unge mennesker til jobb heller enn arbeidsledighet kan faktisk gjøres av omtanke, ikke fordi man har en ond, ideologisk overbevisning om at ungdommen bør lære å svømme i stim.

Nummer 3

Jobb er en god ting, arbeidsledighet er en dårlig ting. Jeg tar denne en gang til. Denne gangen med referanse til punkt 1. Arbeiderpartiet vil ha alle i arbeid.

Skal alle arbeide i staten da?

Hvordan går det med oss en generasjon fra nå dersom vi ikke bryr oss om konkurransekraft og lønnsomhet? Er det et mål at Norge skal bli det neste Hellas? Hvor er omtanken i det?

Nummer 4

LO er også besatt av penger. Til tross for at nordmenn har det cirka best i verden mener LO stadig at det er enormt viktig at alle skal tjene mer hvert år og at det er umoralsk å kjøpe tjenester av mennesker som har det dårligere enn oss og derfor er villig til å jobbe for mindre.

Vi er alle på et nivå der vi tråkker på noen lengre nede. Ikke å innse det, er å blendes litt for lett av eget speilbilde.

Nummer 5

Det er ikke flagellater som driver med strømmen som lykkes. NHO vet dette kanskje enda bedre enn LO hvor det å kjempe sammen har hatt en høyere verdi enn det å stikke seg ut. De som lykkes i næringslivet tar sjanser, de finner på ting, tilpasser seg nye konkurransesituasjoner.

Å nedvurdere alt dette til å drive med strømmen er uvitende.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Nummer 6

Etter tre år på BI kan jeg med en viss sikkerhet si at menneskesynet på BI ikke er slik som Fugelli tror. Det var i alle fall ikke slik jeg trodde det var. På BI undervises det i tillit til medarbeidere, i kreativitet for å skape produkter kundene blir fornøyd med, det fokuserer på langsiktige relasjoner. Arbeidsplasser hvor mennesker trives og føler seg verdsatt fører til ekstra innsats. Prososial atferd, altså alt det vi gjør uten å bli betalt for fordi det er bra for fellesskapet, er et uttrykk for at mennesker har det bra, men det er også veldig lønnsomt.

Menneskesynet på BI ikke er slik som Fugelli tror. Det var i alle fall ikke slik jeg trodde det var.

Gunn Hild Lem

Det er veldig lenge siden det store skillet gikk mellom arbeidere som ble utnyttet og kapitalistene som utnyttet dem. De beste bedriftene skaper felles mål for de ansatte og ledelsen. Selvsagt er det mange næringslivstopper som håver inn alt for mange penger selv, men det skyldes mer menneskelig grådighet enn en samlet kraft med NHO i spissen som søker å overkjøre flest mulig.

Nummer 7

Også staten bestiller forskningsrapporter som presenteres dersom resultatet er ønsket og legges i en skuff dersom resultatet ikke er slik man forventet. Jeg har jobbet i staten i noen år. Vi ble ikke kraftig oppfordret til ulydighet, til å leke med tanker, til å herje med sannheten. Faktisk må jeg innrømme at jeg ikke engang føler at mine SV-velgende venner preges mer av slike tankesprang enn mine Frp-velgende venner.

Kjære dere og kjære Per Fugelli:

Verden er ikke svart-hvit!

Denne kronikken er tidligere publisert på Gunn Hild Lems blogg Arachne.