Statsråd Tine Sundtoft er med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 degradert til forvalter av en salderingspost. For klima- og miljøministerens vedkommende klargjør budsjettet først og fremst at hun har minimal innflytelse på regjeringens politikk, og at hennes politikkområde er prioritert på bånn.
Som klimaminister er det Sundtofts jobb å få ned klimagassutslippene i Norge og – som hun selv har understreket – forsterke klimaforliket. Når regjeringen tvert om planlegger at klimagassutslippene skal øke, må Sundtoft ta den politiske konsekvensen av at hun ikke får gjort jobben sin.
LES: Ber Sundtoft gå
Løftene innfris ikke
Regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 er ytterst ekspansivt. Det henter inn hele 17 milliarder ekstrakroner fra oljefondet og spanderer 8,7 milliarder i skattelette som i stor grad vil gå til økt privat forbruk. Regjeringen bruker 8 milliarder på økte oljeinvesteringer og 1,3 milliarder til å gjøre fossilbiler billigere. Men mens milliardene renner inn andre steder får Klima- og miljødepartementet kutt, i sitt lille budsjett.
For norsk natur, som klima- og miljødepartementet er alene om å skulle forsvare, inneholder ikke statsbudsjettet en eneste satsing. Men negative tiltak er det nok av. På Sundtofts naturvernbudsjett er det store kutt.
I fjorårets valgkamp og i året som har gått, har det ikke manglet på heftige miljøløfter fra regjeringen og Sundtoft selv. Statsminister Solberg leverte foreløpig årsbeste så sent som dagen før statsbudsjettet ble lagt fram. Til manges overraskelse slo hun i trontaledebatten fast at det Store Grønne Skiftet er både akutt nødvendig, og allerede i gang.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Mangel på mål
Med et slikt politisk bakteppe og i et så ekspansivt budsjett er det oppsiktsvekkende å komme så elendig ut som Sundtoft har gjort. Det mest avgjørende er likevel selve poenget med å utnevne en klima- og miljøminister: Som Sundtoft selv sier er hennes jobb å samordne regjeringens klima- og miljøpolitikk. Det er et riktig og viktig mål.
SE: Diskusjon om kronikken i Debatten
Mangel på etterprøvbare og samordnede mål har vært det aller største miljøproblemet i alle røde og blå norske statsbudsjett til nå, og er den direkte årsaken til at vedtatte mål for klimagassutslipp og naturvern ikke er nådd. Sundtoft skulle rette på dette. Og det er en oppgave som ikke engang koster penger. Men den krever politisk gjennomføringskraft.
Ingen spor av samordnet politikk
Statsbudsjettet for 2015 inneholder ikke bindende mål for store utslippssektorer som for eksempel olje, samferdsel, industri og landbruk i Norge som kan brukes til å se om tiltakene virker. Det er ikke spor av samordnet politikk.
Derimot gjør statsbudsjettet én ting klart: Norske klimagassutslipp vil øke fram 2020, med 1,7 prosent fra nivået i 2013 og 6,5 prosent fra nivået i 1990. Det er et enormt gap mellom regjeringens politikk og vedtaket i Stortingets klimaforlik om store utslippskutt i Norge innen 2020.
Samtidig har Miljødirektoratet i rapporten Klimatiltak mot 2020 og plan for videre arbeid slått fast at Klimaforlikets mål kan nås, med velkjente tiltak, hvis regjeringen virkelig vil. Tine Sundtoft er klima- og miljøminister i en regjering som har sagt 100 ganger at den vil «styrke klimaforliket». Men regjeringen har levert et budsjett som ikke vil. Derfor bør hun takke for seg.
