Hopp til innhold
Kronikk

Fremtidens bibliotek

Kristian Meisingset mener bibliotekene mislykkes i sitt viktigste oppdrag. Han tar feil.

Kristian Meisingset var en av tre forfattere som ga ut artikkelsamlingen Kultur for kulturens skyld i 2012. Et hovedtema var forfatternes savn etter økt kvalitet i norsk kultursektor. «Kulturens betydning for inkludering og utjevning av sosiale forskjeller er understreket i Kulturløftet», hevdet de.

Denne instrumentalismen, at kulturen brukes til å nå andre mål enn seg selv, kritiserte de grundig. Forfatterne ønsket å «dyrke det høyverdige og elitære fordi det er bra og viktig i seg selv».

Derfor er det påfallende morsomt å lese hvordan den samme Meisingset fyrer løs på bibliotekene i VG. Han mener de «mislykkes i den aller viktigste oppgaven: Å inkludere dem som står utenfor».

Å sikre kvalitetslitteratur for eliten er tydeligvis ingen viktig oppgave lenger,
nå er det dannelse og inkludering som er hans nye mål. Han kroner sin egen prinsipielle snuoperasjon med å slå fast at «kvalitet må underordnes leseglede» og ønsker seg mindre Dag Solstad og Per Petterson, og mer Frid Ingulstad og Margit Sandemo.

En ny tid

At Meisingset har sett lyset og oppdaget bibliotekenes kjernefunksjon er jeg glad for. Han har jo vært et hår i suppen for oss som mener at bibliotek faktisk har noe for seg. Den (tidligere) så kvalitetsbevisste Meisingset har kritisert bibliotekene for å satse for populært og glemme den smale litteraturen. Han har ment at bibliotekene tilhører «historiens skrothaug» ved flere anledninger. Men la gå, han setter bibliotekene på dagsordenen, og som biblioteksjef i Oslo setter jeg pris på det.

Meisingset har vært et hår i suppen for oss som mener at bibliotek faktisk har noe for seg.

Kristin Danielsen, bibliotekssjef i Oslo

Vi tar gledelig i mot meninger og utfordringer som får oss til å reflektere rundt vår rolle og våre tilbud. Vi er på vei inn i en ny tid for folkebiblioteket, og Deichmanske bibliotek skal være toneangivende for bibliotekets relevans i fremtiden.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

En lang liste, som skal bli lengre

Bibliotekenes rolle i samfunnet er i voldsom endring. Fra å være en kunnskapsinstitusjon som samlet og oppbevarte medier som kunne lånes ut, går vi over til å være levende kultur- og aktivitetssentre i nesten alle bydelene i Oslo. Vi går fra hovedoppgavene finne, hente og levere til å være arena for å oppleve, skape og dele. Før kom folk på biblioteket for å lære, nå kommer de for å være.

Vi er på vei inn i en ny tid for folkebiblioteket.

Kristin Danielsen, bibliotekssjef i Oslo


Mediene forandrer seg, men samfunnsoppdraget vårt er konstant: Vi skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Og vi er for alle. En av våre viktigste ambisjoner er å sikre alle Oslos borgere tilgang til informasjon og kunnskap, uavhengig av inntekt eller utdanningsnivå.

Vi er Norges største kulturinstitusjon i antall brukere. I 2012 hadde Deichmanske bibliotek 2,3 millioner besøkende, og det er svært langt til nestemann på lista i Oslo. Bruken i befolkningen er også unik. Ingen andre kulturinstitusjoner har så stor spredning i alder eller etnisk opprinnelse som biblioteket. Flere steder ser vi at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som brukere. Det er faktisk den hvite middelklassen som har råd til å kjøpe bøker selv, og er superbrukere på nett, som glimrer med sitt fravær.

Deichmanske Bibliotek

Boksamlingen på Deichmanske biblioteks hovedutlån.

Foto: Sean Hayford O'Leary (CC BY 2.0)

Et åpent bibliotek

Vi besøker helsestasjoner, barnehager og skoler. Vi arrangerer språkkaféer med norsk- og morsmålsopplæring. Vi tilbyr kurs i grunnleggende dataferdigheter. Vi har egne kurs i sosiale medier. Vi lærer kidsa spillkoding, vi huser seniorskoler, har lesebrettveileding for nybegynnere, spillkvelder, filmvisninger og forfattertreff.

Vårt favorittprosjekt Lesefrø som tilbys i flere av byens barnehager har fått ringvirkninger i språk- og kulturkompetanse vi bare kunne drømme om. Og vi åpner opp for konserter, politiske møter, debatter, informasjonsmøter og foreningskvelder. Da er det brukerne selv som fyller våre hus med innhold, og det vil vi gjerne ha mer av. Vi ønsker at Oslos borgere skal tenke på biblioteket som sitt sted.

Borgernes bibliotek

Bibliotekmeldingen for Oslo som behandles i disse dager heter nettopp Borgernes bibliotek. Det betyr, kort fortalt, at vi må lage et bibliotekkonsept som tilfredsstiller borgernes behov i samtiden.

Meisingsets rørende omtanke for «de som står utenfor» er noe hul, men jeg deler den like fullt.

Kristin Danielsen, bibliotekssjef i Oslo

Da er jeg enig med Meisingset i at vi må spørre oss «Hvordan skal vi få folk til å oppleve oss som relevante». Hvorfor trenger vi egentlig bibliotek i en digital tid?

I Deichman ser vi på biblioteket som et åpent torg. En offentlig allmenning som ikke krever inngangsbillett eller utøver kjøpepress. Der møter mellom ulike mennesker finner sted. Der all verdens visdom, erfaring og det skrevne ord i bred forstand kan utveksles fritt gjennom en uendelig offentlig samtale.

Hvorfor er kunnskap viktig? Fordi kunnskapsløshet er et dårlig alternativ. For å kunne delta aktivt i samfunnet er leseferdigheter og tilgang på god informasjon den hardeste valutaen. Den finner du på biblioteket.

Biblioteket som salderingspost

Kristian Meisingsets rørende omtanke for «de som står utenfor» er noe hul, men jeg deler den like fullt. Med filialer over mesteparten av Oslo vet vi akkurat hvor det trengs ekstra innsats for å rekruttere nye bibliotekbrukere og hvor klasseskillet i informasjonssamfunnet dessverre er for stort.

Bibliotekene har gradvis svunnet hen i et kommunalt, glemselsens slør.

Kristin Danielsen, bibliotekssjef i Oslo

Meisingset avslutter sin artikkel med et premiss for å tenke nytt i bibliotekene: Det vil kreve ressurser. Der er vi enige, Kristian og jeg. Bibliotekenes oppgaver er store, budsjettene små. Vi trenger et kraftig, økonomisk løft for å kunne ivareta samfunnsoppdraget på en skikkelig måte.

Der statlige kulturinstitusjoner har doblet sine budsjett via det rødgrønne Kulturløftet, har bibliotekene gradvis svunnet hen i et kommunalt, glemselsens slør. Årlige salderinger har vært hverdagen for de fleste folkebibliotekene i Norge. Dette står i dyp kontrast med den faktiske bruken bibliotekene kan skilte med. Meisingsets lyn-research på SSB stemmer rett og slett ikke med virkeligheten i Deichmanske bibliotek. Rommene og bøkene våre slites bokstavelig talt ut.

Pengene må følge ordene

Et kulturløft uten en biblioteksatsing er som å investere godt i kakepynt men glemme sukkerbrødet. Svært mange får sin første kulturelle erfaring på et bibliotek. Å styrke bibliotekene betyr å styrke fremtidig rekruttering av kulturell interesse, innsikt og deltagelse.

Rommene og bøkene våre slites bokstavelig talt ut.

Kristin Danielsen, bibliotekssjef i Oslo

Så varsler også Bibliotekmeldingen at det skal satses på bibliotek i årene fremover. Om pengene følger ordene vil det være en både smart og effektiv investering. Flere studier viser at kommuner som satser på bibliotek får mye igjen for hver krone.

Avkastningen vil være en by med kunnskapsrike, nysgjerrige og engasjerte borgere. Fremtidens bibliotek skaper nettverk og møtesteder i en magfoldig by, til glede for samfunnet og de som bor der.