Hopp til innhold
Kronikk

Fra ørn til værhane

Det er ikke bare Arbeiderpartiets politiske motstandere som mener partiet er vinglete og utydelige. Den oppfatningen finner vi også i deres egne rekker.

Jonas Gahr Støre under den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag.

«Ap-leder Jonas Gahr Støre framstår som uklar og vinglete på en lang rekke politikkområder. Da nytter det lite at Ap forsøker å bruke den samme kritikken mot sine motstandere», hevder stortingsrepresentant for Høyre, Henrik Asheim.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Arbeiderpartiet, den gamle ørnen i norsk politikk, mener det er et uttrykk for svakhet og usikkerhet når det påpekes av politiske motstandere at partiet vingler og partilederen fører uklar tale. I så fall er det en svakhet og usikkerhet som deles langt inn i eget parti, og av representanter for pressen.

Uklar olje- og klimapolitikk

Da Jonas Gahr Støre i juli 2014 sa at «kanskje må to tredjedeler, tre fjerdedeler, bli værende under sokkelen» skapte det en betydelig usikkerhet. VG stilte 17.08.2014 på lederplass spørsmålet «Hva mener Jonas Gahr Støre egentlig om norsk oljepolitikk?» og gav uttrykk for at det overrasket mange – VG inkludert – at han skapte «uklarhet om et så viktig spørsmål.» Som de skrev: «Når Støre blir spurt om hva han egentlig mener, klarer han ikke å svare på om dette er et linjeskift fra Aps side.»

I mars 2015 oppsummerte lederen i Oslo AUF det hele ganske konsist i Dagbladet med et innlegg hvor han skrev «Når Støre uttaler seg om klimapolitikk, sås det ofte tvil om hva han egentlig sa». Avslutningen var også et godt frempek på den synkende tilliten Gahr Støre nå opplever som statsministerkandidat: «Vi har ikke råd til dobbeltkommunikasjon. Folk ønsker ikke en statsminister som skifter politikk etter hvem han snakker med. Arbeiderpartiet, med Jonas i front, kan ikke snu kappen etter vinden.»

Støre har også skapt usikkerhet om partiets standpunkt om kontantstøtten.

Henrik Asheim

Da Ap på partiets landsmøte i 19.04.2015 vedtok en tekst om oljeutvinning refererte Bergens Tidende det slik: «I sommer skapte Jonas Gahr Støre usikkerhet om Norge burde la olje bli liggende i havbunnen av klimahensyn. I dag ryddet landsmøtet opp.»

Men det er ikke det eneste eksempelet på at Ap har snudd i oljepolitikken. Ap var først med på å pålegge elektrifisering av Utsirahøyden raskere enn regjeringen la opp til. Til slutt aksepterte de regjeringens tempoplan. Arbeiderparti-medlem og leder av LO-fagforeningen Industri Energi, Leif Sande, sa følgende om snuoperasjonen «Jeg er glad for at Arbeiderpartiet snudde, og at vi har fått en brukbar løsning med tanke på å få bygget ut dette her»

Uklar kommunepolitikk

I spørsmålet om kommunereform har Arbeiderpartiets egen ordfører i Harstad, Marianne Bremnes formulert partiets glideflukt fra egen politikk tydelig i Kommunal Rapport: «Jeg er frustrert over debatten som pågår nå. I forrige periode var Arbeiderpartiet veldig klare på ønsket om en ny kommunestruktur. Helga Pedersen sa hun ville åpne for tvang, og landsmøtet vedtok det. Jeg reagerer på at partiet har snudd midt i reformen. Ledelsen burde stå for det partiet har ment hele tiden, at det er behov for ny kommunestruktur i Norge»

Gahr Støre har også skapt usikkerhet om partiets standpunkt om kontantstøtten. Libe Rieber-Mohn, da sentralstyremedlem i Ap kommenterte det slik i Dagsavisen: «Det er veldig bra å tenke nytt. Men å videreføre kontantstøtten er et skritt i gal retning. Jeg kan ikke se noen grunn til å skape tvil om Aps standpunktet i dette spørsmålet nå». Det er altså Arbeiderpartiets egne som utrykker frustrasjon over at partiet er uklare og snur kappen etter vinden. Den samme konklusjonen er trukket av et nærmest samlet pressekorps.

Uklar asyl- og innvandringspolitikk

I spørsmålet om asyl- og innvandring har Ap ment følgende – det får være opp til leseren om det representerer stø kurs og meninger uten interne motsetningsforhold.

Kanskje er det ikke så rart at flere mener et parti som sliter med slike politiske spagater også blir litt uklare?

Henrik Asheim

Ap ba regjeringen om å stanse retur av syriske flyktninger i juni 2014.
Ap ville ikke støtte et KrF-krav om å stanse retur av syriske flyktninger i september 2015.
Ap ville ha direktefly fra Kirkenes til Kabul i november 2015
Ap var kritiske til buss fra Kirkenes til Murmansk i januar 2016.
Ap ved Trond Giske mente Listhaug presenterte innstramningsforslag som var «forsiktige», en videreføring av Stoltenberg-regjeringens politikk og mente reaksjonene på strengere krav til familiegjenforening trolig ikke var relevant den 29. desember 2015.
Ap ved Trond Giske mente forslaget om strengere krav til familiegjenforening var for strengt 01. februar 2016.
Jonas Gahr Støre rykket ut og angrep Sylvi Listhaugs retorikk – samtidig som han sa at «derfor er det viktig at vi som har ansvar på Stortinget ser mindre på retorikken og mer på innholdet» i januar 2016.

Kanskje er det ikke så rart at flere mener et parti som sliter med slike politiske spagater også blir litt uklare? VGs kommentator Fritjof Jacobsen skrev i januar 2016 at «"Mange oppfatter Solberg som trygg og fast, der Støre er usikker og vinglete."

FØLG DEBATTEN: Facebook og Twitter

Støre som tåkefyrste

Bergens Tidenes politiske redaktør Frøy Gudbrandsen skrev i januar i år at «Om velgerne ikke forstår Aps budskap så godt, er det forståelig. Partiets politikk går tilsynelatende i alle retninger.» Men uklarheten handler ifølge andre ikke bare om politiske standpunkter – også retorikk. I samme kommentar skrev Gudbrandsen «Rett nok er Jonas Gahr Støre en tåkefyrste».

Hun er ikke alene. Politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Kjetil Alstadheim har sagt det slik «Størsk er ofte ikke så lett å tolke».

Dette er ikke enkelteksempler. Som politisk redaktør i Vårt Land, Berit Aalborg, skrev i valgkampen i fjor om Gahr Støre: «En betegnelse henger ved ham: Tåkefyrste. Han omtales som uklar. De to siste ukene har de store mediehusenes dekning av hans «uklarhet» og «manglende ­debattevner» vært massiv og pågått i flere dager.»

Kommunikasjonsbyrået Geelmuyden-Kiese tildelte Støre prisen for årets tåkeprat 2015 med 34 prosent av stemmene. Som Hans Geelmuyden selv sa til Kampanje: «Jeg er overrasket over at han ikke har vunnet den tidligere, han har vært nominert hvert år siden 2013. Vi oppfatter at tåkeprat er farlig for demokratiet, og Gahr Støre snakker som en embetsmann – alltid med forbehold. Til slutt skjønner vi verken hva han eller partiet mener.»

Det er forståelig at Ap misliker at de oppfattes som vinglete og tåkete. Men i selvransakelsens navn burde de stille seg spørsmålet om det ikke er selvforskyldt.

Selvforskyldt

I politikken kan man tjene stort på å kritisere og snu kappen etter vinden i en kort periode. Men når reformene begynner å virke og i tillegg mange ser at regjeringen står støtt i stormen rundt flyktningsituasjonen og omstillingen landet står overfor, faller både AP og Støre dramatisk i tillit. Testen på lederskap er ikke hvem som kan ri stemningsbølger, men hvem som kan stå støtt i stormen. Det er det som vinner folket tillit på lang sikt.

Det er forståelig at Ap misliker at de oppfattes som vinglete og tåkete. Men i selvransakelsens navn burde de stille seg spørsmålet om det ikke er selvforskyldt.

HØR: Debatt mellom Helge André Njåstad (Frp) og Trond Giske (Ap) om Ap-vingling i : NRK Radio - Politisk kvarter - 16.02.2016