Høy forekomst av selvmord er observert blant eldre i Skandinavia og de fleste rike land over hele verden. I enkelte verdensdeler er det også en kraftig vekst i selvmord blant eldre, som i den asiatiske Stillehavsregionen, der endringer i familiestruktur kan forklare deler av bildet.
Gitt disse fakta, er det overraskende lite litteratur om forebygging av suicidal atferd sent i livet.
Føler seg usynlige
En årsak til dette kan være en holdning i samfunnet om at det er "normalt" å ha selvmordstanker i alderdommen.
Men eldre som har overlevd selvmordsforsøk forteller om dyp fortvilelse, å føle seg usynlig eller frakoblet fra andre, og om kampen for å beholde kontrollen over eget liv.
Suicidal adferd hos eldre skiller seg fra det vi ser hos yngre og middelaldrende.
Eldre er mindre tilbøyelige til å snakke om sine selvmordstanker, og selv hvis de gjør det, er det mindre sannsynlig at noen griper inn.
Dette var tydelig i en fersk norsk studie: I over halvparten av tilfellene som ble undersøkt hadde den eldre forsøkt å varsle om selvmordstanker, uten at noe ble gjort for å forebygge selvmord.
Færre forsøk, flere selvmord
Det er færre eldre enn yngre som forsøker å ta sitt eget liv, men deres første forsøk fører oftere til døden.
Eldre som legges inn på sykehus etter et selvmordsforsøk vil også ha større sannsynlighet for å dø av selvmord i framtiden.
Selvmordsraten i denne konteksten var 67 ganger høyere enn blant befolkningen ellers, ifølge en britisk studie som nylig ble publisert.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Lite fokus på de eldste
Når man skal gå igjennom hva som er publisert om selvmord blant eldre, er det viktig å se på hvem som defineres som «eldre».
I begynnelsen av forrige århundre ble alle over 50 regnet som gamle. Men ettersom gjennomsnittsalderen øker over hele verden også hvem som regnes som «de eldre» endret seg.
Dagens gerontologer ser på aldring over fire tiår, fra de unge eldre (rundt pensjonsalder) til de ekstremt gamle (over 100 år).
De fleste studier av selvmordsforebygging sent i livet fokuserer på unge eldre.
Vi oppdaget dette da vi, på oppdrag fra International Association for Suicide Prevention, så nærmere på forskningen som er gjennomført om selvmordsforebygging blant eldre.
Vi ble nødt til å sette aldersgrensen for studiene ved 60 år, og selv med en så lav aldersgrense fant vi bare 19 studier!
Lettere å hjelpe kvinnene
De fleste undersøkelsene handlet om å redusere risikofaktorer, som å gjennomføre masseundersøkelser for å avdekke depresjon, eller tiltak som å innføre telekommunikasjon for å redusere sosial isolasjon.
Bare to studier handlet om å forbedre evnen til resiliens – dette var studier innen psykoterapi som rettet seg mot en mer «positiv» aldring.
Ingen av studiene skilte mellom tiltak som ville hjelpe unge eldre bedre enn svært gamle, og få tok opp kjønnsforskjeller.
De få som vurderte forskjeller mellom kjønnene fant at tiltakene hadde bedre effekt på kvinner, noe som er en utfordring ettersom de høyeste selvmordsratene finner vi hos menn, i alle fall i vestlige land.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Alkohol og ensomhet
Så hva må vi tenke på når vi lager programmer for å hjelpe eldre suicidale menn? Dette avhenger av hvor intervensjonen skal finne sted.
I noen deler av verden, deriblant Skandinavia, er alkoholmisbruk utbredt hos eldre menn som tar sitt eget liv.
En studie fra Göteborg viste at en tredel av mennene som hadde begått selvmord hadde alkoholproblemer.
Men til dags dato har ingen intervensjonsstudier forsøkt å løse dette problemet.
Ensomhet er et annet stort tema. En dansk studie viste at eldre menn er spesielt utsatt for selvmord etter å ha mistet ektefellen, og at risikoen vedvarer i flere år.
Les også:
Vanskelig for å ta beslutninger
Eldre mennesker som er suicidale er mindre tilbøyelige til å søke eller akseptere hjelp. Dette skyldes delvis personlige egenskaper, som en manglende fleksibilitet til å akseptere hjelp fra andre, komme inn i nye rutiner, kanskje flytte til et sykehjem miljø eller akseptere hjelp i hjemmet.
Ny forskning fra USA viser at eldre som er suicidale har vanskelig for å ta beslutninger, de gjør dårligere valg enn sine jevnaldrende. Vi må ha dette i mente når vi lager tiltak for eldre slik at de ikke «faller gjennom sprekker» for eksempel etter utskrivelse fra sykehuset.
I USA har National Institute of Health forsøkt å sette bekjempelse av selvmord på forskningsagendaen. The American Association of Geriatric Psychiatry tok utfordringen, og dannet en arbeidsgruppe som skulle se på selvmord blant eldre.
Trenger flere studier
Sosiale faktorer og selvmord blant eldre ble løftet fram som et område der det trengs mer forskning.
Et annet punkt var behovet for å forstå mer om hva det betyr når en eldre person ønsker å dø. Vi må kunne skille mellom tanker som er en del av en normal aldringsprosess, og tanker som er relatert til depresjon, angst og andre former for mentale helseproblemer.
Og vi må forstå mer om hvordan eldre mennesker tenker når de vurderer selvmord. Det vil gi oss ledetråder til hvordan vi kan hjelpe til å redusere uroen og fortvilelse.
Videre må vi gjøre det klart at eldre ikke bør utelukkes fra selvmordsstudier. Vi trenger et mangfold av studier i forskjellige settinger over hele verden, for å vite hva som fungerer, for hvem og hvor.
Dette vil bidra til å redusere lidelsen og bringe livslysten tilbake hos personer som har mistet den i livets høst.
