Sosiale medier kan lokke fram det beste i oss. Men de siste ukene har Twitter og Facebook skiftet tone. Positive tweets har veket plassen for meldinger som «Er så jævlig kvalm av han #Øygard. Gå og brenn deg selv». Våre mest moderne kommunikasjonskanaler har blitt arena for gammeldags hat.
LES OGSÅ: Sosiale medier som gapestokk
Skylden for hatet er ikke de sosiale medienes alene. Mediehusenes nettredaksjoner har bygd opp systemer som gjør det mulig med stenografering og direkte publisering av alt som skjer under en norsk rettssak – så fremt den er åpen.
LES: Hva skjedde med anstendigheten?
Direkte publisering
Redaksjonene og de tekniske løsningene som mediehusene bygde opp for å håndtere 22. juli-saken, har nå forflyttet seg til Sør-Gudbrandsdal tingrett. Slik får vi tilgang til hvert ord som sies under rettsaken, kun unntatt de budskapene som stoppes av redaksjonenes selvsensur. Heksebålet tennes her. De sosiale medienes rolle er å være bensin for flammene.
Prosessen rammer ikke tiltalte alene. «#Krogvold bør holde kjeften sin utenfor rettsalen i #ordførersaken. Begynner å lure på om de er pedofile hele gjengen til #Øygard», stod det å lese på Twitter før den kjente fotografen var ferdig med sitt vitnemål.
Reguler offentligheten i rettspleien
Raseriet er en mobb verdig, og kunne ha utspilt seg bak en låve i Alabama for trekvart århundre siden. Men i Norge, i dag, på Twitter – den kanskje mest moderne og høykulturelle arenaen for kommunikasjon og opplysning vi har, endatil med sin evne til å få frem våre mest positive og livsbejaende personlighetstrekk?
Den nye mediepraksisen med direktesendinger fra norske rettssaler, og sosiale medier som henter næring fra hvert ord, gjør at myndighetene bør tenke igjennom kriteriene for offentlighet i rettspleien en gang til. Så lenge grensene mellom privat og offentlig er flytende, bør kanskje også offentlighetsprinsippet underlegges en mer trinnvis og fleksibel regulering enn i dag.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Vagt skille mellom offentlig og privat
Kanskje de sosiale medienes styrker også er dets svakheter. Sosiale medier utfordrer forståelsen av «privat» og «offentlig». Skillet ligger ett sted mellom null og 1000 følgere. Kanskje har skillet blitt så vagt også i hodene våre, etter mange års tilstedeværelse på sosiale medier, at vi ikke lenger plages av å bivåne to skjebner i Sør-Gudbrandsdal tingrett, i en sak som ikke bare er privat, men intim.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Mekanismen gjør også at mange legger ut tweets like enkelt som de slenger med leppa over lunsjbordet på jobben. I virkeligheten er forskjellen bokstavelig talt en evighet. Meldinger på nettet vil alltid være der – tilgjengelig for alle.
Knuser enkeltmennesker
Sosiale medier har gitt oss anledning og trening i å markedsføre og iscenesette oss selv. Øygard har innrømmet skypesamtaler som sjokkerte oss alle. Når vi sitter der med fingrene på tastaturet, kan det være desto vanskeligere å si sikkert hva vi innerst inne ønsker: Å ta avstand fra hans grenseløshet, eller å formidle egne bunnfaste verdier.
LES: Vågås sterke mann
Sosiale medier har en innebygd dynamikk som forsterker alt. Den ene meldingen tar den andre, man hiver seg på foregående tweet, gir den en personlig tvist og sender den tilbake, og ganske snart begynner feeden å koke. De siste årene har vist oss at denne dynamikken kan knuse regimer. Enkeltmennesker knuses mye enklere. Selv om effektene av de sosiale mediene ennå er nye, er effekten av omfattende mobbing velkjent fra alle tider. Vi vet hvor galt det kan gå.
