Hopp til innhold
Kronikk

Følg cannabispengene

Cannabis-saken er på fremmarsj i USA. Og mye av forklaringen ligger i pengene som flyter inn i valgkampen fra cannabisindustrien.

Grønne cannabisplanter

Det var ikke bare seter i senatet som valget sto om i USA denne uken. Det var også folkeavstemninger om cannabislovgivning. Her ser man et buskas av cannabisplanter.

Foto: Flickr / Edward the Bonobo (CC BY-NC-ND 2.0)

To nye stater i USA åpner nå for legalisering og avkriminalisering av cannabis. Ja-siden ventet en overlegen seier, men på tross av voldsomme kampanjebudsjetter gikk de på knepne seire og ett nederlag.

Valget i USA denne uken sto ikke bare om seter i senatet, i flere stater var det også folkeavstemninger om cannabislovgivning. Oregon og Alaska legaliserte cannabis. I Washington DC var det ikke foreslått full legalisering, men avkriminalisering av bruk og besittelse av inntil 56 gram og dyrking av seks planter. Dette ble vedtatt med rundt 70 prosent av stemmene. I Florida falt forslaget om såkalt medisinsk marihuana. Kravet var at 60 prosent stemte for, men antall ja-stemmer kom ikke fullt så høyt opp.

Ja med knappe marginer

Selvsagt er dette en seier for legaliseringsbevegelsen. Men neppe så blankt overlegen som de hadde tenkt seg. Utfra målingene i forkant ble det jevnere enn forventet. Og med forskjell i valgkampmidlene de hadde tilgjengelig kunne man ventet enda større ja-skred enn det ble. Alaska stemte for eksempel ja til legalisering av rekreasjonelt bruk med en svært knapp margin: 52 prosent stemte for, og 48 prosent mot.

Valgkampen har vært skjev, og det har vært sterke pengeinteresser involvert.

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis

Motstanden i Oregon var klart større enn ventet. Fem byer i legaliseringsstaten Colorado, blant dem Lakewood, statens femte største by, vedtok lokalt omsetningsforbud. Florida, der forslaget om tillatelse av medisinsk cannabis ble regnet som sikker seier etter at målingene viste nær 90 prosent oppslutning i sommer, sa nei. Slik ble valget en milepæl, med Florida som største stat der et slikt forslag falt i en folkeavstemning.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Cannabisindustrien som politisk aktør

Resultater i legaliseringsbevegelsens favør er ikke overraskende, gitt debatten og meningsmålingene i forkant av valget. Valgkampen har vært skjev, og det har vært sterke pengeinteresser involvert. Vi ser nå at en stadig voksende cannabisindustri begynner å bli en sterk politisk aktør, med økonomiske muskler til å påvirke. Det finnes en sterk og innovativ cannabisindustri som nå tilbyr alt fra is til tørket kjøtt med cannabis. Nylig ble det også lansert vin med cannabis. De pengesterke aktørene er selvsagt interessert i å utvide markedene til flere stater. Og de er villige til å betale for det.

En sterk cannabisindustri bidrar til en sterk cannabislobby.

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis

Actis’ amerikanske samarbeidspartner, Smart Approaches to Marijuana (SAM), melder fra valget at legaliseringstilhengene var svært godt finansiert. Forholdet var 20-1, ifølge dem. Tallet er basert på informasjon fra kampanjene selv og myndighetene. Det eneste stedet der motkreftene klarte å samle inn beløp som var i nærheten av å matche legaliseringsbevegelsen var Florida, og der falt altså forslaget som på forhånd var betraktet som «a done deal».

Det er også en sterk internasjonal legaliseringslobby som er bygd opp med støtte fra få, men rike enkeltpersoner. Rundt 680 millioner kroner har hasjlobbyistene spandert så langt. Blant dem som har investert mest er milliardæren George Soros, og den nå avdøde Peter Lewis. Ifølge Washington Post kom 68 prosent av finansieringsmidlene til den såkalte grasrotbevegelsen for hasj i Washington fra dem.

I forkant av valget om legalisering av cannabis i Colorado var andelen 67 prosent. Soros støtter også Drug Policy Alliance i USA med rundt 24 millioner kroner i året, noe som utgjør en tredjedel av budsjettet til denne lobbyorganisasjonen.

Mindre risikobevissthet, mer bruk

Studier har vist at sannsynligheten for å bruke cannabis henger sammen med hvor skadelig man mener cannabis er. Amerikanske undersøkelser har vist at endringer i risikovurdering kan forutsi endringer i bruksmønster. Når risikobevisstheten synker, så øker bruken. FNs globale narkotikarapport for 2014 peker på at redusert risikobevissthet kan være en forklaring på at cannabisbruken øker i Nord-Amerika, mens resten av verden opplever en nedgang.

I et amerikansk valg må det være lov å låne uttrykk som «money talks» og «follow the money».

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis

Såkalt «medisinsk marihuana», som har blitt kjempet fram i rundt 25 delstater, har nok bidratt betydelig til et nytt og mer aksepterende syn på cannabis i USA. Fra oppfattelsen av dette som et risikabelt narkotisk stoff til en ide om cannabis som medisin og helsebringende plante.

Men selv om cannabis kan ha positiv medisinsk effekt knyttet til for eksempel å dempe kvalme i forbindelse med kreft eller være krampedempende ved multippel sklerose, betyr det imidlertid bare at det kan være bra til medisinsk bruk, ikke at det generelt er bra for helsen å få i seg cannabis ved å røyke eller på annet vis. Nyere målinger viser at det er en bevegelse nå. Mens legaliseringsstøtten har falt med syv prosent, har motstanden økt med åtte, viser en ny meningsmåling fra Gallup. Men det er fortsatt et flertall for legalisering.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Et risikofritt rusmiddel?

En sterk cannabisindustri som igjen bidrar til en sterk cannabislobby er en viktig forklaring på fallende oppfatning av farene ved bruk av cannabis. Stoffet framstilles som et nærmest risikofritt rusmiddel som er et godt alternativ til alkohol. Cannabisindustrien ser ut til å ha lært mye av «Big Tobacco» og flere begynner nå å snakke om at vi er i ferd med å få etablert «Big cannabis».

Vi mangler gode norske uttrykk som forklarer det vi ser nå, men i omtalen av et amerikansk valg må det være lov å låne lokale uttrykk. Som «money talks» og «follow the money».