Hopp til innhold

Flyktningkrisen forandrer forutsetningene

Flyktningkrisen forandrer flere forutsetninger for norsk politikk. Og gjør at budsjetthøsten vil smerte. Det spørs bare hvor mye. For hver enkelt parti.

Pulje med flyktninger på Storskog grensestasjon, Sør-Varanger

1.100 asylsøkere har hittil i år kommet til Norge over grenseovergangen Storskog ved Kirkenes.

Foto: Kristian Sønvisen Bye / NRK

Det kan komme 23.000 asylsøkere til Norge i år. Ikke 15.000 som anslått. Neste år vil tallet trolig øke til 33.000. Det vil kunne koste opp mot 50 milliarder kroner de neste fem årene. De anslagene er langt fra sikre.

De politiske utfordringene som følge av flyktningkrisen står nå i kø. Nye økonomiske beregninger innlosjeres i telt. Nå handler det ikke bare om flyktningenes nærområder, men våre egne boområder. Om norske kommuners kapasitet og statsbudsjettets bunnlinje.

Derfor skal Erna Solbergs redegjørelse tirsdag forståes som at norsk politikk forandres for flere år. Den dramatiske økningen i antallet asylankomster setter det norske systemet på prøve. Både økonomisk og organisatorisk.

Derfor forandres budsjetthøsten

Utgangspunktet var at regjeringen og samarbeidspartiene hadde nok oljepenger og avklarte prioriteringer som skulle få skinne i budsjettet. Forhandlingene i Stortinget skulle selvsagt justere litt, men innenfor kjente og kontrollerbare rammer. Og til mindre mistenkeliggjøring av hverandre enn for ett år siden.

finanskom

Finanskomiteen skal forhandle om statsbudsjett i november.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Nå må kanskje oljepengebruken økes, skattekuttene minkes, hjertesaker droppes, og de fire partiene har igjen mye å kjempe for i budsjettforhandlingene. På den måten er forutsetningene for forhandlingene i Finanskomiteen helt annerledes nå enn regjeringens budsjettforslag er innrettet for. I det lange løp varsler regjeringen hittil uforutsette utgifter opp mot 50 milliarder kroner de neste fem årene.

Grovt sett kan forhandlerne fra Høyre, Frp, KrF og Venstre finne penger ved å ta fra:

  • Regjeringens prioriterte satsninger, som samferdsel og utdanning eller andre velferdsgoder: Dette vil smerte for regjeringspartiene. Om det smerter Høyre eller Frp mest, kommer selvsagt an på hvilket tiltak som rammes. Samtidig har de fått vist hva «de egentlig vil».
  • Regjeringens forslag til skatteopplegg: Dette vil smerte for regjeringspartiene. Samtidig har de fått vist hva «de egentlig vil».
  • Oljefondet: Regjeringen kan argumentere for at situasjonen er ekstraordinær og derfor øke bruken av oljepenger. Det vil smerte for Venstre, men også KrF, fordi de mener regjeringens oljepengebruk i utgangspunktet er for høyt.
  • Bistandsbudsjettet: Regjeringen kan flytte penger fra langsiktige bistandsprosjekter. Det vil smerte særlig for KrF, som mener hjelp til flyktninger i Norge ikke må gå på bekostning av Norges evne til å yte bistand til verdens fattige.
  • Venstre og KrFs prioriteringer: Regjeringen kan selvsagt si at støttepartienes handlingsrom for å få innfridd sine ønsker er minimalt. Enten det er snakk om barns oppvekst eller klimatiltak. Det vil i så fall smerte for de to sentrumspartiene.
  • Statsbudsjettets ymsepost: De fire partiene kan hente noen penger fra en slags "fri disponibel"-post på statsbudsjettet. Regjeringen har derimot gjort det litt vanskeligere for de fire ved å minke denne potten før forhandlingene, sammenlignet med tidligere år.

Ingen av punktene er fredet. Derfor blir det budsjettkamp om bistandskroner, oljepenger og profilsaker.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Når regjeringen peker på en motsetning mellom vår velferd og flyktningtiltak, må man forstå det på to måter, men ikke et primært ønske om en «oss mot dem»-diskusjon.

For det første vil man vise til alvoret i situasjonen. Dette er så alvorlig at vi ikke kan utelukke å kutte i vår egen velferd. Da settes diskusjonen om å ta dette fra bistandsbudsjettet eller oljefondet i en ny setting. For det andre vil regjeringen indirekte si at vi ikke må la dette utvikle seg til en «oss mot dem»-diskusjon. Kutter vi for mye i norsk velferd, vil nordmenns holdning til å ta imot flyktninger synke. Det taper det politiske Norge på.

Regjeringen vil om kort tid fremme et såkalt tilleggspunkt for Stortinget. Det vil si forslag til budsjettvedtak, hvor det mest interessante selvsagt er beregningene av utgiftene for neste år. Det vil, så langt mine kilder til nå vil anslå, beløpe seg på mellom 5 og 10 milliarder kroner - trolig i øverste del av intervallet.

Hvor tar så samarbeidspartiene pengene fra? Ingen av punktene over er fredet. Derfor blir det budsjettkamp om bistandskroner, oljepenger og profilsaker. Samtidig vil trolig ingen av postene bære hele kostnaden alene. Det blir en miks. Hvordan dette fordeles vil bli det vanskelige og viktige i forhandlingene.

Fordi forutsetningene nå er forandret.

Derfor forandres mye mer

En flyktningkrise av det omfang vi nå snakker om, ikke bare for nærområdene, Europa og verdenssamfunnet, men også for Stortinget, Norge og norske kommuner, vil på sikt handle om mye mer enn en liten budsjettforhandling i tredje etasje på Løvebakken.

Det handler om et helt mottakssystem som må sees på på nytt. En norsk asylkjede fra registreringen på Tøyen eller Storskog, via det første intervjuet til en utsendelse eller bosetting i en norsk kommune. Alle delene av denne prosessen må gjennomgås. Det er rett og slett tilpasset et annet antall asylsøkere enn det vi kommer til å se de nærmeste årene. Spesielt for enslige mindreårige asylsøkere. En krevenede og spesielt sårbar gruppe som nå kommer i stadig større grad.

MIDEAST-CRISIS/SYRIA A boy makes his way through rubble at a site hit by what activists said was a barrel bomb dropped by forces loyal to Syria's President Bashar al-Assad in the town of al-Ghariyah al-Gharbiyah in Deraa province, Syria
Foto: STRINGER / Reuters

Derfor ser vi nå for første gang et stortingsflertall for å la asylsøkere få en slags arbeidstillatelse før asylsøknaden er endelig innvilget. Derfor blir det en debatt om teltleirer og lavere standard for norske mottak. Derfor blir det også snakk om at norske ytelser ikke må være vesentlig høyere enn i andre land, slik at dét blir en selvstendig grunn til å komme til Norge fremfor andre land. At returprogrammene må intensiveres. Flere asylsøkere med avslag må raskere ut. I tillegg vil norske kommuner i enda større grad enn før sommeren måtte tåle forventninger om betydelig flere bosatte flyktninger og asylsøkere fremover. Det må finnes hjem, jobb og utdanning.

Fordi forutsetningene nå er forandret.

Erna Solbergs ledelse av landet vil heretter bli målt på en sak hun selv ikke planla.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

For Erna Solberg og hennes regjering ser vi dessuten at hennes store prosjekt, det hun vil bli målt på som leder av landet, er en sak hun selv ikke planla. Som ikke er nevnt i regjeringsplattformen. Som altså ikke handler om kommunereform, skattelette, omstilling til grønn økonomi eller et mer produktivt Norge. Slik Jens Stoltenberg fikk en finanskrise og et terrorangrep i fanget, har Erna Solberg fått en flyktningkrise. Som Norge må takle, fordi vi kan klare det. Som vi kan klare å takle, rett og slett fordi vi bare må det.

Derfor forandres verdensbildet

Som statsministeren minnet Stortinget på i dag: Syria var for bare fire år siden et ganske velfungerende land i en kaotisk region. På mellominntektsnivå, bedre levekår for kvinner og i ferd med å innfri alle FNs tusenårsmål. Det er ikke lenge siden vi var langt unna å se 720.000 registrerte asylsøkere i Europa, slik septemberstatistikken nå viser oss.

RUSSIA-UN-SYRIA-CONFLICT
Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / Afp

Nå skjelver Schengen, ikke bare på grunn av Syria, men det totale trøkket. Det snakkes om hvordan byrdene kan fordeles mindre urettferdig i Europa. EU jobber på høygir med å redde liv og å sikre yttergrenser. Samtidig vet vi at nordmenn er fremmedkrigere i nettopp Syria. At Russland flytter militært fokus fra Ukraina til Syria. At FNs sikkerhetsråd utfordres.

På den måten kan man i aller høyeste grad snakke om at forutsetningene nå er forandret.