Hopp til innhold
Kronikk

Finn en kvinne!

Over halvparten av alle mennesker er kvinner. Så hvorfor er det så få kvinnelige talere på konferanser? I dag ber kampanjen #TakkNei norske menn om å si nei til å tale hvis ikke kvinnene også inviteres.

Solvay-konferansen fysikk

Finner du kvinnen på bildet? En av de viktigste fysikkonferanser forrige århundre, Solvay-konferansen, hadde relativt få kvinnelige deltakere. (Den ene kvinnen på bildet er Marie Curie, to ganger nobelprisvinner for sitt banebrytende arbeid om radioaktivitet.)

Når var du sist på en konferanse med bare mannlige foredragsholdere? Når så du sist en TV-debatt med bare menn? Risikoen er stor for at det ikke er så lenge siden.

Midt i februar arrangerte IT-selskapet Arrow en «Inspiration Day» med 14 foredragsholdere. Alle var menn. Nordmas Max Marketing Mix hadde åtte foredragsholdere. Bare menn. I forrige uke arrangerte Den norske dataforening sin store Software-messe. 130 foredragsholdere sto på programmet. 110 foredragsholdere – 85 prosent – var menn. Neste uke arrangerer Handelshøyskolen BI Næringslivsdagene 2014. 8 av 8 navngitte foredragsholdere er menn.

Er det et problem? spør du kanskje. Er det ikke bare et uttrykk for at de beste talerne innenfor de aktuelle temaene tilfeldigvis er menn?

Vi tror ikke det. Vi tror det er uttrykk for at arrangørene av konferansene har vært lite fantasifulle når de har lett etter foredragsholdere. At de har lett innenfor sitt eget nettverk og blant dem som tradisjonelt uttaler seg i bransjen. Og da blir det et problem. Både et demokratisk problem og et lønnsomhetsproblem.

Den andre halvparten tenker også

Eksemplene vi har funnet er store bransjekonferanser innen fagfelt som markedsføring og teknologi, bransjer der kvinner er godt representert på alle nivåer. Det er konferanser der det er grunn til å tro at en stor andel av deltakerne er kvinner. Når det bare står menn på podiet, sender man et signal til alle disse kvinnene om at det bare er menn som kvalifisert til å utale seg. Det er uheldig.

Enda mer uheldig er det at samtlige konferansedeltakere går glipp av gode innspill, fordi halvparten av de mulige foredragsholderne er utelatt. Det er her lønnsomhetsperspektivet kommer inn. Hvis man ønsker at en fagkonferanse skal bidra til innovasjon og nytenkning er det jo viktig at man henter frem det beste fra alle hodene bransjen har å by på – ikke bare fra halvparten.

Er dette bare et uttrykk for at de beste talerne er menn? Vi tror ikke det.

Benja Stig Fagerland og Ingvill Bryn Rambøl, Women Sp3akers

Vi lever i et samfunn der kvinner står for halvparten av talentet og tankegodset, og ingen bransjer har råd til å la være å utnytte den halvparten når viktige temaer skal diskuteres. Kvinner er like taleføre som menn. Kvinner er like faglig dyktige som menn. Derfor er det både udemokratisk, ulønnsomt og dårlig utnyttelse av talent å arrangere fagkonferanser uten en eneste kvinnelig foredragsholder.

Når det likevel skjer er det jo et kraftig signal om at utviklingen ikke går av seg selv. Vi mener tiden er inne til å gi utviklingen et lite spark bak, eller kanskje heller et vennlig puff i riktig retning.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Takk nei til enkjønnet debatt!

Derfor lanserer vi kampanjen #TakkNei. Det er kampanje for mangfold, inspirert av den svenske kampanjen #TackaNej, som ble lansert før jul. Tre mannlige, svenske foredragsholdere var lei av å bli invitert til konferanser uten en eneste kvinne på podiet. De bestemte seg for å takke nei til å delta i større debatter og konferanser dersom det ikke var noen kvinner på programmet, og oppfordret andre foredragsholdere til å gjøre det samme. Mange svenske akademikere og samfunnsdebattanter, har signert oppropet og temaet har fått mye oppmerksomhet i sosiale medier.

Det er ikke så vanskelig å finne kvinner som kan og vil være med.

Benja Stig Fagerland og Ingvill Bryn Rambøl, Women Sp3akers

Og som sosiologen Marcin de Kaminski, en av initiativtakerne sier: «Det er ikke så ofte vi trenger å takke nei. Som regel løser det seg ved at arrangøren kommer tilbake med et kvinnenavn eller to på listen, slik at vi kan takke ja likevel.» Nettopp – det er ikke så vanskelig å finne kvinner som kan og vil være med, bare man får en liten påminnelse om å lete også blant den halvdelen av befolkningen.

Stans kvoteringen

Og til dere som sier dere er imot «kvotering av kvinner» enten det er i styrerom eller på konferansescener, sier vi at dette ikke handler om å kvotere inn kvinner. Det handler om å slutte å kvotere inn menn. Det handler om å ta i bruk hele talentmassen når man leter etter nye stemmer. Til dere som sier at det er vanskelig å finne kvinner som kan og vil bidra sier vi: Spør en kvinne om hjelp! Kvinner har bedre nettverk blant kvinner, og vet kanskje bedre hvordan de skal spørre for å få et ja. Vårt mål er at #TakkNei-kampanjen skal snus til TakkJa: Ja til flere kvinnelige konferanse- og debattdeltakere og ja til mangfoldige og nytenkende stemmer.

Dette handler ikke om å kvotere inn kvinner. Det handler om å slutte å kvotere inn menn.

Benja Stig Fagerland og Ingvill Bryn Rambøl, Women Sp3akers

At kvinner er til stede på alle samfunnets arenaer, er ikke en politisk idé – det er en naturtilstand. Men av og til trenger også naturen litt hjelp.

Les mer om kampanjen her: womensp3akers.com/takknei.