Hopp til innhold
Replikk

Fakta taler for fjorden

Det er ingen mangel på faglige argumenter mot gruvedumping i Førdefjorden.

Førdefjorden ved Vevring

«Jeg er redd for at miljøbevegelsen har havnet i fella av flokkmentalitet», skrev Sindre T. Westgård på Ytring. «Westgård har ikke blitt overbevist nå han har lett etter gode argumenter mot Førdefjord-prosjektet hittil. Kanskje leter han på feil sted?» spør Une Aina Bastholm i denne replikken. Bildet viser Førdefjorden ved Vevring.

Foto: Vidar Gudvangen / NRK

Kronikkforfatter Sindre T. Westgård er miljøengasjert, førskolelærer og aksjeeier i Nordic Mining. Selskapets som vil dumpe 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden har gode hensikter, mener han i kronikken «Fjordperspektiver».

Dessverre er det ikke Westgård eller Nordic Mining miljøbevegelsen er mot, men et gruvedeponi som vil få store konsekvenser for lokalt næringsliv og artsmangfold i fjorden, deriblant truede arter. Da betyr gode intensjoner lite.

Faglige advarsler

Westgård har ikke blitt overbevist nå han har lett etter gode argumenter mot Førdefjord-prosjektet hittil. Kanskje leter han på feil sted? I alle fall kommenterer han ikke selv de faglige argumentene, men debatten om dem.

Det er ikke miljøbevegelsen som har kartlagt rødlistearter som elvemusling, ål, blålange, pigghå, og oter i Førdefjorden. Det er Havforskningsinstituttet. Ål er totalfredet i Norge. I tillegg regnes fjorden som nasjonal laksefjord siden 2007, på grunn av laksebestanden i elvene Nausta og Jølstra som munner ut i fjorden. Tap av arter er den største miljøkatastrofen de siste hundre årene.

Rutil, mineralet som skal utvinnes, er ikke noe verden skriker etter i dag, og miljøbidraget til prosjektet er høyst uklart.

Både Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet har uttalt at det ikke er forsvarlig å dumpe gruveavfallet i Førdefjorden, og det pekes på store mangler i konsekvensutredningen.

Forskningsmiljøet ved Universitetet i Bergen har i tillegg kommet med kritikk mot strømmålingene som har ligget til grunn for utslippstillatelsen fra regjeringen. En rapport fra NMBU viser at konsekvensanalysen undervurderer miljørisikoen, at avfallsmassene kan spre seg mye mer enn antatt.

Lønnsomheten er tvilsom

Westgård antyder at gruveprosjektet på Engebøfjell er bidrag til det grønne skiftet, men sier ikke hvorfor eller hvordan. Rutil, mineralet som skal utvinnes, er ikke noe verden skriker etter i dag, og miljøbidraget til prosjektet er høyst uklart. Den samfunnsøkonomiske nytten er også tvilsom i seg selv. Rutil har i dag har lave priser på verdensmarkedet.

Westgård mener Nordic Mining fremmer viktig teknologiutvikling, men ny teknologi kan testes industrielt på prosjekter som er bærekraftige, og er ikke noe argument for gruvedumping i Førdefjorden.

Rutil, mineralet som skal utvinnes, er ikke noe verden skriker etter i dag, og miljøbidraget til prosjektet er høyst uklart.

Verdien av levende lokalsamfunn, lokale arbeidsplasser som lever av fjorden, matproduksjonen i området og Norges ansvar for å stanse tap av biologisk mangfold, er også vanskelig å beregne i kroner og øre. Men det har ikke desto mindre økonomisk verdi.

Samlingen om fjorden øker

Sjelden har Norge sett så sterk allianse mellom miljøorganisasjoner og lokalbefolkning som i Førdefjord-saken. Flere og flere reagerer på at generasjoner med arbeid og kunnskap overkjøres til fordel for usikre og kortsiktige økonomiske beregninger fra et Aker Brygge-basert gruveselskap med tre ansatte, og deres aksjonærer.

Sjelden har Norge sett så sterk allianse mellom miljøorganisasjoner og lokalbefolkning som i Førdefjord-saken.

Førdefjorden handler ikke om «fjordmiljø mot globalt miljø og næring», som Westgård antar. Den handler om fjordmiljø, nasjonalt ansvar for artsmangfold, mange hundre år med lokal næring og levende kulturhistorie mot kortsiktig inntjening til noen få.

Ja, vi skal fortsette å ha gruvedrift i Norge. Men den må være bærekraftig.