I slutten av juni annonserte Facebook at de vil samle inn mer informasjon om våre vaner på nettet, også når vi ikke er på Facebook. Metoden de bruker er vanskelig å reservere seg mot og det er vanskelig å finne ut hvilken informasjon som samles inn og hva som skjer med den. Formålet er ifølge Facebook å gi brukerne mer treffende annonser.
Denne datainnsamlingen er problematisk på flere måter.
- Vi er ofte ikke klar over, eller har ikke gitt aktivt, informert samtykke til at innsamlingen skjer.
- Endringene gjør det enda vanskeligere å beskytte seg mot slik overvåking.
- Det er vanskelig å finne ut hvilken informasjon som samles inn.
- Vi har ikke kontroll over hva som skjer med brukerhistorikken vår, for eksempel om den videreselges til tredjeaktører i en eller annen form.
Livet utenfor Facebook registreres
Med den nye metoden Facebook ønsker å innføre kan de bygge en enda mer detaljert profil om hvem du er, basert på nettsider du besøker. Sporingen foregår på tusenvis av nettsteder, uavhengig av om du bruker mobil eller PC. Facebook deler mye av denne informasjonen med kommersielle selskaper de samarbeider med.
Da Facebook prøvde å gjøre liknende datainnsamling i 2007 med «Beacon»-programmet, fikk de stor motstand. Over 50.000 brukere undertegnet en underskriftskampanje mot programmet, og Facebook fikk et gruppesøksmål mot seg. Facebook avviklet programmet og beklaget offentlig. Nå har Facebook gått tilbake og gjeninnført et tilsvarende program.
Facebook kjøper også informasjon om amerikanske brukere fra selskaper som samler inn og sammenstiller enorme mengder forbrukerdata, for eksempel fra medlemskortene til matbutikker og flyselskaper. Slik kan Facebook vise reklame basert på interesser og vaner du ikke avslører på nett. Denne måten å samle inn informasjon om enkeltpersoner på er ulovlig i Norge, men likevel vil informasjon om nordmenns vaner sannsynligvis ha funnet veien inn i disse databasene.
Facebook gir deg en illusjon om å ha større kontroll over persondata enn du faktisk har ved å gi deg muligheten til å skjule annonser basert på data samlet inn utenfor Facebook. Problemet med dette er at dataene blir samlet inn uavhengig av hva innstillingene dine er. Facebook vil fortsette å bygge en personlighets- og interesseprofil på deg, men nå ser du ikke lenger effekten av datainnsamlingen.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Du kan ikke beskytte deg mot datahøsting
Forbrukerrådet klaget i 2010 inn Facebook for Datatilsynet på grunn av brudd på personopplysningsloven. Den gangen var kjernen i klagen at Facebook delte persondata med tredjeparter som ikke opplyste brukere om hva disse opplysningene ble brukt til eller hvor lenge den ble lagret.
Dessverre har ikke situasjonen blitt bedre. Facebook deler stadig sensitiv informasjon med tredjeparter uten å opplyse om hva dette brukes til. Dette er trolig et brudd på norske og europeiske personvernregler, samt forpliktelser som Facebook selv har samtykket til i USA.
På bakgrunn av dette sendte Forbrukerrådet, sammen med våre europeiske og amerikanske partnerorganisasjoner i forrige uke et brev til amerikanske og europeiske myndigheter og ba dem begrense mulighetene Facebook og andre digitale aktører har til å samle inn folks private informasjon.
I brevet påpeker vi at Facebook har et tett samarbeid med flere datainnsamlingsselskaper, selskaper som er ukjente for folk flest, men som samler inn enorme mengder data om forbrukere i hele verden. Ett av disse selskapene, Acxiom, hevder å ha i gjennomsnitt 1.500 datapunkt om over 500 millioner forbrukere. Dette er data som samles inn fra et stort nettverk av selskaper, og som blir kjøpt av Facebook.
Flytter på grensene
Dessverre er det vanskelig å beskytte seg mot slik overvåking. Å surfe i privat modus eller bruke nettlesertillegg, som blokkerer overvåking er gode løsninger, men krever mye av brukeren. Derfor jobber vi med forbrukerorganisasjoner i EU og USA for at myndighetene får på plass et bedre lovverk som sikrer et mer personvernvennlig internett.
Facebook har hele tiden flyttet grensen for hvilken informasjon de samler inn om brukerne sine, samtidig som ingen andre plattformer i dag kan erstatte eller gi Facebook konkurranse. Derfor er det ekstra viktig at myndighetene og forbrukerne stiller klare krav til hva som er rett og rimelig – og ikke minst at personvernet også gjelder for Facebook.
