I likhet med Norge er det et land med liten befolkning og rikelig med naturressurser. Folket er nå klar for å fjerne en svært mislikt leder, som med sin politikk i flere år har bremset den økonomiske veksten. Deretter er landet klar for å bruke sin oljerikdom til å bygge et sosialdemokratisk nirvana – et sørligere Norge. Omtrent slik lød de mest vidløftige spekulasjonene om Libya i august 2011, mens opprørere sirklet inn landets flyktende leder, Muammar al-Gaddafi.
Tre år senere er det fortsatt Norge som er eventyret, men nå er det Skottland som står for drømmingen. Tegneserieskurken denne gang er den britiske statsministeren David Cameron. Han er Tory-trollet som skotske velgere vil kunne drepe når de går til stemmeurnene 18. september for å bestemme om de vil avslutte 300 år med union.
MER OM AVSTEMMINGEN: NRKs samleside
Mulig bonus
Det har ikke vært et tema i valgkampen, men det er et faktum at noen skotter vil ha uavhengighet simpelthen fordi de avskyr engelskmenn. Cameron er akkurat den typen rik, sossete, verdensfjern engelskmann de særlig misliker.
I tillegg vil det være en bonus at en stemme for uavhengighet ville bety at Camerons englandsfokuserte Conservative Party ikke ville blitt en del av det nye Skotland, som – hevder de som kjemper for uavhengighet – vil få en høyere levestandard, ingen nye skatter, bedre offentlige tjenester og et nytt, norsk-lignende oljefond.
LES OGSÅ: - Skottene vil vende seg mot Norden
Beundrende blikk nordover
Alex Salmond, lederen for Scottish National Party (SNP), framstår som den potensielle Askeladden i dette eventyret fra det skotske høylandet. Men det som sprekker i sola her, er Salmonds egne løfter.
Hans kampanje har vært preget av beundrende blikk nordover, og fantasien som sier at et uavhengig Skottland raskt ville blitt et skandinavia-lignende sosialdemokrati. Han lover at Skottland skal beholde det britiske pundet og være med i en valutaunion med resten av Storbritannia, selv om alle de tre største partiene i parlamentet har vært tydelige på at en slik løsning er utelukket.
De offentlige utgiftene i Skottland er allerede betydelig høyere enn i resten av Storbritannia, og skatteinntektene lavere. Men Salmond har lovet at skottene vil få et samfunn med økonomisk vekst og rettferdighet, der folk har mer penger til overs og kan nyte godt av bedre offentlige tjenester.
Den respekterte økonomi-tenketanken The Institute of Fiscal Studies mener at bare det å holde hodet over vannet, ville krevd høyere skatter eller harde kutt i offentlige tjenester. Et eget oljefond er det bare å glemme, et uavhengig Skottland ville trenge alle pengene fra nordsjøoljen bare for å holde statsbudsjettet fra å gå i minus.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Norge kunne trengt noen skotter
Å late som om Skottland kan være det nye Norge er en like stor villfarelse som å late som om Skottland er det nye Libya. Skottland er ingen av de andre landene, og det er en veldig god grunn til det: Skottland er fullt av skotter.
SVAR TIL DENNE KRONIKKEN: Det er et skotsk eventyr
Det er ikke en negativ ting. Det er nesten bare bra. Gudene vet at Norge kunne trengt et par millioner skotter. Morsomme, oppfinnsomme og skeptiske til autoriteter – de fleste land i verden hadde hatt godt av flere slike. Men de får dem ikke. Skotlands sjalusi holder dem hjemme. Det er de som gjør Skottland skotsk.
Det funker også andre veien. Skottland kunne aldri blitt Norge, for det har ikke nok nordmenn. Island kan kanskje tro at de har det, men det er egentlig bare ett land med nok nordmenn til å være Norge. Og det er Norge.
Hva er egentlig poenget?
Norge har, på godt og vondt, en mer kollektiv sosialkontrakt enn de mer individualistiske naboene i vest. I Storbritannia har vi ikke engang et ord for dugnad. Det krever et veldig unorsk nivå av ønsketenkning for å tro at skotsk olje på et eller annet vis kunne bli gåsa som legger et norgesformet gullegg.
Det uavhengige Office of Budget Responsibilty (OBR) anslår at skatteinntektene fra nordsjøoljen vil være på £2,9 milliarder i 2016 – 2017. Den SNP-styrte skotske ledelsen antar at inntektene vil være på £6.9 milliarder.
I et land som tror – trass alle bevis på det motsatte – at det ikke har råd til å være verter for vinter-OL i 2022, er det vanskelig å se for seg en norsk regjering, eller noen nordmann i det hele tatt, som kunne komme med slike ville prognoser for oljeinntektene.
Når alt kommer til alt, er ikke Skottland Norge. Det ligger en mørk ironi bak det skotske ønsket om å få det slik. Norge er et av de mest anglofile landene i verden. Vår musikk, våre TV-program, våre band og vår fotball – nordmenn elsker det, alt sammen.
Og det er problemet. Hvis det å være mer som Norge betyr å være mer glad i England, hva er da poenget med å forlate unionen?
