Endelig skal også likekjønnet kjærlighet feires i Den norske kirke. Det er gledelig at selv de biskopene som er motstandere av kirkelig vigsel av likekjønnede par, nå åpner opp for at det kan skje. Men det må ikke gjøres på en måte som kan gi inntrykk av at en likekjønnet vigsel er noe kvalitativt «annet» enn en vigsel mellom ulikekjønnede par. Derfor er det best med én liturgi for alle, med valgmuligheter som tar høyde for ulike situasjoner og syn.
Uenighet i syn på ekteskapet er ikke i seg selv truende for kirkelig enhet og samhold. Vi må respektere at vi ikke blir enige om alt, og gi rom for det.
Urimelig ekskluderende praksis er derimot ikke til å leve med i en kirke som fremmer nestekjærlighet og alles likeverd.
Derfor var det avgjørende å få gjennomslag for en praksis som er i samsvar med det syn som stadig flere deler: at ulikekjønnet og likekjønnet kjærlighet er likeverdige, og gir samme grunn til feiring i kirkens rom. Oppslutningen om Åpen folkekirke ved valget viste solid støtte for dette.
Langvarig kamp
Det har vært en lang vei fram. Vi fører videre den kampen som mange andre, kjente og ukjente, har kjempet i lange og tunge tiår. Særlig de blant oss som er LHBT-personer i og utenfor kirken har båret mye.
Dagen må komme da kirken også vil be om tilgivelse for den urett som har blitt begått i dens navn mot homofile og lesbiske, slik den har gjort det mot andre grupper som har fått kjenne dette på kroppen.
Derfor er det all grunn til å lytte til Kim Friele og Halvor Moxnes når de, midt i gleden over at likekjønnet vigsel kommer som ordinær ordning i Den norske kirken, hever stemmene i en advarsel: Dette må ikke gjøres på en måte som åpner for ny og fortsatt diskriminering.
Følg debatten: NRKDebatt på Facebook
Likeverdige ekteskap
I kirken kan det bare finnes ett ekteskap. Når biskopene i sin enstemmige uttalelseanbefaler at «det i tillegg til dagens liturgier for ekteskap (…) mellom kvinne og mann, må utarbeides tilsvarende liturgier (…) for ekteskapsinngåelse mellom likekjønnede», kan ikke «ekteskap» ha ulik betydning i første og siste del av setningen.
I kirken finnes mange variasjoner mellom og innen liturgiene. Det finnes for eksempel egne liturgier for nattverd på institusjon og gravferd på havet. Og innen dagens liturgi for gravferd finnes ulike varianter, som også åpner for ulike teologiske forståelser.
Liturgiene må gi rom for den konkrete situasjon. Kirkens oppgave er å gjøre evangeliet nært og gjeldende i alle livets forhold. Da er det ikke hensiktsmessig med låste former.
En felles liturgi
Men det er avgjørende at variasjoner ikke uttrykker gradsbestemmelse eller forbehold. Uttalelser fra konservativ fløy har derfor gitt større grunn til å lese bispevedtakets punkt om "tilleggsliturgier" med skepsis.
Åpen folkekirke vil derfor arbeide for at den liturgiske ordningen som skal til for at likekjønnet vigsel kan feires med juridisk gyldighet i kirken i utgangspunktet er en felles liturgi, med gode variasjonsmuligheter når det gjelder valg av tekster, bønner og symbolske uttrykk. Disse variasjonene innen en felles liturgi vil også åpne for ulike teologiske syn.
Dette innlegget er en replikk til kronikken « Likestilt- men bare nesten » Av Kim Friele og Halvor Moxnes, publisert på Ytring 5.november.
