«Jeg skal på vakt!» sier leger.
Vaktarbeid er ansett som det mest belastende med legeyrket. Du er ansvarlig for alle eksterne og interne henvendelser, og må vurdere pasienter som kommer inn til mottaket. Du er ansvarlig på kveld og natt, og ofte den første som må løpe til om akutte situasjoner oppstår. Tempoet i mange akuttmottak gir også lite tid til matpauser og hvile. Å gå i vakt innebærer ikke sjelden å jobbe inntil 19 timer i strekk, og ikke sove på 24 timer.
Gravide leger har frem til nå hatt rett til slippe vakter de siste tre månedene av svangerskapet. Det har vært en kollektiv forståelse for at vaktarbeid ikke er forenelig med å snart skulle føde. Derfor er det bekymringsfullt at Legeforeningen før jul tapte en sak i Arbeidsretten som fratar gravide leger retten til vaktfritak siste trimester. Dette er et klart tilbakesteg for gravide leger, men også for likestillingen generelt. Er dette starten på en innstramming av gravides rettigheter?
Noe vi må vokte
Sjenerøse ordninger omkring svangerskap og fødsel er et positivt trekk ved det norske samfunnet, og gir oss et av de høyeste fødselstallene blant industrialiserte land. Det er et viktig symbol, og noe vi må vokte. Blant folk flest er det også en generell forståelse for at slike ordninger har en verdi. Ingen ville presset en høygravid fangevokter eller ambulansesjåfør til å jobbe nattevakter.
Vi vet at stress kan skade et foster. Man føler seg åpenbart mer utsatt både psykisk og fysisk når man er i arbeid med stor mage. Noen arbeidsoppgaver blir vanskeligere, andre umulige. En høygravid skal for eksempel ikke utsettes for røntgenstråling. Det gjør det vanskelig for en gravid kvinnelig ortoped å operere bruddskader. Ansvaret for tilrettelegging bør ligger hos arbeidsgiver. Dette gjøres i alle andre deler av arbeidslivet, og bør også gjelde sykehusene.
Pasientsikkerheten vil også kunne settes på spill når gravide legger presses til vaktarbeid. En gravid gynekolog med bekkensmerter vil ikke kunne løpe like raskt til et akutt keisersnitt som en gravid lege uten plager. For henne er det kanskje best å sitte på poliklinikken de siste ukene av svangerskapet, og føle at hun har loven i ryggen.
Hva blir resultatet?
Legeforeningen sitter på flere eksempler der avdelingsledere kommer med direkte oppfordringer til ansatte om å sykemelde seg heller enn å få tilpasset arbeidet. Derfor er vi ganske sikre på at resultatet av arbeidsrettsdommen vil bli en økning i antall sykmeldinger.
Å sykmelde en gravid lege er tross alt det enkleste og billigste for arbeidsplassen. Tilrettelegging for en lege med tilpasningsbehov krever en innsats fra lokale ledere, og en viss grad av oppfølging. Hvorfor ty til slikt når kvinnen heller kan være hjemme og staten tar regningen?
Dette er åpenbart ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi vet at de fleste gravide vil jobbe så lenge kroppen tillater det. I et arbeidsmarked med hard konkurranse vil det i tillegg være fordelaktig å være den som klarer å stå lengst i vaktarbeid. «Du klarer vel noen nattevakter til – du ser jo ut til å være i god form du!». Ja vel tenker du, og biter tennene sammen. Du vet at avdelingssjefen har mottatt 56 søknader til avdelingenes utlyste faste stilling.
Et annet aspekt er progresjonen i utdanningsløpet til gravide leger. En sykmelding vil medføre at dato for fullført tjeneste blir forskjøvet tilsvarende lengde som sykmeldingen varer. Mannlige og ikke-gravide kvinnelige kolleger vil med andre ord få mulighet til å gjennomføre på kortere tid, og få lengre ansiennitet. Dette er ikke likestilling anno 2016!
Norge er et moderne land, og vi kan ikke tillate et lovverk der kvinner i utsatte yrker må jobbe slik at det utgjør en risiko for mor og barn. Pinlig nok – tilrettelegging for gravide er likestillingstiltak vi pålegger land vi gir bistand til. Med dommen før jul fremstår staten som usolidarisk, og med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter som en versting innen likestilling. I den forbindelse er det verdt å merke seg at Spekter-leder Anne-Kari Bratten i mai uttalte at «vi trenger å styrke kvinners tilknytning til arbeidslivet». Taler hun med to tunger?
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter og Facebook
Tilrettelegging beste løsning
Fysisk og psykisk stress som kan tenkes å medføre skade på mor og barn er en naturlig del av vakter på sykehus, og bør derfor unngås på slutten av svangerskapet. Videreformidling av dagens ordning med vaktfrihet gir mulighet til valg for den gravide, men også for forutsigbarhet for arbeidsgiveren. Dette åpner for dialog for tilrettelegging og beste løsning i plenum.
Det blir nå mindre attraktivt for kvinnelige sykehusleger å bære fram et barn. Alle gravide leger bør ha muligheten for vaktfritak siste trimester, uten at dette tar av sykemeldingsdager eller går ut over progresjon i spesialiseringen. Anniken Haugli er nyansatt Arbeidsminister, og spørsmålet er om hun kan leve med en slik dom, eller om hun kommer til å ta tak i denne saken.
