«En historisk satsning på Tøyen (…) til det beste for innbyggerne på Tøyen» ble vi fortalt 28. Mai i fjor da SV og byrådspartiene (H, KrF og V) lanserte deres avtale om å flytte Munch-museet fra Tøyen til Bjørvika – ja, og så satse på Tøyen da.
Representerer den inngåtte avtalen og den påfølgende politiske styringen det siste året en nysatsing på Tøyen, til det beste for de som bor på Tøyen? Jeg har mine tvil, av flere grunner.
HØR OGSÅ: Radiodokumentar om Tøyenløftet
Tøyen lik i hundre år
Etter min oppfatning handler Tøyens utfordringer i stor grad om levekår. Hvert tredje barn på Tøyen vokser opp i fattigdom og hver fjerde familie mottar sosialstøtte. Bydel Gamle Oslo utgjør cirka sju prosent av Oslos befolkning og har 1.809 kommunale boliger. Tøyen alene har 600 av disse. I bydelene Nordstrand, Ullern, Frogner, Nordre og Vestre Aker bor det mer enn fem ganger så mange som i bydel Gamle Oslo. Likevel har de samlet 315 kommunale boliger færre enn Gamle Oslo alene.
På toppen av dette kommer en høy konsentrasjon av institusjonstilbud til byens vanskeligstilte (rus, psykiatri, bostedsløse) på Tøyen og i Gamle Oslo. Som Don Martin rapper det «Tøyen har vært Tøyen lik i hundre år / det e’kke snakk om farge, men om fattigdom og levekår».
Punktene i avtalen som omhandler Tøyen er i hovedsak fysiske tiltak: opprustning av Tøyen-senteret og T-banestasjonen, badeland, friluftscene, Vitensenter og stenging av Finnmarksgata. Hvordan vil nyoppusset T-banestasjon og badeland med betalt adgang bedre Tøyen-beboernes levekår?
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Mye gammelt nytt
Flere av avtalepunktene er planer og tiltak som har ligget på blokka lenge. For eksempel kunne en allerede 5. Juni 2012 – ett år før lanseringen av Tøyen-avtalen – lese i Aften at byrådet planla flere store badeanlegg i Oslo, hvorav et stort badeanlegg på Tøyen.
Flere av avtalepunktene var også vage og heftet med usikkerhet om de ville bli realisert. For eksempel vet vi nå at en samlokalisering av det planlagte Vitensenteret med Teknisk museum – som det stod om i avtalen – er utelukket.
Kulturdepartementet har i to omganger (før og etter regjeringsskifte) signalisert at samlokalisering er uaktuelt. Hvorvidt det blir stenging av Finnmarksgata og hva et nytt Vitensenter rent faktisk vil innebære er foreløpig svært uklart. Det som var klart i avtalen, hva lokalisering angår, var at Munch-museet skal vekk fra Tøyen og ned til Bjørvika.
Men avtalen inneholdt også punkter som rettet seg mer direkte mot beboerne. Tøyen skole skal bli en kulturstasjon, kommunale boliger på Tøyensenteret skulle flyttes annetsteds og et femårig områdeprogram skulle gi bydelen 25 millioner kroner årlig til å bedre levekårene på Tøyen. Det er vel og bra.
Kutter i budsjettene
Men her er det verdt å se ting i et litt større perspektiv. Byrådet har tidligere bevilget 130 millioner kroner til å lage OL-søknad. Sist høst kuttet byrådet i bydel Gamle Oslos budsjett med cirka 21 millioner kroner. Det er kun fire millioner kroner mindre enn byrådet noen måneder tidligere bevilget til bydelens områdeprogram. Litt av årets områdemidler har bydelen gitt til det lokale biblioteket så det kan ha utvidet åpningstid på torsdager. Biblioteket er et populært og gratis tilbud for hele lokalbefolkningen – et tilbud som sist høst stod i fare for å legges ned fordi byrådet skulle spare penger.
Og hva skjer med de kommunale boligene som skal flyttes fra Tøyensenteret og erstattes i form av boliger et annet sted? De flyttes til et annet sted i Gamle Oslo. Med dagens system er det nemlig ikke mulig å tildele kommunale boliger på tvers av bydelsgrensene. Da blir det vanskelig å gjøre noe med den høye konsentrasjonen av kommunale boliger i østkantbydelene. Politikerne sier de skal endre dagens system. Jeg tror det ikke før jeg ser det.
Løftet vekk?
For oss som bor på Tøyen føltes høstens budsjettkutt og trusselen om å legge ned lokalbiblioteket som slag i trynet. Høsten gikk til å kjempe mot at eksisterende tilbud bygges ned, i stedet for å se hva vi kan skape og bygge opp med de midlene vi faktisk har fått.
Et femårig områdeprogram gir smuler som gjør godt i magen, men lite å vokse på. Midlene i områdeløftet gis som prosjektmidler for fem år. Kuttene i bydelsbudsjettet inngår derimot i en langvarig tendens med stadige kutt i bydelens ordinære driftsmidler. Hvis de ansvarlige politiske myndigheter (bystyre og staten) virkelig mener alvorlig at de ønsker et løft for befolkningen på Tøyen spesielt, og å utjevne de sosiogeografiske skillene i byen mer generelt, er de nødt til å begynne å vise det i sine årlige budsjettprioriteringer.
Det kan tenkes at Tøyen om fem eller ti år har fått et betydelig løft på levekårsstatistikken. Om så skulle skje er jeg redd forklaringen vil være at beboerne på Tøyen med levekårsutfordringer er «løftet» vekk fra Tøyen, ikke opp på levekårsstatistikken. Jeg håper jeg tar feil.
