Kvinner er oftere og lengre syke enn menn. Unge jenter hater kroppen sin, og antidepressiva-bruken blant jenter har eksplodert.
Men psykisk uhelse rammer også menn. Når unge, vellykkede menn møter veggen, smeller det hardt. Vi har skapt et dødelig superheltsamfunn.
Menn skal være superytere
Presset på å se bra ut og å prestere er en trend som sterkt rammer dagens unge. Å leve opp til et uoppnåelig skjønnhetsideal rammer kvinner i høyest grad. Det betyr derimot ikke at menn ikke rammes i dagens prestasjonssamfunn. Psykisk uhelse er et alvorlig problem, og det er økende. Forskjellen er at kvinner tidlig læres opp til at de kan snakke om følelser, mens menn skal være tøffe og styre unna det som angår følelser og psykisk helse.
Psykisk uhelse er tabubelagt, men mye tyder på at det spesielt gjelder for menn. Hver eneste måned tar i gjennomsnitt seks unge, norske menn sitt eget liv. Det er to hver uke, og de er ofte mellom 15 og 24 år.
Bak hver statistikk og hvert tall ligger en menneskeskjebne. Men kan vi egentlig forvente å forutse utfallene på disse skjebnene om vi fortsetter å lære opp barna våre slik vi gjør i dag? Jenter skal helst være søte prinsesser, følsomme, omsorgsfulle og empatiske. De skal kunne snakke om det tabubelagte og få hjelp når den psykiske uhelsa svikter. Gutter skal være superhelter. I dagens prestasjonssamfunn står superhelt for maskulin, beslutningsdyktig og lite sårbar. Fremtidige superytere og ledere.
Oppsøker ikke hjelp
Mette Lyberg Rasmussen ved Folkehelseinstituttet forsker på nettopp selvmord blant yngre menn. Funnene er oppsiktsvekkende, men ikke overraskende. Dette er menn med mastergrader og gode jobber. De er ambisiøse, og har alltid stilt høye krav til seg selv. De skal prestere. Unge, velutdannede og suksessrike menn som skal være lykkelige og profesjonelle, og aldri utstråle noe annet. De ufeilbare.
Risikoen for selvmord er tre ganger høyere hos menn enn hos kvinner. I 2013 tok 569 personer sitt eget liv i Norge, av disse 387 menn og 180 kvinner. Selv om det ikke foreligger noen statistikk på selvmordsforsøk, antas det at det er ti ganger så mange forsøk, som utførte selvmord. Allikevel er det flest kvinner som oppsøker hjelp ved psykisk uhelse, og ved tanker om selvmord. Unge menn oppsøker ikke hjelp, og selve årsaken til et utført selvmord oppdages ofte ikke før etterpå. Alt er tilsynelatende greit i forkant. De skal først og fremst prestere.
Skammer seg over sårbarhet
Unge menn skammer seg over egen sårbarhet. Vi studerer og analyserer selvmord, vi forsker mer på menn og årsaker og det kommer stadig ulike tiltak for å bedre ivareta vår psykiske helse. Bedre skolehelsetjeneste, mer penger til psykisk helsevern og kortere ventetid er gode forebyggende tiltak, men hva hjelper dette om unge menn fremdeles ikke benytter seg av den psykiske helsetjenesten?
Etter 20 år med investeringer til helsetilbud og oppfølging er tallene for selvmord og selvmordsforsøk stabile. Og med god grunn bekymrer ekspertene seg spesielt for unge menn. Superyterne. Mange etterlatte har påpekt at det sjeldent ligger noen psykiatrisk historikk bak, at mannen deres framstod som lykkelig og at det var umulig å forutse den psykiske uhelsa og hva som kom til å skje.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
Kjønnet problemstilling
Selvmord er en kjønnet problemstilling. Kvinner står for flest selvmordsforsøk, mens menn er mer handlekraftige når det kommer til å avslutte livet. Metodene er ulike. Kvinner medisinerer seg selv, mens menn benytter seg av mer dødelige metoder som henging og bruk av våpen. Kjønnsrollemønsteret forteller oss at gutter skal være maskuline og jenter feminine, at det er mer ok for jenter å snakke om følelser og å be om en pause når livet blir for tøft.
Menn, som derimot hverken har bedt om en pause, oppsøkt psykiatrisk hjelp eller tidligere forsøkt å ta eget liv, begår selvmord helt plutselig. Til venner og families store forskrekkelse. Hvis vi ser prestasjonspresset i sammenheng med kjønnsrollemønsteret er det trolig mindre grunn til å være forskrekket. Kanskje er den psykiske helsetjenesten mer tilpasset kvinner. Vi vet helt sikkert at det er færre menn som oppsøker den. Det ligger en sterk sårbarhet i å ikke kunne snakke om det faktum at man hele tiden må svare til egne forventninger og ideal om hva man selv og ens eget liv skal være. I stedet for å senke kravene eller å be om hjelp velger altså alt for mange menn den «enkle» utveien for seg selv, og den vanskelige for alle rundt.
Må oppdages i tide
Kjønnsroller og fokuset på hva gutter og hva jenter bør være har stått sterkt i all sin tid. I dag er Norge blant verdens mest likestilte land. Men kanskje er det i kombinasjon med det enorme prestasjonspresset at det blir enda mer vanskelig å takle nederlag for den som alltid har blitt bedt om å være tøffest, sterkest og mest beslutningsdyktig.
Menn som sliter må ikke bare oppdages i tide, de må fra barnsalder blir fortalt at det er greit å oppsøke hjelp, og til å snakke om det som rører seg på innsiden. Har du fortalt din superhelt at det er ok å be om hjelp?
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
