Erdogans norske hjelper

Tyrkias president Erdogan har tilsynelatende viet livet sitt til å dekke Tyrkia med asfalt, betong og kvasi-osmansk arkitektur.

Istanbuls tredje internasjonale flyplass bygges nå ved Svartehavet, 40 kilometer nord for byens historiske sentrum. Med seks rullebaner, 70.000 parkeringsplasser og verdens største terminalbygg under ett tak, blir den nye flyplassen «nasjonens seiersmonument»,
ifølge presidenten selv.

Hovedarkitekt for flyplassen er stjørdalingen Gudmund Stokke, partner i Nordic Office of Architecture, og tidligere president i Norske arkitekters landsforbund.

Terminalbyggets takhvelv, søyler og fargevalg henter sitt uttrykk fra moskeanleggene til det osmanske rikets største arkitekt, Mimar Sinan (1490-1588).

I Erdogans såkalte «nye Tyrkia» har det pågått en voldsom moskébygging i generisk 1500-talls stil. Nesten alle moskeer bygget i Tyrkia under Erdogan er sjablongaktige kitsch-varianter av moskeer fra Mimar Sinan-skolen.

Enda en mega-moské

På Camlica-åsen, Istanbuls høyeste punkt, bygges nå en gigantisk 1500-talls retro-moské med seks minareter og plass til 35.000 mennesker. I Istanbul er det fra før av kun Sultan-Ahmed moskeen som har seks minareter.

Ved å oppføre denne mega-moskeen etter forbildene fra det osmanske rikets storhetstid, signaliserer Erdogan både hvilken epoke han henter sin symbolske makt fra, og hvilken betydning kvasi-osmanske monumentalbygg har i islamiseringen av det sekulære Tyrkia.

Stokkes oppdrag går i praksis ut på å gjøre den totalitære ny-osmanske arkitekturen tiltalende for sekulære flypassasjerer. Men uansett hvor trendy og eksotisk flyplassen fremstår i hypernaive arkitekturmagasiner som Architizer, er symbolikken tydelig: En megaflyplass oppkalt etter islamisten Erdogan skal erstatte hovedflyplassen som bærer navnet til Tyrkias sekulære landsfader Atatürk.

Forstår ikke Stokke at arkitektur speiler og legitimerer ideologi? Forstår ikke Stokke at arkitekturen han reproduserer inngår i Erdogans systematiske og massive glorifisering av Tyrkias imperialistiske fortid? Hvor går grensen for hvem Stokke vil selge sine tjenester til? Hvis Stokke ble spurt om å tegne flyplass for IS i Syria, vil han da takke ja med henvisning til at han som arkitekt ikke forholder seg til politikk?

Vet ingenting

7. Juni 2014 intervjuet jeg Stokke for Teknisk Ukeblad i forbindelse med innvielsen av byggearbeidene på den nye flyplassen i Istanbul.

Stokke satt på VIP-tribunen få meter bak æresgjesten Erdogan. I intervjuet benekter Stokke at han er en brikke i Erdogans nasjonsbygging. Stokke benekter også kjennskap til at nøkkelpersoner i IGA, konsortiet som bygger flyplassen, er involvert i korrupsjonsskandalen som rystet Tyrkia i desember 2013.

Sjefene hos entreprenørselskapene som utgjør IGA (Cengiz, Mapa, Limak, Kolin, Kalyon) skal ifølge Financial Times, Bloomberg og Newsweek ha hjulpet Erdogan med å beholde kontrollen over mediegruppen Turkuvaz, som blant annet omfatter avisen Sabah og tv-kanalen ATV, i bytte mot statlige byggekontrakter.

Ifølge en 252-siders politirapport referert av Bloomberg, ble mediegruppen Turkuvaz i oktober 2013 solgt fra Calik Holding, der sjefen var Erdogans svigersønn Berat Albayrak, til det nyopprettede Zirve Holding, med Omer Faruk Kalyoncu som sjef. Zirve Holding skal ha blitt opprettet etter ordre fra Erdogan. Omer Faruk Kalyoncu var på det tidspunktet en av sjefene i Kalyon, et av selskapene i konsortiet IGA som nå bygger Istanbuls nye flyplass. Ifølge Bloomberg var Turkuvaz et tapssluk som Calik Holding ønsket å bli kvitt. Samtidig ville Erdogan forhindre at mediegruppen ble solgt til Rupert Murdochs News Corp.

Lydopptak av telefonsamtaler som dokumenter disse påstandene ligger på Youtube. I et av opptakene hører man Mehmet Cengiz, mangeårig Erdogan-venn og en av hovedpersonene i flyplassprosjektet, fortelle at han har bidratt med 100 millioner dollar til oppkjøp av Turkuvaz, og at han får statlige byggekontrakter i gjenytelse.

Grønnvasking

Stokke fremstår som en useriøs grønnvasker for flyplassprosjektet når han hevder at tyrkiske myndigheter stiller høye miljøkrav til terminalbygget. Hva er egentlig karbonavtrykket til terminalbygget, grunnarbeider medregnet?

Ifølge Tyrkias største ingeniør- og arkitektorganisasjon TMMOB har byggeprosjektet medført hugging av 2,5 millioner trær og utradering av våtmarker som forsyner et av Istanbuls viktigste drikkevann.

I April 2014 vandret jeg i eikeskogene og langs vassdragene som nå for lengst er utradert av bulldosere. På området som i dag er byggeplass fotograferte jeg et stort skilt fra Istanbuls vann- og avløpsetat ISKI, der det sto ”Hold avstand, dette er drikkevann.” Hvis man skal bygge flyplass, bør det ikke være et minimumskrav å skåne livsviktige drikkevannsressurser?

«De overordnede miljøkonsekvensene har jeg ikke fullt overblikk over, men man setter alle kluter til for å begrense konsekvensen av de inngrep en stor flyplass innebærer», sa Stokke til DN i fjor.

Når Stokke åpenbart ikke har satt seg inn i miljøkonsekvensene, hvorfor har han påtatt seg rollen som grønnvasker? Erdogans norske hoffarkitekt bør nå offentliggjøre sine tall for miljøbelastningene en flyplass med seks rullebaner innebærer for Tyrkia.

Hvis ikke vil fortellingen hans om «høye miljøkrav» være like troverdig som en kebab fra Stjørdal.