Denne replikken er et svar på Ingar Tølløv Skjerves tekst « Livssynsdebattens nullpunkt».
Skal vi tro Ingar Tølløv Skjerve er livssynsnøytralitet umulig. Tar man bort kristendommen, står man igjen med «den gudløse humanismen». Denne er «blitt selve default settinga, nullpunktet som alt annet kretser rundt. Altså det du får om du ikke aktivt velger noe annet».
Som eksempel på denne gudløse humanismen trekker han frem Human-Etisk Forbund (HEF), som ganske riktig er både gudløst omtaler sitt livssyn som humanistisk. (Så får vi heller leve med at han finner livssynet, slik det fremkommer i forbundets humanistmanifest, «tomt, uten rotfeste i levd liv, uten forankring i menneskers sinn og kropp.»)
HEF har, for ordens skyld, i underkant av to prosent av Norges befolkning som medlemmer. De har aktivt valgt å melde seg inn i forbundet, nettopp, får vi tro, fordi de ønsker noe annet enn en default setting.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Nøytrale skolegudstjenester?
Selv er vi i forbundet vant til å tenke på livssynshumanismen som ett av mange livssyn i et samfunn preget av stort mangfold. Om mange faktisk skulle dele dette livssynet, ville det selvsagt glede oss, men i et land der 77 prosent er medlem av Den norske kirke, virker en slik påstand når sant skal sies litt underlig – selv om undersøkelser indikerer at på langt nær alle disse er medlemmer ut fra en dyp og inderlig tro. Hvilket selvsagt er helt greit.
Skjerves primære eksempler på livssynsnøytralitetens umulighet er skolegudstjenester og -avslutninger. HEF er ganske riktig kritisk til skolegudstjenester. Vi ønsker ikke at skolens fellesarrangementer skal gjenspeile et bestemt livssyn, men at de skal være inkluderende for alle elever, uavhengig av livssynstilhørighet. I den grad skolen tar del i gudstjenester (eller annen form for religionsutøvelse), mener vi det bør være aktiv påmelding til dette, heller enn som i dag, der man de fleste steder må be om fritak.
Livssynsnøytralitet og verdinøytralitet
HEF ønsker seg livssynsnøytrale skoler. Slik vi ønsker oss en livssynsnøytral stat. Men livssynsnøytralitet er i henhold til Skjerve umulig. Han skriver: «Dersom skolens fellesarrangementer blir helt uten religiøst innhold, er det like fullt et verdigrunnlag, den sekulære humanismen, som råder grunnen.»
Her blander han sammen idealene om livssynsnøytralitet og verdinøytralitet. En livssynsnøytral stat er en stat som tar menneskerettighetene på alvor og ikke har en religion eller gir noen borgeres religion forrang. I en slik stat gir heller ikke den offentlige skolen en bestemt religion forrang.
Dette innebærer ikke, slik Skjerve synes å tro, at borgerne må legge sitt livssyn til side. Det betyr heller ikke at offentligheten skal være fri for religion. Kun at de statlige institusjonene skal være det.
Staten trenger ikke å ta stilling
Dette er også noe ganske annet enn verdinøytralitet. Det finnes, som Stålsett-utvalget nylig påpekte i sin rapport, en rekke felles verdier vi kan samle oss om, selv om vi kan ha ulike livssynsmessige begrunnelser for disse verdiene. Både kristne og humanister kan enes om at menneskeverdet er en slik sentral verdi, men humanister deler ikke den kristne begrunnelsen at dette skyldes at vi er skapt i guds bilde.
Vi deler verdier som menneskeverd, demokrati, likeverd og dannelse. Disse kan utmerket godt utgjøre det verdimessige fundamentet i en livssynsnøytral stat og skole, uten at staten trenger å ta stilling til hvilken livssynsmessig begrunnelse for disse verdiene som er den rette. Det betyr selvsagt ikke at vi andre ikke kan gjøre det.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Må lære seg å omgå hverandre
Skjerves påstand om at livssynsnøytralitet er umulig er, bokstavelig talt, et totalitært grep. Alt du tenker, alt du gjør, alt du spiser, blir ut fra en slik forståelse en del av ditt livssyn. Det finnes ingen nøytral grunn, ingen frisoner. Dette minner om den slags kommunister som mener at alt er politikk. Eller islamister som insisterer på at alt vi gjør er religion.
Og slik er det ganske enkelt ikke. I et moderne samfunn, der religiøse og ikke-religiøse livssyn må lære seg å omgås hverandre (det virker ikke så viktig for Skjerve, som konsekvent snakker om et flerreligiøst samfunn), må vi tilstrebe å skape en felles, livssynsnøytral grunn, fundamentert på felles verdier.
Vi er alle mennesker og vi tar alle med oss det som er viktig for oss, inklusive vårt livssyn, inn i det felles rom. Men at skolen ikke skal legge til rette for at et bestemt livssyn har forrang ved fellesarrangementer, er både mulig og oppnåelig.
