Seniorforsker ved Institutt for fredsforskning Jacob Høigilt hevder at palestinerne «er et helt folk som siden 1967 har levd under okkupasjon, uten rettigheter eller selvstyrerett». Dette er et dårlig utgangspunkt for en seriøs debatt om den israelsk-palestinske konflikten.
Ønsker fred
En leser som har lite kjennskap til konflikten vil ut ifra dette få inntrykk av at frem til 1967 var Palestina en selvstendig stat med fulle borgerrettigheter, frem til Israel frarøvet palestinerne sin uavhengighet. Dette er langt fra sannheten. Israel ønsker fred med sine palestinske naboer, og en fungerende palestinsk stat.
Hovedpoenget er at en uavhengig palestinsk stat aldri har eksistert. Den moderne staten Israel ble etablert i 1948, og de såkalte «okkuperte områdene» kom ikke under israelsk kontroll før krigen i 1967. Årsakene til at en palestinsk uavhengig stat ikke eksisterer i dag, er mer komplisert enn den fengende forklaringen «okkupasjonen».
Årsak og virkning
Ved å fokusere på den territoriale dimensjonen av konflikten, begår Høigilt to grunnleggende feil: Han overser det faktum at da Israel avsluttet sitt nærvær på Gazastripen i 2005, opphørte ikke fiendtlighetene fra dette området. Det resulterte i det motsatte – en intensivering av angrepene. Store deler av Gaza ble en utskytingsrampe for raketter, rettet mot den israelske sivilbefolkningen.
Sanksjonene mot Gaza kom som en naturlig følge av dette. Årsak og virkning bør påpekes. Trolig vil resultatet bli forsterkede konflikter, hvis Israel skulle følge Høigilts forslag og trekke seg ut av Vestbredden før partene kommer frem til en fungerende avtale. Høigilt forholder seg ikke til farene knyttet til et slikt tiltak, og hva det betyr for millioner av israelere og deres rett til trygghet og fred. Disse grunnleggende rettighetene er også beskyttet av folkeretten, som det kan virke som Høigilt anser mer gjeldende for palestinere enn israelere.
Jødenes tilknytning benektes
Bekymringsfullt er det også at Høigilt unnlater å drøfte en av konfliktens mest grunnleggende årsaker. Det er ikke striden om landområder, men at mange palestinere (og store deler av den arabiske verden) er uvillige til å godta Israels rett til å eksistere som en jødisk nasjonalstat. Altfor mange palestinere ser dessverre ikke på dette som en konflikt mellom to nasjonale bevegelser. Den eksisterende oppfatning er at kun én nasjonal bevegelse finnes – deres egen, mens jødene er en religiøs gruppe som ikke har rett til nasjonal selvbestemmelse. Jødenes tilknytning til landet benektes og byttes ut med en uriktig fremstilling der Israel blir presentert som et produkt av kolonialisme og imperialisme.
Voldsforherligende talebruk
Drapene på jødiske israelere de siste ukene er ikke et resultat av «frustrasjon» eller «okkupasjon» som Høigilt, i tillegg til flere mediekommentatorer, hevder. Angrepene er et resultat av en voldsforherligende og uærlig retorikk ført av palestinske ledere, inkludert president Abbas. Det hevdes blant annet at Israel endrer status quo på Tempelplassen. Israelske ledere har ved flere anledninger avvist disse påstandene. Denne talebruken passer som hånd i hanske til det palestinske narrativet som fornekter tilhørighet mellom jødene og deres land.
- FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
Konstruktive initiativ må diskutere alle hovedelementer i konflikten. Faktum er at ubetinget støtte til palestinerne dessverre hjelper lite. På nedlatende vis blir palestinerne fritatt ansvaret for situasjonen sin. Det bidrar lite til å løse problemene. Et konstruktivt bidrag kan være først å lære av tidligere feil, istedenfor å fortsette og tro at løsningen er å «presse israelerne». Dette er en overforenklet og naiv tilnærming, som virker mot sin hensikt. Frontene vil bli enda steilere, og medfører en tragisk forlengelse av konflikten.
