Hopp til innhold
Kronikk

En troféjegers bekjennelser

Er det egentlig noen forskjell på å felle løven «Cecil» og en (navnløs) norsk elg?

Elg i solnedgang

Da filosofen Arne Næss ble spurt om hvorfor han var fjellklatrer svarte han: «Det var ikke jeg som begynte, det var alle dere andre som sluttet.» Det samme kan jeg svare som jeger, skriver Pål S. Jensen

Foto: Illustrasjonsbilde

Begrepet ‘troféjakt’ er ikke fast og entydig, men ifølge Wikipedia kan dette «hevdes å være jakt på ville dyr, som det … gir høy status å ha felt, men der felt vilt ikke primært er matauk eller ment å skape økonomisk profitt.» Norsk elg- og rypejakt er naturligvis ikke troféjakt. Eller er det kanskje det? Gir det status å ha felt en elg eller rype?

Norsk elg- og rypejakt er naturligvis ikke troféjakt. Eller er det kanskje det?

Pål S. Jensen

For meg personlig er statusspørsmålet fremmed, og opplevelse er mer dekkende. Men i Norge er det lite vilt som har høyere status enn elgen. Ut ifra interessen for rypejakt i pengesterke kretser, er det rimelig å anta at også rypejakt «gir høy status». Da er dette vilkåret oppfylt for både elg- og rypejakt. Spørsmålet blir da om dette primært er matauk eller ment å skape økonomisk profitt.

Det siste kan man uten videre avfeie. Både elg- og rypejakt er naturligvis matauk. Men er virkelig matauk det primære formålet? Selvsagt ikke, om du som jeger skal være ærlig. Alle kan i dag kjøpe kjøtt, også viltkjøtt, billigere enn det er å jakte. Noen rasjonell matauk er det altså ikke.

Løven «Cecil»

En amerikansk tannlege har skutt løven "Cecil" og møter massiv kritikk. Dette var ikke primært matauk, men skinnet ble tatt vare på. Hva vet vi om kjøttet ble spist? Jeg vet ikke, men det jeg vet er at kjøtt er en verdifull ressurs i Afrika, og som tas vare på og spises til hver minste trevl. Jeg har aldri hørt om at kjøttet ikke har vært utnyttet i Afrika.

Les også: – Millioner sulter, men verden er opptatt av løven Cecil
Se også: Minnes løven Cecil utenfor tannlegens kontor

Det er i det hele en utbredt myte at troféjakt innebærer at man kun tar vare på trofeet. På samme måte som at mange feilaktig tror at man skyter utrydningstruede dyr. Hva blir da den prinsipielle forskjellen mellom elg- eller rypejakt og såkalt troféjakt? Ingen vil jeg hevde, og følgelig er praktisk talt all jakt i dag er en form for «troféjakt», slik det er definert. Det viktigste for jegeren er jaktopplevelsen – ikke kjøttet.

Hvorfor jakte?

En kanskje mer fruktbar tilnærming enn spørsmålet om troféjakt eller ikke, vil være å spørre om hvorfor man jakter. Da filosofen Arne Næss ble spurt om hvorfor han var fjellklatrer svarte han: «Det var ikke jeg som begynte, det var alle dere andre som sluttet.» Det samme kan jeg svare som jeger. Mennesket, og våre forgjengere, har vært jegere i noen millioner år. Det er først for få år siden jakt ikke var en naturlig del av hverdagen til folk flest.

Det er i det hele en utbredt myte at troféjakt innebærer at man kun tar vare på trofeet.

Pål S. Jensen

Jakt handler ikke om status eller et ønske om å forlenge kjønnsorganet sitt. Det handler om et ønske om naturopplevelse og leve i pakt med naturen, gjerne i kombinasjon med kameratskap og fysisk aktivitet. Det nedlagte viltet, kall det gjerne «trofeet», er et av flere elementer i denne opplevelsen.

Jeg tar gjerne et bilde av det felte dyret. Jeg tar gjerne vare på horn og skinn – i tillegg til kjøttet naturligvis. Har vi ikke også gjort dette i alle år? Hvorfor skulle dette plutselig ha blitt forkastelig? Problemet er kanskje at mange lever et naturfjernt byliv hvor jakt og naturliv er svært fremmed. De som har følt hva jakt er, behøver ikke å få det forklart, og de som aldri har følt det, vil kanskje uansett ikke forstå.

Kritikkverdig jakt på løven «Cecil»

Jeg kjenner ikke «Cecil»-historien i detalj, men på vanlig måte synes de sterkeste meningene å være ledsaget av mangel på kunnskap. Løvejakt er i utgangspunktet regulert og lovlig i Zimbabwe, og det var også denne jakta ettersom jeg har forstått. Det hevdes at «Cecil» ble lokket ut av nasjonalparken. I så fall er det ikke bra.

Problemet er kanskje at mange lever et naturfjernt byliv hvor jakt og naturliv er svært fremmed.

Pål S. Jensen

«Cecil» ble også først skadeskutt med bue, for senere å bli avlivet med gevær. Dette er tragisk og beklagelig, som all skadeskyting. Dette kan kritiseres med rette, og jeg er ikke tilhenger av buejakt. Muligens ble det også begått straffbare forhold, men dette er uansett formalovertredelser. Det vil etterforskningen gi oss svar på. Selv om Zimbaweanere flest trekker på skuldrene av «Cecil»-jakten og det naturfjerne oppstyret, bør ingen betvile at de ansvarlige vil få sin straff.

Troféjakt er positivt – ikke negativt – for dyrelivet

Den amerikanske jegeren ble også kritisert for å betale 50.000 USD. Det er det imidlertid ingen grunn til. De fleste dyrepopulasjoner har i dag behov for regulering. Det å ta ut gamle individer – trofédyr – som ikke lenger er produktive, som 13 år gamle «Cecil», så er det positivt. Når dette gjøres på en måte som lokalsamfunnet tjener på, vil det samtidig tilgodese dyrelivet.

Følg debatten: NRKYtring på Twitter

På denne måten blir dyra en ressurs som det er formålstjenlig å ta vare på: «if it pays, it stays», sier man i Afrika. Namibia, hvor jakt er utbredt og viltbestandene i god vekst, er et foregangsland i så måte. Kenya derimot, som forbød jakt i 1977, er et trist eksempel på det motsatte. Alternativet til regulert jakt vil ofte være at dyra avlives fordi de enten utgjør en trussel mot mennesker eller husdyr, eller avlives av krypskyttere.

Du må gjerne også mislike all jakt, eller «troféjakt», men vit hva du misliker.

Pål S. Jensen

De mest ytterliggående kan naturligvis hevde at «naturen skal regulere seg selv». På denne måten kunne «Cecil» ha sultet i hjel med munnen full av piggsvinpigger, eller blitt drept av hyener. Er du kategorisk jaktmotstander er dette et synspunkt. Noe rasjonelt og forstandig naturbevaringsstandpunkt er det derimot ikke. Jeger eller ikke-jeger, la oss stå sammen om naturvern, og motarbeide uforsvarlig jakt. Du må gjerne også mislike all jakt, eller «troféjakt», men vit hva du misliker. Det er alltid bra når noe skal fordømmes.

Pål S. Jensen er advokat, friluftsmann og naturverner. Han jakter både med kamera og gevær, i Norge og i utlandet.