– Vi nekter å forhandle med en pistol rettet mot hodet, sa Demokratenes senatsleder Harry Reid i natt. Han hadde akkurat avvist et republikansk forslag om å forhandle om et budsjettvedtak på overtid.
For Republikanerne krevde fortsatt at bevilgningene til «Obamacare» som de kaller den vedtatte helsereformen, utsettes i ett år. Reid hadde imidlertid flere senatorer fra Abraham Lincolns parti på sin side.
Det finnes sindige, eldre statsmenn blant Republikanerne.
John McCain, for eksempel, Obamas motstander i presidentvalgkampen i 2008, ba sine mindre erfarne partifeller ta til vettet.
– Det kommer viktigere kamper etter denne, sa han. Og det gjør det.
MER OM BUDSJETTKRISEN:
Dypeste alvor
Verdens maktsentrum er i dyp krise. Forestillingen på Capitol Hill i natt var komisk og trist på en gang.
– Verden ler av oss, klaget en kommentator til CNN. Men det er ikke så mye å le av.
For det som skjer i Washington nå kan utvikle seg til en svært dramatisk situasjon. Nå vil først en knapp million offentlig ansatte bli permittert, eller bli tvunget til å gå på jobb uten å få lønn. Det er dramatisk nok. Mye mer dramatisk er det imidlertid at like i kjølvannet av denne krisen, venter en ny.
Midt i stillingskrigen mellom Obama og Kongressen, må politikerne starte debatten om å heve gjeldstaket.
USA holdes flytende av astronomiske lån fra Kina og andre. Dersom gjeldstaket ikke økes, kan ikke landet opprettholde sine økonomiske forpliktelser. Og da vil børsras og dypere mistillit til den skjøre amerikanske økonomien følge. Kanskje etterfulgt av nye nedgangstider.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Republikanere til krig
Hvordan er det mulig av politikerne å være så uansvarlige? Republikanerne som ble valgt inn i Kongressen under Tea Party-revolusjonen i 2010 mener velgerne har gitt dem et kall:
De skal kjempe for amerikanske verdier og mot «uamerikanske» prosjekter som helsereformen.
Velgerne har gitt dem mandat til det, mener de. Koste hva det koste vil.
Et flertall av amerikanerne er nå kritiske til helsereformen. Det må president Obama ta en del av ansvaret for.
Men velgerne viser samtidig avsky overfor politikerne de har valgt fordi de ikke er i stand til å styre landet. I går viste nye målinger at bare 10 prosent av folket har tillit til Kongressen.
Det bør de amerikanske folkevalgte ta inn over seg.
De har nemlig et ansvar for å holde hjulene i gang. De skal vedta lover og ikke minst sørge for at verdens største og viktigste økonomi har et statsbudsjett.
Gufset fra 1996
USA har vært her før. 17 ganger tidligere har myndighetene måtte stenge i mangel på et budsjett. Sist det skjedde, i førjulstida i 1995 varte «The shutdown» gjennom høytiden og inn i det nye året. I 28 dager.
Newt Gingrich var fornærmet på president Clinton for hans arroganse. Men til det var den oppviglerske lederen for Representantens hus som tapte mest på striden. Han og partifellene måtte til slutt gi seg, og det var Republikanerne som tapte mest på krisen den gangen.
Bill Clinton, derimot, ble mer populær og ble gjenvalgt god margin ved presidentvalget samme år.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Forhandling eller overgivelse
Situasjonen denne gang kan minne om den i 1996. Gjenstridige opposisjonspolitikere hevder de kjemper det amerikanske folkets sak ved å stå på sitt. Men det er folket som vil lide under stengningen av Washington.
En knapp million mennesker vil bli permittert i dag. Krisen vil koste skattebetalerne milliarder av dollar.
Demokratene har tenkt å bli sittende stille og se på kaoset i alle fall en liten stund. Deres president ble gjenvalgt med stort flertall i fjor. Det er urimelig å bruke helsereformen som gissel i en strid om budsjettet.
Uansett, for å få departementer, nasjonalparker og offentlige etater i drift igjen må enten forhandlinger eller overgivelse til. Situasjonen er fastlåst og Republikanernes hevder de kjemper det amerikanske folkets sak.
Det er nedslående tider i nasjonen som kaller seg verdens fremste.
Grunnlovsfedrene hadde skammet seg om de hadde sittet i kongressalen i natt.
