På vorspiel sa en fyr at han vurderte å flytte til utlandet for å lære seg språk. Det stod mellom engelsk, spansk og tysk. Jeg avfeide kjapt engelsk. Les flere bøker om du vil utvide ordforrådet og sett pris på at vi bor i et land hvor amerikanske serier ikke dubbes. Spansk er kjekt om du vil reise gjennom Sør-Amerika på motorsykkel eller ønsker å perfeksjonere matbestillingen på ferie. Vil du ha jobb, bør du lære deg tysk, sa jeg snusfornuftig.
Men jobb var uinteressant for fyren som akkurat kom hjem fra eksotiske Ecuador. Jeg ga meg ikke: – Og tysk er et utrolig morsomt språk å lære! Han smilte stivt og forsvant ut på kjøkkenet.
Stygt og kommanderende
Tysk er et språk jeg aldri var interessert i. Jeg tok fransk på skolen, gikk på internasjonal videregående og leste russisk på universitetet. Tysk virket for enkelt, for stygt og for kommanderende. Helt utenfor den ambisiøse, verdensvante, unge lovende jeg ønsket å være. For tysk har et omdømmeproblem. Det blir fremstilt som hardt, anstrengt og aggressivt. Det er heldigvis bare fordommer.
Følg debatten: NRKDebatt på Facebook
En Schnapsidee ("brennevinsidé") førte til at jeg flyttet til Berlin med kjæresten. Vi begynte på tyskkurs, og jeg ble straks begeistret. Ordene er ofte gjenkjennelige, bare med en heftigere uttale. Som på norsk kan sammensatte ord få en helt ny betydning. «Geschlechtsverkehr» direkte oversatt blir «kjønnstrafikk», det offisielle ordet for samleie.
Jeg ser for meg en tørr biolog som skal forklare fenomenet og tenker: – Kjønnsorganene beveger seg frem og tilbake slik biler kjører rundt i trafikken. Aha, kjønnstrafikk! Det var i de unike tyske ordene jeg ble forelsket. Og hva var vel livet uten å kjenne på verdenssmerte, fjernlengsel og skogsensomhet?
Oppdaget nye ord
Ord jeg ikke visste jeg manglet, dukker opp og lyser opp dagen min. Den uimotståelige trangen til å si noen imot er Widerspruchsgeist. Hemingways vakre novelle «Baby shoes» er dyrebar Kleinkunst. Da George Costanza ble latterliggjort med «The ocean called, they’re running out of shrimps.» og han først kom på et bra tilsvar på veien hjem, var det en Treppenwitz.
Disse ordene er umiddelbart forståelige. Treppenwitz betyr trappevits og er vitsen som kommer for sent, når du er ute av samtalen og på vei ned trappen. Warmduscher er pingle. Mangler jeg et ord, bruker jeg det norske ordet med tysk schwung. Det stemmer forbløffende ofte, selv om jeg innimellom bommer totalt. Ordforrådet vokser kjapt, mens jeg forsøker å forstå grammatikken. Norsk er Kinderdeutsch, og jeg prøver å bli voksen.
Monsteret under senga
Det er grammatikken som er monsteret under senga. Tysk har kasus, og hvordan i all verden skal man få grep om det? Tenk på noe annet. Å lære seg et språk handler om å tørre å dumme seg ut, ikke å låse seg fast i reglene. Prøv deg frem, og snakk i vei. De færreste av oss blir professorer og selv tysklærere bør bare la elevene snakke. Vi blir stort sett forstått eller rettet på. Tyskere hjelper deg gjerne og blir imponert over at noen frivillig lærer seg deres språk, til tross for språkets rykte.
Tysk gjør meg bedre i norsk
Jeg er oppfostret på engelskspråklig populærkultur og ble sjokkert over at ingen i Berlin hadde hørt om Seinfeld, sentralt i min humor og kilde til viel Spaß. Dermed preges språket mitt, som med mange andre nordmenn, av anglifisering. Vi bøyer engelske verb på norsk og bruker engelske ord, selv om det finnes tilsvarende eller bedre norske. Jeg faller lett i fellen med å blande engelsk og norsk betydning. Engelsk har gjort meg dårligere i norsk. Tysk gjør meg bedre.
Spørsmål jeg aldri ville ha stilt om norsk, dukker opp og gir svar på norske finurligheter. Tysk er mye nærmere norsk enn det engelsk er. Dermed utvikler jeg mine norskferdigheter ved å lære meg tysk. Setningsstruktur, kommaregler og annet virvar gir plutselig mening. Endelig forstår jeg min pedantiske lillebrors hånlige latterliggjøring av mine språkfeil. Eller, jeg begynner å forstå.
Tysk humor
Grensen for ditt språk er grensen for din verden og den grensen bør ikke gå ved Nordby shoppingsenter. Et nytt språk åpner opp for andre perspektiver, ny humor (tysk komikk lar seg nesten ikke oversette, derav myten om at tyskere ikke kan le) og et utvidet følelsesregister.
Velger du tysk får du sett Hellas-krisen fra synsvinkelen til den skarpe, tyske opposisjonen og opplevd stemningen i Europas mest alternative storby. Du får sjansen til å se Derrick uten teksting, lese Die Zeit i stort, upraktisk format og, det aller beste, bli kjent med tyskere.
Lær deg tysk! Eller slik de ofte sier ha det i Berlin: Viel Spaß!
