Hopp til innhold
Kronikk

En bølge av dystopier

Dystopien, et tenkt skrekksamfunn, er blitt trend. Men hvorfor er dystopibølgen over oss akkurat nå?

Barn i krig

En dystopi er et tenkt skrekksamfunn, gjerne med en undertrykkende og totalitær stat. Begrepet kommer fra engelske «dystopia», først brukt av filosofen John Stuart Mill i 1868, skriver ungdomsredaktøren i Ubok. Bildet er hentet fra NRK-serien «Barn i krig»

Foto: Kurt Jarnes/Erik Gullerud (ill.)

Jeg skal si det som det er: Jeg har lest veldig mye fantastisk litteratur. Men vampyrer, trollmenn og varulver er nå på vei ut, og snill fantasylitteratur er ikke lenger det du finner på topphyllene i bokhandlene. I stedet har en sjanger som jeg synes er veldig spennende tatt over som en av de aller mest populære – dystopi.

Bøker som Divergent av Veronica Roth og The Hunger Games av Suzanne Collins har fått en fanskare verden over, og filmatiseringene har fått enda flere til å lese bøkene. Det finnes også mange gode, norske bøker innenfor sjangeren. Soledad av Tor Arve Røssland, I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue og 1957 av Jon Ewo ble alle nominert til Uprisen 2015.

Fiksjon og fakta

En dystopi er et tenkt skrekksamfunn, gjerne med en undertrykkende og totalitær stat. Begrepet kommer fra engelske «dystopia», først brukt av filosofen John Stuart Mill i 1868 og beskriver det motsatte av en utopi. Dystopi brukes nå som navn på en sjanger der handlingen foregår i et slikt samfunn. Ofte er dette samfunnet postapokalyptisk, altså i en verden etter en stor katastrofe.

Etter hvert som jeg leste, ble parallellene

mellom fiksjon og det faktiske mer og mer

tydelige.

Aurora Kolstad, ungdomsredaktør i Ubok

Dystopiene gir meg noe mer enn en handlingsmettet historie. Det er en sammenheng mellom det forfatteren skriver og dagens samfunnsbilde. Dette utfordrer og får meg til å tenke over verden. Etter hvert som jeg leste, ble parallellene mellom fiksjon og det faktiske mer og mer tydelige.

Normalt og skummelt

Jeg synes dette er interessant fordi min generasjon vet mye om hva som skjer i verden rundt oss. Nettaviser, Wikipedia, blogger, Twitter og til og med Facebook har gjort all mulig informasjon lett tilgjengelig. Når jeg lurer på noe, er det enkelt å finne gode svar på det aller meste om samfunnet vi lever i, og historien som har ført oss dit vi er. Totalitære regimer og diktatorer finnes, miljøkatastrofer er reelle, og vi lever i overvåkingssamfunnet.

Det er kanskje litt skummelt å tenke på at for meg oppleves alt dette som helt normalt, og jeg leser bøker om det som underholdning.

Det er lett å finne paralleller mellom litteraturen og den virkelige verden, og historisk er

nazismen den mest åpenbare.

Aurora Kolstad, ungdomsredaktør i Ubok

Det er lett å finne paralleller mellom litteraturen og den virkelige verden, og historisk er nazismen den mest åpenbare. Dystopiene farger også hvordan jeg ser på regimer som Nord-Korea, og for så vidt også IS sitt totalitære kalifat. Den mest fascinerende likheten med dagens samfunn, synes jeg er mulighetene for å sammenstille alle mulige data som finnes om akkurat meg.

FØLG DEBATTEN: Twitter

En sjanger i endring

Ettersom jeg identifiserer meg med de undertrykte opprørene, blir det forstyrrende når det går opp for meg at det er vi rike i Vesten som er Capitol i The Hunger Games og de Gylne i Red Rising.

Dystopi er ikke en ny sjanger. Supermørke Nineteen Eighty-Four av George Orwell (1949) fenger ikke så mange unge i dag. Det gjør heller ikke andre, klassiske dystopier som Fahrenheit 451 (1953) av Ray Bradbury eller Brave New World (1932) av Aldous Huxley. Noe må ha endret seg, og ikke bare språket.

Det er ikke lenger det dypere, samfunnskritiske budskapet som er det viktigste, men selve

historien.

Aurora Kolstad, ungdomsredaktør i Ubok

De opprinnelige dystopiene var skrevet som advarsler om hvordan samfunnet kunne være på vei til å bli, eller som satire over eksisterende samfunn, eksempelvis Orwells Animal Farm. Det som før var knyttet til tankefull og voksen litteratur, har nå blitt ført over til ungdomsverdenen i en langt lettere form.

Selv om de fleste nye bøkene innenfor sjangeren henter mye fra de klassiske romanene, er de moderne dystopiene i første rekke actionfylt underholdning. Historien utvikler seg ofte raskt med mye spenning. Heltene sloss og hiver seg utfor høye bygninger. Det er ikke lenger det dypere, samfunnskritiske budskapet som er det viktigste, men selve historien.

FØLG DEBATTEN: Facebook

Undertrykte helter og opprør

En annen årsak til at nyere dystopier har blitt så populære, er at samfunnet de beskriver gir den perfekte arenaen til å skrive om ulike temaer som ungdom er interessert i og vil lese om. Historier om opprør har alltid vært likt av unge, uansett generasjon, og de aller fleste dystopiene handler om undertrykte helter som kjemper mot en nesten uovervinnelig overmakt.

De aller fleste dystopiene handler om

undertrykte helter som kjemper mot en

nesten uovervinnelig overmakt.

Aurora Kolstad, ungdomsredaktør i Ubok

Lysere gjengangertemaer i ungdomsbøker generelt – vennskap, lojalitet og selvfølgelig kjærlighet – er svært sentralt også i dystopi. De mørkere bestevennene – død, svik og vold – skaper sterke kontraster, og hva lager ikke mer tension i vennskapet og kjærligheten enn et farlig og skummelt samfunn?

Trøtte av fantasy

Men hvorfor har det kommet en stor dystopibølge akkurat nå? En opplagt årsak er at når The Hunger Games tok helt av på bestselgerlistene, slengte mange forfattere seg på fenomenet. Men tiden var også inne for at noe nytt skulle ta over for fantastisk litteratur som har flommet over de fleste ungdomsbokhyller de siste årene.

Vi søker mot det hardere, mørkere, livsfarlige – med detaljbeskrivelser og et språk som vi ikke fant i litteratur for unge for bare noen år siden.

Aurora Kolstad, ungdomsredaktør i Ubok

Mange har som jeg blitt trøtt av en virkelighetsfjern og ofte ufarlig fantasyverden hvor det overnaturlige er det mest fremtredende ved historien. Vi søker heller mot det hardere, mørkere, livsfarlige – med detaljbeskrivelser og et språk som vi ikke fant i litteratur for unge for bare noen år siden.

Slik som med Fantasy, er det mange copycats som dessverre sliter ut den ganske smale dystopisjangeren, og det går på bekostning av kvaliteten på bøkene. Likevel håper jeg at den virkelig store, moderne dystopien ennå ikke er skrevet.