Alle med litt erfaring fra politikken vet at det beste tidspunktet for å foreslå upopulære saker er fredag ettermiddag. Journalistene har tatt fredagspils og stortingsopposisjonen sitter på flyet hjem. Det var derfor først en våken journalist på søndagsvakt i Vårt Land som oppdaget det: Kunnskapsministeren hadde lagt ut et forslag fredag ettermiddag. Han ville gi seg selv blankofullmakt til å gi privatskoleaktører dispensasjon fra kravene i Privatskoleloven.
Kravene i loven er i dag omfattende, og er etablert gjennom et grundig lovforarbeid og politiske forhandlinger. Kravene har støtte fra et bredt spekter av partier på Stortinget – SV, Ap, Sp og KrF. Uten tilsvarende forarbeid foreslår Røe Isaksen nå å gi seg selv fullmakt til å godkjenne private skoler, etter eget forgodtbefinnende.
Det blir ikke noe frislipp, kan statsråden forsikre. Det er bare snakk om en «snever dispensasjonstilgang». Men på sikt vil Røe Isaksen fjerne dagens krav om «særskilt grunnlag» for å få godkjenning til å starte privatskole. Derfor er dette første steg på veien mot en privatisering av norsk skole, slik vi ser ønske om i Høyre og Frps programmer.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Hvorfor privatisere skolen?
Gjennom mange år har Høyre og Frp tatt til orde for en privatisering av norsk skole, med noen små nyanseforskjeller. Begge partiene vil åpne for private skoler, begge vil ha såkalt «fritt skolevalg» og begge vil ha mer testing og åpne testresultater for å gi foreldrene økt «valgfrihet». Den største forskjellen mellom de to er at Frp også åpner for at kommersielle skoleeiere skal kunne ta ut overskudd av skoledriften, noe Høyre-landsmøtet gikk imot.
Denne politikken er lite kunnskapsbasert, og er heller ikke et svar på noe krav om privatisering hos folk flest. Privatisering har liten oppslutning hos lærerne: Utdanningsforbundet kaller forslaget «uheldig og betenkelig». Elevene har ikke bedt om flere privatskoler: Elevorganisasjonen er «skremt» av forslaget.
Det er heller ikke slik at forskere eller internasjonale undersøkelser viser i at land med mange privatskoler så lærer elevene mer. Tvert imot har erfaringene fra Sverige vist at systemet med privatskoler, konkurranse og fritt skolevalg har ført til økt sosial og etnisk skolesegregering, utbredt juks og svakere læringsresultater.
Svindelskolenes inntog
Røe Isaksens privatiseringsiver er ikke kunnskapsbasert – den er ideologisk og interessedrevet. I dag står det køer av kommersielle aktører klar til å få en del av den norske skolekaka. Undersøkelser fra Sverige viser at konkurranseutsatte offentlige tjenester er blant de mest lukrative investeringsobjektene på markedet; det er smartere å kjøpe seg inn i skolemarkedet enn i IKT-markedet. Det offentlige er et stabilt marked, hvor mulighetene for gevinst er store og hvor kontrollmulighetene fra det offentlige er begrenset.
Stort sett alle kommersielle skoleaktører er tatt for økonomisk juks i Sverige, men siden bøtene og straffene er moderate lønner det seg likevel.
Svindel er heller ikke et svensk fenomen. Som Gudmund Hernes så godt oppsummerte det i en kommentar i Morgenbladet 10. januar: Etter valgnederlaget i september 2005 godkjente daværende kunnskapsminister Kristin Clemet 13 privatskoler som først hadde fått avslag på sine søknader av Utdanningsdirektoratet. Alle de skolene Clemet slapp gjennom, og som var startet opp, er siden tatt for svindel.
Det er ingen grunn til å tro at framtidens kommersielle skoleeiere er filantroper som gjør dette av idealistiske årsaker. Erfaringene viser at inntekter kan skaffes på andre måter enn gjennom vanlig utbytte, enten det er gjennom videresalg, leieinntekter eller honorarer.
Feil retning for norsk skole
Da SV overtok kunnskapsdepartementet i 2005 stanset vi en omfattende privatisering som lå klar etter fire år med høyrestyre. Vi startet raskt et arbeid med en ny lov, som satte helt nye rammer, og som utelukket rene kommersielle aktører. Uten dette kunne Norge i dag vært i samme situasjon som Sverige, hvor elevenes læringsutbytte har gått dramatisk ned de siste årene.
Det norsk skole trenger nå er en målrettet satsing på bedre læring i fellesskolen. Flere lærere, bedre muligheter for etter- og videreutdanning og ulike tiltak som støtter opp under lærernes undervisning er veien å gå. Lærerne må få tid og rom til å utøve sitt faglige skjønn, og elevene må få mer tilpasset undervisning i en mer helhetlig skoledag. Alt dette er mye viktigere enn flere tester eller flere private skoler.
Impregnerert markedsidealisme
Da Torbjørn Røe Isaksen overtok som kunnskapsminister, var han rask til å berolige dem som fryktet en omveltning av norsk skole. Men det tok altså ikke lang tid før han ville åpne for forsøk med karakterer i barneskolen og flere private skoler. Med det beviser han at det går fint an å være kunnskapsminister uten å lytte til verken forskere, lærere, foreldre eller elever.
Høyres markedsidealister virker å være impregnert mot kunnskap om skoler og læring – når det gjelder privatskoler forholder kunnskapsministeren seg verken til forskning, erfaringer fra andre land synes heller ikke å bite på ham. Den blåøyde troen på et skolemarked er ren skrivebordsteori, uten faglig støtte og uten forankring hos dem som arbeider i sektoren.
Det er nå Stortingets jobb å sette en stopper for Røe Isaksens prosjekt. I SV tror vi at KrF og Venstre til syvende og sist vil havne på rett side. Det handler tross alt bare om et kunnskapsbasert forsvar for den norske fellesskolen.
