Jeg har vært gründer i over 10 år, og i løpet av den tiden har jeg tapt langt mer enn jeg har vunnet. Jeg har mistet et ekteskap, en familie, et hjem, alle mine penger, hele mitt rykte og, ikke minst, det siste av min stolthet.
Som i alle gode fortellinger er det motgang som fører til utvikling. For at en gründer skal være en gründer, er det viktig å søke utvikling. Det mange gründere ikke vet, derimot, og som jeg endelig har innsett, er at det er viktigere for gründere å utvikle seg som et menneske, enn som forretningsmenn.
Vi bør alle søke etter fortellingen som skal utvikle oss, hvor motgang bygger karakter fordi den kommer av de riktige årsakene. La oss ikke gjøre denne gründerfortellingen om til en trend for opportunistene – de som setter materielle fordeler over prinsipper.
Vi gründere er mennesker vi og. Dette er noe som endelig har gått opp for meg, etter alle de årene hvor jeg trodde at penger, makt og sosial status var det viktigste som fantes. Det var alle feilene jeg gjorde som gründer som fikk meg til å innse at jeg egentlig gjorde feil som et menneske.
For første gang stod jeg der, alene og pissredd, og spurte meg selv: «Hva er verdt å kjempe for hvis jeg legger vekk penger, makt og sosial status?» Svaret jeg fikk var at jeg måtte gjøre mitt livs sikreste investering; det gikk opp for meg at kjærlighet og positiv energi er det eneste man får mer tilbake for ved å gi det bort.
Mennesket i sentrum
«Delingsøkonomien» har i Norge blitt et hyppig samtaleemne innen innovasjon. Så hyppig at vi har glemt å snakke om innovasjonen.
Vår oppstart, weClean, blir beskrevet som en «Uber for hjemmerengjøring». I forkant av denne oppstarten, visste vi at i dagens Norge har det svarte renholdsmarkedet rundt 10.000 fulltids engasjerte arbeidere. Vår lidenskap for å endre disse tallene blir ofte overskygget av den grunnleggende ideen om hvordan vi skulle få det til. Der mange tror vi så en mulighet for en lukrativ forretningsmodell, så vi egentlig en mulighet for positiv endring.
Vi ville forsøke å ta 10.000 mennesker ut av det svarte markedet og inn i velferdssystemet. Det finnes ikke noe unikt ved denne forretningsmodellen, men ved å tenke og jobbe på denne måten – med mennesket i senter – har vi utstyrt oss selv med øynene til å se at vi ikke er alene. At også andre der ute vet at jo mer virksomheten lykkes basert på gode intensjoner og kjærlighet, jo mer oppmerksomhet får man fra en pengedrevet forretningsverden fylt av opportunister.
Med «oppmerksomhet» mener jeg at opportunistene, litt etter litt, har begynt å innse at deres livs sikreste investering venter dem hvis de også legger vekk jaget etter penger, makt og sosial status.
I en tid hvor AS Norge bruker så mye ressurser som den gjør til å investere i gründerbransjen, må vi heller styre denne investeringen mot endring. Investere i folket, ungdommen, drømmen om en ren verden der vi slutter å jage desperat etter løsningen til oljekrisen.
Vi må investere i hvordan vi ønsker å leve, og ikke i hvordan vi har blitt vant til å leve.
God innovasjon kan komme fra en drøm om en bedrift, men stor innovasjon kommer fra en drøm om endring. Hvis innovasjon kan hjelpe folk å få endene til å møtes, få barn ut i fritidsaktiviteter, veilede unge inn på drømmestudiene, gi en flyktning et vindu inn til det iskalde norske arbeidsmarkedet, så mener jeg at politikerne har en forpliktelse overfor folket om å satse mer på innovasjon, gjennom å satse mer på mennesket.
FØLG DEBATTEN: og
En ny trend
Vi må slutte å glorifisere entreprenør-verden, hvor vi forherliger den raske veien til suksess. La oss slutte å jage gründertrenden, tankegangen som var grunnen til at jeg ble en opportunist som mistet alt jeg hadde å miste, og heller skape en ny trend. En trend der vi priser folk for at de forfølger sine egne drømmer, uansett hva det skulle være.
La oss forsøke å hjelpe hverandre se at alle kan gjøre sitt livs sikreste investering. I et samfunn der gode intensjoner og lidenskap trumfer alt, vil innovasjon blomstre.
La oss slutte å kaste bort energi i et forsøk på å stanse forandring. La oss gi folket alle muligheter til å være en del av velferdssystemet. La oss slutte å konkurrere mot hverandres bedrifter, og heller konkurrere mot NAV ved å tilrettelegge for dem som er svakest stilt.
Vi må slutte å sende politiet etter de som egentlig ønsker seg inn i velferdssamfunnet, som har potensialet til å bli en viktig ressurs for Norge.
Denne tankegangen er like trangsynt som da vi kriminaliserte skateboard på 80-tallet. Bare langt mer tragisk.
- Les mer:
Er gullalderen i Norge over? Eller kan vi finne på noe nytt å bli rike av? Verdens Rikeste Land har inviterer eksperter og politikere til debatt på Studenthuset Rokken i Volda:
