Bak den vennlige overflaten og de fengende sambarytmene er Brasil et hardt klassesamfunn. De rikeste ti prosentene legger beslag på nærmere 40 prosent av godene. Og enda viktigere: Mulighetene er svært ujevnt fordelt. Barn av rike foreldre går på gode privatskoler, mens de fattige får dårlig offentlig undervisning og har små sjanser til å gjøre karriere. Dermed blir uretten ført videre til nye generasjoner.
Og likhet for loven gjelder kun på papiret. Den som har penger havner sjelden eller aldri bak lås og slå, selv etter alvorlige lovbrudd.
30 millioner
Da Lula da Silva ble president i januar 2003 startet en ny æra i Brasils historie. For første gang inntok en politiker fra fattige kår landets høyeste embete, og Lula hadde et klart mål: Å skape et bedre liv for titalls millioner lutfattige brasilianere.
Hans viktigste middel var det omfattende sosialprogrammet «Bolsa familia», som brakte rundt 30 millioner mennesker ut av fattigdommen. I løpet av Lulas to perioder ved makten ble det også skapt flere millioner arbeidsplasser, og Brasils økonomi vokste med rundt 50 prosent.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Lula og Dilma
Da Lula da Silva gikk av som president lå hans popularitet på nærmere 80 prosent, noe det knapt finnes paralleller til i internasjonal politikk de siste tiårene. Hans håndplukkede etterfølger Dilma Rousseff vant derfor en lett valgseier høsten 2010.
Og Dilma videreførte i store trekk Lulas politikk, særlig på det sosiale området. Likevel er hennes presidentperiode blitt svært annerledes enn de to foregående. Den økonomiske fremgangen har stanset, næringslivet kritiserer henne for statlig innblanding og en mislykket økonomisk politikk, og millioner av mennesker har gått ut i gatene og krevd en ny politisk kurs og omfattende reformer.
«Et nytt Brasil»
De voldsomme gatedemonstrasjonene i Brasil i fjor sommer overrasket folk over hele verden. Var det ikke dette landet som hadde opplevd så mye fremgang det siste tiåret? Men de som gikk ut i gatene i São Paulo, Rio de Janeiro og andre byer var ikke de fattige.
Det var i første rekke Brasils middelklasse, som følte de hadde betalt regningen for Lulas og Dilmas politikk og fått lite igjen. De krevde et bedre skole- og helsevesen, bedre offentlig transport og bedre sikkerhet for folk flest. Deres krav om «et nytt Brasil» har preget den politiske debatten det siste året – særlig i valgkampen foran helgens presidentvalg.
Marina gir håp
I august i år fikk kravet om «et nytt Brasil» sin hittil sterkeste stemme. Da lederen for det moderate sosialistpartiet PSB, Eduardo Campos, omkom i en flyulykke, rykket hans nestleder Marina Silva opp som partiets presidentkandidat foran høstens valg. Det førte til en voldsom reaksjon på meningsmålingene.
I løpet av noen dager var den populære miljøpolitikeren favoritt til å bli Brasils nye president. Marina Silva er oppvokst i dyp fattigdom, og var analfabet helt til hun fylte 16 år. For mange brasilianere gir det stor sosial troverdighet, og hun taler de fattiges sak med overbevisning.
LES: Alt om presidentvalget i Brasil
Mot korrupsjon
En av de viktigste sakene i kampen for «et nytt Brasil» er korrupsjon. Brasil er et land med en rotfestet korrupsjonskultur, og det regjerende Arbeiderpartiet, PT, har ikke levd opp til sine løfter om å få bukt med denne kulturen. I stedet har partiet selv vært rammet av en rekke korrupsjonsskandaler, i første rekke den beryktede «Mensalão» fra Lulas første regjering, der folkevalgte i Kongressen ble betalt for å støtte PTs politikk.
Og selv om president Dilma Rousseff selv står for nulltoleranse når det gjelder korrupsjon, så er dette ingen god sak for regjeringen. Marina Silva synes å ha større troverdighet hos velgerne på dette området.
En stemningsbølge?
Den siste uken har Marina Silva falt mye tilbake på meningsmålingene. Mange advarte mot å overvurdere stemningsbølgen etter at hennes politiske kampfelle omkom, og det var åpenbart på sin plass. Men det er også andre årsaker til
tilbakegangen: At regjeringspartiet PT har mye mer sendetid under de gratis valgsendingene på TV og at Dilma-kampanjen har kjørt en temmelig ufin svertekampanje mot henne, blant annet ved å «skremme» fattige velgere med at Marina vil gjøre slutt på «Bolsa familia»-programmet hvis hun blir president.
LES OGSÅ: Arven etter Fotball-VM
Frem til de siste dagene har valgforskerne tatt det for gitt at Dilma Rousseff vinner første valgomgang, men at hun ikke får nok stemmer til å avgjøre valget. Målingene har også vist at Marina Silva blir Dilmas motkandidat i 2. valgomgang den 26. oktober.
De siste tallene viser imidlertid at ingen av disse scenarioene lenger er sikre. Dilma har gått kraftig frem, og kan i teorien sikre seg gjenvalg allerede nå på søndag. Og høyrepartiet PSDB og deres kandidat, tidligere guvernør Aecio Neves, har tatt kraftig innpå Marina Silva, og kan bli nummer to ved valget.
Hvorfor Dilma?
Når 142 millioner brasilianere går til valgurnene denne helgen er Dilma Rousseff favoritt til å vinne, både i første omgang, og ved en eventuell ny valgomgang om tre uker. Det er mange årsaker til dette, men den trolig viktigste kan formuleres i følgende enkle utsagn: «Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får». Mange jeg har snakket med i valgkampen begrunner sin støtte til Dilma og PT på denne måten: «Dette partiet er det eneste som virkelig har gjort noe for de fattige her i Brasil».
Tilliten til politikere er nær nullpunktet i dette landet, og det er handling som teller – ikke løfter. Det gir Dilma Rousseff en viktig fordel, selv om svært mange bestrider at fire nye år med dagens regjering er bra for Brasil.
