Hopp til innhold
Kronikk

Diagnoser dreper ikke

«Diagnoser dreper ikke», skrev nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk da NRK startet sin serie om drap i Norge. Han har helt rett. Det er synd at NRKs dekning likevel kan gi inntrykk av det.

psykisk syk

NRKs formidling av funnene i granskningen av sammenhengen mellom psykisk sykdom og drap er problematisk, mener helseministeren.

Foto: Johannessen, Sara / NTB scanpix

Mandag startet NRKs serie om drap i Norge. Journalistene har samlet informasjon i lang tid. De har gått gjennom statistikk og snakket med eksperter. Arbeidet de har lagt ned er både stort og viktig. De peker på mangler i helsetjenesten vi er nødt til å gjøre noe med.

Men NRKs formidling er også problematisk. For måten nyhetene presenteres på kan skape inntrykk av at det er psykisk sykdom som får mennesker til å ta liv.
Det stemmer at halvparten av dem som tar liv har alvorlig psykisk sykdom. Det hender også at sykdommen er den utløsende årsaken – men dette er svært sjelden. Risikoen for drap øker først når psykisk sykdom opptrer i kombinasjon med rus og voldshistorikk.

LES OGSÅ: NRKs Per Arne Kalbakk: Derfor publiserer vi

Rusrelatert

Det såkalte Olsen-utvalget kartla drap i Norge i perioden 2004-2009. Som oftest er det samlivsbrudd, sjalusi og familiekrangler som utløser selve drapshandlingen. Flertallet som tar liv er unge eller middelaldrende menn som ofte står utenfor arbeidslivet. De har lavere utdannelse enn gjennomsnittet, de er ugift og har ofte en ustabil boligsituasjon. Mange av dem er tidligere dømt for voldsutøvelse. De har oftere rusproblemer, alvorlig psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser enn gjennomsnittet.

Personer som anses som farlige med alvorlige lidelser knyttet til rus og psykoser har falt mellom to stoler.

Bent Høie

Utvalget slår fast at svært mange av drapene er rusrelatert, enten ved at gjerningspersonen er ruset på gjerningstidspunktet eller ved at gjerningspersonen har en rusrelatert diagnose. Mye tyder altså på at årsakene er sammensatte.

Vi må erkjenne at enkelte personer som anses som farlige med alvorlige lidelser knyttet til rus og psykoser har falt mellom to stoler. De har falt mellom helsesektoren og justissektoren. Vi er nødt til å se på hvordan vi bedre kan fange opp og følge opp disse personene. På dette området har det vært mange utredninger uten at det nødvendigvis har ført til mange løsninger. Jeg vil sammen med justisministeren ta tak i dette.

LES OGSÅ: «Åpent brev om åpenhet» av Martin MG Jacobsen

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Det motsatte av tvang

Vi må også lytte mer til både den som er syk og hans eller hennes pårørende. De kan ha stor innsikt i faresignalene og hva som trengs for å forebygge voldshandlinger.

Noen tar til orde for at det bør brukes mer tvangsmidler for å beskytte samfunnet mot farlige psykisk syke mennesker. Samfunnet kan (og skal) noen ganger bruke tvang for å beskytte innbyggerne sine.

Men noen drap er umulige å forutse. Vi ser det i medienes dekning etter drapshandlinger der sjokkerte naboer og venner stiller seg uforstående til at den vennlige familiefaren kunne ta livet av sine aller næreste og kjæreste.
De som tar liv framstilles likevel ofte som om de ikke er vanlige mennesker. De omtales som tikkende bomber – som kan identifiseres og desarmeres. Slik er det ikke.

Noen drap er umulige å forutse.

Bent Høie

Det viktigste vi gjør for forebygge drap på lang sikt er det motsatte av å bruke tvang: Vi må skape åpenhet slik at det ikke oppleves som skamfullt å søke hjelp for psykiske vansker. Og vi må bygge opp lett tilgjengelige lavterskeltilbud der folk bor. Familefaren som strever etter samlivsbruddet må ha et sted å søke hjelp når søvnproblemene tiltar og angsten vokser seg stor.

De som trenger døgnbehandling må få det. Men å bygge opp institusjoner og låse dører er ingen løsning i det lange løp. Utviklingen innen psykisk helsevern i Norge går i samme retning som i resten av Europa: Vi satser på forebygging, lokale tjenester og mer utadrettet virksomhet med omreisende team og poliklinikker. Det gjør vi fordi vi vet det virker.

LES OGSÅ: «God oppfølging kan hindre drap» av Randi Rosenqvist

Åpenhet hjelper

Antall døgnplasser i Norge har gått ned fra rundt 17.000 i 1970 til rundt 4.000 i dag. Behovet for slike plasser avhenger av flere faktorer. Er det gode tjenester i kommunen og gode distriktspsykiatriske sentre (DPS) blir behovet for døgnplasser mindre. Med andre ord: Får du tidlig behandling og god oppfølging i nærmiljøet blir du ikke så syk at du trenger døgnbehandling.

Mange av oss kommer til å oppleve psykiske problemer i en eller annen fase av livet.

Bent Høie

Vi skal satse på psykisk helse og tjenester til rusavhengige. Det skal vi gjøre både av hensyn til det lille mindretallet som har økt risiko for å utøve vold og av hensyn til det store flertallet som ikke har noen slik risiko. Derfor skal veksten innenfor psykisk helse og rusområdet hver for seg være høyere enn veksten innen somatikk. Ventetidene skal ned. Vi innfører fritt behandlingsvalg innenfor psykisk helse og rus.

«Vi har alle en psykisk helse», sa statsministeren i sin nyttårstale for noen uker siden.

Mange tusen personer i Norge har en psykisk lidelse av lettere eller tyngre art. Mange av oss kommer til å oppleve psykiske problemer i en eller annen fase av livet. Åpenhet gjør det både enklere å søke hjelp og lettere å leve med sykdommen. For diagnoser er ikke farlige.