Jeg lever et liv som ligner deres. Ordene tilhører ikke meg, men forfatter Jan Grue. De kunne like gjerne ha vært mine.
I tjue år har jeg vært naver. I tjue år har jeg vært en det er greit å snakke nedsettende om, en det er greit å ha lave tanker om, og en som må følges med.
Jeg har forholdt meg til Nav lenger enn de fleste som jobber der. Jeg har navet lenger enn Nav selv har eksistert. Jeg er ekspert i det uglesette faget naving.
Her er mine råd:
Vær forberedt på å miste inntekten din over natta.
Det har skjedd meg flere ganger enn jeg husker, og har skyldtes alt fra at jeg har vært imellom vedtak, feil fra Nav sin side, akutt sykdom eller at jeg ikke har vært kvalifisert til stønad. Det siste betyr ikke at jeg dermed har vært i stand til å arbeide.
Hold alltid av penger til et potensielt tilbakebetalingskrav.
Det er vanskelig hvis du lever på et eksistensminimum, men forsøk likevel. Selv om feilen er Nav sin, må du betale tilbake det du har fått for mye. Det i seg selv er rimelig. Ikke forvent at du får gjort opp for deg tvert, dersom du oppdager det og varsler Nav.
Ikke forvent et «takk for at du varsler». Snarere «Du burde ha oppdaget» (ja, jeg gjorde det), «Du burde ha varslet» (ja, jeg gjorde det) og trusler om politianmeldelse dersom kravet ikke tilbakebetales innen kort tid, når Nav omsider forholder seg til det.
Den truende tonen er uavhengig av om du beviselig har tusket til deg penger eller ikke, og også om du har varslet selv.
Vær god i norsk, spesielt i det særegne byråkratspråket.
Jeg har mistet oversikten over antall brev som har vært vanskelig å tyde. Dette til tross for at jeg er en kompetent leser med norsk som morsmål.
Vanskelighetene har både skyldtes tvetydigheter (i ett vedtak står det for eksempel at jeg har fått innvilget barnetillegg, men at jeg likevel ikke får det), og språk jeg har oppfattet som ubehagelig. Nav kan enkelt hevde at du burde ha forstått noe du ikke forstod, og true med politianmeldelse.
Ha masse is i magen, eventuelt hobbypsykologer tilgjengelig.
Du vil trenge det når du mottar forvirrende eller skremmende brev. Du vil også trenge det hvis du føler deg urettmessig beskyldt for noe, og når du ikke får svar på det du spør om i innboksen på nav.no.
Skulle du behøve veiledning utover generell lovtekst, kan du dessverre ikke alltid forvente å få det.
Forbered deg på å måtte forholde deg til en etat som tror du lyver.
Hvordan skal jeg ellers tolke at man gjennomgående må huke av for at man forstår at gale opplysninger kan føre til tilbakebetalingskrav og politianmeldelse når man søker om veiledning eller støtte til livsopphold?
Jeg skjønner at det er nødvendig å informere om dette når man først kommer i kontakt med Nav, eller en gang iblant. Men å måtte samtykke til annenhver uke at jeg kan politianmeldes hvis jeg gjør feil, får meg til å føle meg ussel.
Ha passe og jevnt fordelt uhelse.
Ikke periodevis på grensen til for god, da kan du miste stønaden du trenger i alle de dårlige periodene.
Dersom du er på stønad med meldekortregime kan du heller ikke ha perioder i livet som er så krevende eller være så syk at du glemmer å sende det hersens meldekortet. Det må sendes annenhver uke. Hvis ikke mister du vedtaket, rettighetene og dermed inntekten din.
Forsøk å ha rett på riktig type stønad.
Dersom du mottar for eksempel tiltakspenger bør du holde deg frisk. Legemeldt fravær utover tre dager fører til 25 prosent trekk i utbetaling. Dagsatsen før trekk er 255 kroner.
Dersom du likevel går hen og får influensa som vedvarer og ender med dobbeltsidig lungebetennelse og et sykehusopphold, bør du i det minste ha en partner til å forsørge deg. Med fire ukers trekk i stønad er det knapt mulig å betale for legetimene og medisinene du trenger. Bare det å kunne bli sykmeldt krever at du faktisk har råd til å betale for en legetime.
Selvsagt skal de som kan jobbe fullt forsøke å forsørge seg selv med egen inntekt. Det finnes sikkert folk som utnytter de gode velferdsordningene vi har.
Er det likevel riktig å la de få som utnytter systemet få påvirke tryggheten og følelsen av å ha et menneskeverd for alle oss som mangler både helse og forutsetninger til å arbeide?
Aller helst bør helsa selvsagt være så god at du ikke behøver bistand fra Nav. Men det er et privilegium ikke alle har.
Venn deg til at Storebror ser deg.
Storebror, altså Nav, skal vite hva du gjør, hvor ofte du gjør det samt hvor lenge. Han skal også vite om kolsen eller angsten din har blitt marginalt bedre.
Det er rimelig at alle skal jobbe det de kan, men målet til landsfader Einar Gerhardsen var at ingen skulle behøve å stå med lua i hånda. Lua mi har blitt så loslitt etter hyppig bruk at den knapt henger sammen.
Venn deg til at dine ord ikke betyr så mye.
Sørg for at enten helsepersonell eller tiltaksarrangører uttaler dem for deg. Du må være ressurssterk nok til å be om hjelp og være tydelig på hva du trenger, dog såpass ressurssvak at du faktisk får det.
Det er kanskje rimelig, det også. Likevel. Å måtte følge et melderegime og leve ett liv der jeg hele tiden er avhengig av andres vurderinger av meg, har preget meg. Jeg har gjort dette i tjue år.
Jeg har levd og lever et liv som ligner deres. Fra vedtak til vedtak, fra stønad til stønad. Det er ikke etter eget ønske.
Jeg har mistet oversikten over hvor mange saksbehandlere og veiledere jeg har hatt. Enkelte har vært suverene. Andre har vært kronisk utilgjengelige. Alle har trolig hatt for mye å gjøre.
Det har i alle henseender gått utover livskvaliteten og livsgleden min.
Det er ikke noe jeg ønsker mer enn at jeg kunne jobbe. Bidra med lønnsarbeid, få de beste lånebetingelsene i banken, ha en fagforening i ryggen og bli med på lønningspils. Men det har ikke vært mulig, til tross for iherdige forsøk. Det betyr ikke at jeg lyver eller er lat.
Jeg ble bare født med andre forutsetninger.
