Nå brenner det biler i Husby, og på sosiale medier ser vi filmklipp av politifolk som stormer over gangbroene i forstaden, der alle som står i veien dyttes ned, ung som gammel.
Det er et drama som grenser til tragedien. Jeg har selv bodd i Rinkeby, et steinkast fra Husby, i 30 år og jeg har sett et fantastisk engasjement, blomstrende folkebevegelser, og en lokal kultur som igjen og igjen settes på vent.
Hva har Husby fått de siste årene? Hva har Stockholmsforstedene i Järvafältet, der Husby ligger, fått? Nedskjæringer, dårlige framtidsutsikter, segregering og stigmatisering.
Når politiet skyter en eldre mann i Husby rapporterer alle avisene den feilaktige fremstillingen politiet kom med. Og det er lett å gjøre det. For det bor rett og slett nesten ingen journalister i området, og de sendes sjelden hit. Før bilene begynner å brenne igjen.
LES OGSÅ: Flere politifolk skadd i opptøyer i Stockholm.
Frustrasjon og mistro
Det handler ikke om å forsvare at bilene brenner, det handler om å forklare hvorfor de gjør det. Det er en frustrasjon og mistro mot politiet og det øvrige samfunnet i området. Det er desto sørgeligere å måtte erkjenne at denne mistroen bunner i noe reelt.
I løpet av vårens store #BästaBeatrice-debatt i Dagens Nyheter, beskrev svensker med innvandrerbakgrunn hvordan de opplevde å bli systematisk diskriminert på grunn av sin hudfarge. Mange av deltakerne i debatten ga inntrykk av at spørsmålet om det fantes rasisme i politiet var uavklart. Men det er det ikke. Tvert imot er det belagt med forskning og en rekke statlige utredninger, se for eksempel «Släcka eld med bensin – Om institutionell rasism och polisens arbete i förorter» i SOU 2006:73.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Regjeringen lytter ikke
Det er ikke det at man har manglet muligheter til dialog. I fjor ble Husby samfunnssenter okkupert som protest mot nedskjæringene av kulturvirksomheten i Husby. Okkupantene innbød til samtale om hvordan man kunne utvikle området. Regjeringen nektet å lytte.
Järvaboerne har all grunn til å være misfornøyde. Ingen av de lokale initiativer har fått gehør i regjeringens såkalte Järvavisjon». Tvert imot har de siste årene gått direkte imot hva de fleste i Husby ønsket seg. Og slik ser det ut til å bli framover også, om man skal tro de kampanjer som har blitt presentert av regjeringen.
Järvavisionen, Järvapaketet och Järvalyftet er alle navn på billedskjønne handlingsplaner om hvordan Järvaområdet skulle få flere ressurser, flere arbeidsplasser, bli tryggere – helt enkelt få bedre fremtidsmuligheter. Alt skulle skje i samarbeid med järvaboerne i det som man selvsagt kalte «Järvadialogen».
I «Järva – lyftet som kom av sig» beskrev Svenska Dagbladet i fjor hvordan det har gått med måloppnåelsen. På punkt etter punkt har satsningene ikke bare uteblitt, ting har blitt verre. Listen over selskaper som legges ned i Husby og Järva bare de siste fem årene – under den borgelige regjeringen og deres Järvakampanjer – blir lengre og lengre.
I Husby alene har man de siste fem årene lagt ned banken, legesenteret, Husby samfunnssenter, lunsjrestauranten, tannhelseklinikken, postkontoret, jordmortjenesten, møtestedet, ungdomshuset og skoler.
Et annet bilde av forstedene
Av dialogen ble det ingenting, kun ensrettet propaganda fra rådhuset i Stockholm. Når husbyboerne protesterte, okkuperte ungdomshuset, arrangerte demonstrasjoner og underskriftskampanjer, så nektet politikerne å svare. Järvaboerne kan likevel vise frem et helt annet bilde av Järvalyftet enn dem man ser i glansete reklamebrosjyrer.
De forteller om hvordan veier går rett utenfor vinduene deres, men legges i tunnel i rike områder. Hvordan arbeidsplasser og servicenæringer flytter fra området og erstattes av flere politifolk på nattestid. Om nedleggingen av de tre velfungerende familiesentralene i Husby, Tensta og Rinkeby; om høyere pris på Kulturskolen så kun en prosent av barnene i Rinkeby deltar, om forslummingen i Rinkeby sentrum etter at 400 kommunale arbeidsplasser har blitt lagt ned i området. Nedlegging av skoler og bibliotek, inndragelsen av reisekort for gymnaselever, så godt som ingen ressurser for lokal frivillighet og lokal kultur. Listen blir ved, og ved, og ved.
Tenk hvordan det hadde vært i Husby disse nettene om disse virksomhetene fortsatt hadde vært igjen.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
«Dialogens» totale sammenbrudd
Vi har mislykkets med å gi mange av disse menneskene et håp for framtiden. Det vi ser nå, er regjeringens såkalte Järvadialog i totalt sammenbrudd, og svaret på de siste dagers hendelser kan ikke være å sende flere politifolk.
I hele Sverige og særlig i Stockholm har klasseskillene og segregeringen økt under den borgerlige regjeringen med eksplosjonsartet fart. Det er ikke noen hemmelighet at sosial ulikhet fører til sosiale spenninger. Og de spenningene kan ikke dekkes over med politiinnsats.
Forskningen er entydig på at samfunn med mindre klasseskiller har det bedre, skaper større tiltro til medmennesker, bedre helse, og alt annet som utgjør forutsetningene for et godt liv. Om man ikke legger penger i velferden, tvinges man i stedet å legge dem i politi, fengsler og kriminalomsorg.
Dette er sosiale problemer, og de kan kun løses med sosiale satsninger. Vi beklager de siste dagers voldsomme hendelser i Husby. Det gjør beboerne i Husby også. Spørsmålet nå er hvordan vi går framover. Det må vi gjøre sammen med beboerne i Husby. Ikke mot dem, ikke over hodene deres, ikke på liksom.
Listen over Husbys elendighet er lang, og løsningen på problemene som står på den er politikk – ikke politi.
Dette er en utvidet versjon av en kronikk som først ble publisert i Svenska Dagbladet.
