Tenk deg at du har takket ja til å bli med i et forskningsprosjekt. Du stiller både kropp og helse til rådighet for at vitenskapsfolk skal utvikle og prøve ut en ny medisin som kan hjelpe syke mennesker. Godtar du at det de finner ut kanskje aldri blir gjort kjent for andre? Eller at lignende prosjekter må gjentas fordi tidligere forskning aldri ble publisert?
Tenk deg at du blir syk. Legen din sjekker ut de siste anbefalinger basert på all tilgjengelig kunnskap om en behandling, og dere blir enige om at du skal få denne medisinen. Alle rapporter viser jo at den virker. Men tenker dere på at rapporter som viser at medisinen slett ikke virker, eller kanskje gir skumle bivirkninger, kanskje kan ligge nedlåst hos sponsoren?
Industrisponset forskning
Mange sykdommer kan behandles trygt og effektivt med legemidler, og forskning på virkningen av disse er derfor et kjerneområde i medisinen.
De aller fleste legemiddelstudier blir gjennomført av internasjonal farmasøytisk industri. Der det finnes uavhengige studier innenfor samme område, er det påfallende at den industrisponsede forskningen ofte viser langt gunstigere effekt av forsøksmedisinene enn det den uavhengige forskningen gjør. Dette er vist over tid og innenfor flere ulike terapiområder.
Legemiddelmyndighetene får tilgang til mer informasjon enn offentligheten for øvrig, men det har kommet fram at heller ikke de alltid har tilgang til alt.
SE: Folkeopplysningen om legemiddelindustrien
Firmaet kan bestemme selv
Det kan være mange årsaker til systematiske skjevheter i publiseringen. Vanligst er trolig at firmaet ikke ser seg tjent med å publisere studier som viser liten eller begrenset effekt, ofte kalt negative studier. Det er nemlig fortsatt slik at et firma fullt lovlig fritt kan bestemme hva de ønsker å publisere, og hva de vil beholde i skuffen. Dette selv om det i Helsinki-deklarasjonen er nedfelt en forskningsetisk plikt til å offentliggjøre alle resultater.
Det er dessverre mange urovekkende eksempler på at ”ugunstige” forskningsresultater har blitt holdt tilbake av sponsoren. Denne skjevheten kan forplante seg videre: Når publisert forskning blir oppsummert og nedfelt i
kunnskapsbaserte kliniske retningslinjer, kan det til syvende og sist føre til at beslutninger om behandling av pasienten treffes på feil grunnlag. Samtidig kan legemiddelkostnadene for samfunnet bli unødvendig høye.
Viktig internasjonalt arbeid
Det siste tiåret har vi sett flere ta til orde for en større åpenhet om klinisk forskning, og det har skjedd viktige framskritt. For tiden pågår et internasjonalt arbeid for offentliggjøring av resultater fra kliniske studier, «All Trials Registered, All Results Reported». Mer enn 500 organisasjoner, blant dem enkelte farmasøytiske selskaper, og over 80.000 personer har så langt sluttet opp om kampanjen.
LES OGSÅ: Stråling - usynlig ubehag
Likevel er det dessverre fortsatt slik at ikke alle nye studieresultater ikke blir rapportert. Samtidig er det ukjent hvor mye eldre dokumentasjon, om medisiner som brukes i dag, som ikke er publisert.
Europeiske legemiddelmyndigheter har vaklet i beslutningen om de vil kreve at resultater fra all klinisk legemiddelforskning skal gjøres offentlig tilgjengelig. Endelig avgjørelse er varslet nå i høst.
Mer uavhengig legemiddelforskning?
Det går også an å forske på bruken av legemidler som allerede er godkjent i markedet. Dette kan ofte gi ny og nyttig kunnskap om sikkerhet og effekt. Produsentuavhengig forskning kan her bidra til å sikre et balansert kunnskapsgrunnlag om legemidler. Myndighetene bør ta større ansvar for slik forskning i Norge.
Et offentlig finansiert forskernettverk, som en del andre land har gode erfaringer med, vil for eksempel gjøre det lettere å drive uavhengig legemiddelforskning i norsk allmennpraksis, der flest pasienter får resepter til medisinene sine.
Folkeopplysningen tar søndag 21.september opp legemiddelindustriens forskning på egne medisiner. NRK kl. 20.45 eller NRK nett-tv.
