Psykiatrispesialistene Andreas Hamnes og Kjersti Narud holdt i retten i formiddag fast på sin konklusjon om at den tiltalte er strafferettslig tilregnelig. Så langt de kan se var han ikke psykotisk i tidsrommet da Sigrid forsvant, og heller ikke da han ble tvangsobservert et halvt år senere.
Men: de to legger ikke skjul på at de er i tvil. Faktisk gir de uttrykk for en betydelig tvil. Det kan bli utslagsgivende.
FØLG SIGRID-SAKEN: Løpende oppdatering i Nyhetssenteret
Vanskelig oppgave
Det har vært krevende arbeidsforhold for de sakkyndige i Sigrid-saken. Oppgaven deres har vært å vurdere om den tiltalte i juridisk forstand er frisk nok til å straffes med fengsel. Og det viktigste arbeidsverktøyet for en rettspsykiater er nettopp å snakke med den som skal vurderes.
I lignende saker har de sakkyndige gjennomført tallrike, timelange samtaler med den som er siktet eller tiltalt. Slik har det ikke vært denne gangen. Her har den siktede nektet å snakke med Hamnes og Narud. Psykiaterne sier dette langt på vei har hindret dem i å vurdere tilstanden hans.
Det er med dette som bakteppe at de må erkjenne at de er i tvil. Også etter å ha fulgt rettssaken. «Det som er kommet frem i retten, bekrefter tvilen som kommer frem i vår erklæring», sa Narud i sitt vitnemål. Hun presiserte også at dersom de sakkyndige er i tvil, så skal de konkludere negativt, det vil si at de skal lande på at den tiltalte er strafferettslig tilregnelig.
«Men vi antar at han er psykisk syk», la den erfarne overlegen til.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Klart fra psykologen
På den andre siden står nevropsykolog Anne Lill Ørbeck. Hun mener tiltalte var paranoid schizofren, og dermed strafferettslig utilregnelig. Ørbeck slår fast at den tiltalte lider av systematiske vrangforestillinger, og at de kan spores helt tilbake til slutten av 90-tallet.
Psykologen har gått tilbake i tiltaltes barndom, og mener at man allerede der finner trekk som underbygger diagnosen. Hun mener symptomene bare har tiltatt i styrke.
«Tiltalte har åpenbare og alvorlige tankeforstyrrelser og et bredt spekter av psykotiske symptomer. I dette tilfellet er jeg veldig sikker på diagnosen. Og dersom han også blir funnet skyldig i drapet, er det en indikasjon på at han må ha vært ganske forstyrret», lød den klare konklusjonen fra psykologen.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
For stor tvil?
Tvilen blant de sakkyndige vil etter at alt å dømme få betydning når aktoratet fredag skal påstå straff for 38-åringen. Ifølge loven skal all rimelig tvil komme den tiltalte til gode – det betyr at det skal legges ned påstand om tvungen psykiatrisk behandling dersom man ikke er sikker på at den tiltalte er tilregnelig. Paradoksalt nok stikk i strid med det 38-åringen selv ønsker, han har selv erklært at han forventer å bli kjent tilregnelig,
Så blir det opp til retten å ta avgjørelsen. På samme måte som tidligere, blant annet i rettssaken mot Anders Behring Breivik. Der ba påtalemyndigheten om overføring til tvungent psykisk helsevern, subsidiært 21 års forvaring. Som vi vet landet Oslo tingrett på det siste.
Spørsmålet er om tvilen denne gang er for stor til at resultatet kan bli det samme.
