Den store sjakkfesten

Mens VM-matchen mellom Magnus Carlsen og Viswanathan Anand i India i fjor var verdens minste sjakkturnering med bare to spillere, er sjakk-OL i Tromsø, som starter i dag, verdens største turnering. Om lag 175 lag i åpen klasse og 140 lag i kvinneklassen vil være på plass når første runde starter.

Tromsø by vil de to neste ukene være dominert av flere tusen sjakkspillere, sjakktrenere, lagledere, funksjonærer, dommere, sjakkjournalister og sjakkturister, som alle ønsker å få med seg det fjerde største sportsarrangementet i verden.

Navnet «sjakk-olympiade» er en liten tilsnikelse – egentlig er dette et verdensmesterskap for nasjonslag. Alle verdens land kan fritt melde på ett lag med fem spillere til sjakk-OL i en «åpen klasse» og en «kvinneklasse». Atmosfæren under mesterskapet blir helt spesiell; her møter den dyktige amatøren fra Luxemburg verdensstjernen Levon Aronjan fra Armenia; ungjenta fra Burundi uten rating sitter et steinkast unna den kinesiske verdensmesteren for kvinner, tjue år gamle Hou Yifan.

Storpolitisk kamp over sjakkbrettet

Favorittlaget i åpen klasse, med verdensstjerner på alle de fire bordene, er i år, som alltid, Russland. Men russerne vil få hard kamp blant annet fra annenrangerte Ukraina.

Det dramatiske politiske og militære spillet de siste månedene, men også sjakkhistorien siden Sovjetunionens fall i 1991, gjør tvekampen mellom Russland og Ukraina helt spesiell, med sterke følelser i sving.

De kalde statistiske fakta er klare: Fra 1950 til 1990 var Sovjetunionen helt overlegen og vant nesten samtlige olympiader i åpen klasse. Det eneste unntaket var da østblokk-landene boikottet olympiaden i Israel i 1976 og to år senere i 1978 da Ungarn kom foran de sovjetiske stjernene.

Gjennom fire tiår var Sovjets lag dominert av store sjakkstjerner som Botvinnik, Smyslov, Tal, Petrosian, Spasskij, Karpov og Kasparov, som alle hadde vunnet verdensmestertittelen.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Femten nye land

Med oppløsningen av Sovjetunionen rykket Norge plutselig femten plasser ned på rankingen da femten nye sjakknasjoner ble født. Russland fulgte naturlig i Sovjets vinnerspor og vant OL i 1992, men et helt nytt land dukket opp på 2. plass: Usbekistan. Vi norske sjakkamatører visste den gangen knapt at man spilte sjakk i den asiatiske tidligere sovjetrepublikken.

Som forventet fortsatte Russland å vinne hvert OL helt til Ukraina, anført av det eksentriske geniet Vasilij Ivantsjuk og 14 år gamle Sergej Karjakin, tok seieren foran russerne i 2004. Nå skjønte de tidligere sovjetrepublikkene at det faktisk var mulig å nedkjempe storebror. Enda større var overraskelsen da det lille kaukasiske fjell-landet Armenia, med færre innbyggere enn Norge, fulgte opp med seier i OL i 2006.

Sjakk-gale Armenia, som på 1960-tallet hadde verdensmesteren Tigran Petrosjan, har i dag Levon Aronjan, nummer to på verdensrankingen etter Magnus Carlsen. Nettopp Aronjan har ledet Armenia til hele tre olympiske gull, sist i Istanbul i 2012. Aldri har sjakkverden sett maken til folkefest som i Jerevan, hovedstaden i Armenia, under feiringen av de nasjonale sjakk-heltene.

Kasparovs kamp

Dette vil russerne definitivt prøve å rette opp i Tromsø. Sergej Karjakin, som henviste jevnaldrende Magnus Carlsen til 2.plassen i Norway Chess i Stavanger på forsommeren, kan bli en nøkkelspiller på det russiske laget. Men den samme Karjakin spilte på Ukrainas vinnerlag i 2004. Ellers beskjedne Karjakin fra Krim-halvøya har kraftig provosert sine tidligere ukrainske lagkamerater ved offentlig å støtte Putin og annekteringen av Krim.

Samtidig har han gått ut mot den russiske tidligere verdensmesteren Garri Kasparov, som med stor energi prøver å bli valgt til ny president i Verdenssjakkforbundet FIDE under kongressen her i Tromsø. Kasparov har i mange år markert seg som en av Russlands fremste Putin-kritikere og samler nå støtte til sitt kandidatur mot den sittende, Putin-lojale sjakk-presidenten Kirsan Iljumzjinov fra den fattige russiske republikken Kalmykia.

Selv om det henger plakater med Kasparov («the future of chess») overalt i bybildet i Tromsø, og norsk sjakk aktivt støtter Kasparov, er det få som tror at tidenes største sjakkspiller vil ha noen reell sjanse til å beseire den mektige FIDE-presidenten. Iljumzjinov og det russiske sjakkforbundet får det som regel som de vil i sjakkverdenen, men kandidaturet til Kasparov har gitt en ekstra dimensjon til det sjakkpolitiske spillet rundt sjakk-OL. Presidentvalget avholdes i Tromsø den 11. august, tre dager før siste runde i sjakkturneringen.

Russisk-ukrainsk spill i kvinneklassen

Også i kvinneklassen er det storpolitiske intriger. Russerne ventet bevisst med å melde på sitt kvinnelag til de fikk godkjent en overgang av stormester Jekaterina Lagno, som fikk sitt russiske statsborgerskap fra Putin i juli. Tidligere har Lagno vært en nøkkelspiller for nettopp Ukraina. For å kunne slå Ukraina, og ikke minst Kina, trenger Russland definitivt Lagno på laget. Det ukrainske sjakkforbundet protesterer og truer med advokater, men i sjakkverdenen får Russland alltid det siste ordet.

Samtidig er sjakk-OL også et sted for nære vennskap over sjakkbrettet. Dette gjelder også for de store stjernene på lag som Russland og Ukraina. Russernes beste spiller, den bohemaktige kronisk ubarberte kjederøykeren Aleksandr Grisjtsjuk (ratet nummer tre i verden), er gift med Natalija Zjukova, som spiller på – det ukrainske kvinnelaget.

Norges plass på brettet

Og hva med lille Norge i denne store sjakk-verden? Med verdensmester Magnus Carlsen på laget er vi nå (nesten) en av de store. I åpen klasse er vi rangert som nummer 14, foran storheter som Polen og Bulgaria. Ingen bør bli overrasket om vi ender på 24. plass i dette selskapet, men vi kan også – med maksimal klaff – avansere ti-tolv plasser i forhold til ratingen og ende på pallen.

Ingenting er umulig for dette laget som nok er det sterkeste OL-laget fra Norden etter den 2. verdenskrig. Men for å gjøre det virkelig godt må tre-fire av spillerne våre prestere på sitt aller beste gjennom to uker.

Også i kvinneklassen har vi vårt beste lag noen sinne, med fem jevne og erfarne spillere. Kvinnelaget vårt er forhåndsrangert som nummer 39 og kan realistisk sikte mot en topp-20-plassering.

Et sjakk-OL dreier seg altså ikke primært om Magnus Carlsen, selv om han selvsagt er den største stjerna under sjakkfesten. Da Norge fikk tildelt sjakk-OL i 2010, spilte det muligens en rolle at Carlsen var på god vei mot sjakktronen. Men sjakk-OL som idé tok form i norsk sjakk allerede for ti år siden, i 2004, da det trauste norske sjakkmiljøet stilte seg selv spørsmålet: Hvordan kan vi feire grunnlovsjubileet i 2014 som sammenfaller med 100-årsjubileet til Norges Sjakkforbund? Nå, ti år senere, er vi endelig på plass i Tromsø. Sjakkfesten kan begynne!