I Kristiansand har pasienter måttet vente 40 minutter på svar når de har ringt legevakten for å få hjelp. Ved legevakten i Trondheim beskriver Fylkesmannen en situasjon der arbeidsbelastningen er så stor, og tilfeldighetene så mange, at det grenser mot uforsvarlig drift. På Røros er legevaktslege Johanna Westin helt alene på jobb, med ansvar for 10.000 innbyggere. Dersom to alvorlige hendelser skulle skje på samme tid, kan ikke hun utelukke at noe går galt. Eksemplene er ikke unike.
Legevakten skal skape trygghet i befolkningen. Dersom vi skader oss, eller blir alvorlig syke, skal vi være trygge på at vi får rask og god hjelp. Men landets legevakter er ikke den trygghetsskapende tjenesten den burde være.
Lang rekke problemer
Forrige uke mottok helseminister Bent Høie akuttutvalgets utredning om de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Utvalget slår fast at legevakten har for dårlig kvalitet. Legeforeningen har pekt på en rekke bekymringsfulle trekk ved landets legevakter over tid, som problemer med rekruttering, lange avstander, dårlig utstyr og lav bemanning. 80 prosent av legevaktene har kun én lege på vakt, og arbeidspresset er så stort at mange leger føler seg utrygge på jobb. Ifølge Helsetilsynet skjer det flere uønskede hendelser ved legevakten enn i noen annen del av helsetjenesten.
I nesten 20 år har ulike utvalg, organisasjoner og helsepersonell pekt på de samme nødvendige tiltakene for å styrke beredskapen, og gi et bedre tilbud til de sykeste pasientene. Hvorfor skjer det da så lite? Høie har uttalt at legevakt er et av regjeringens satsingsområder.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
Legevakta blir forsømt
Men da stortingsmeldingen om fremtidens helsetjeneste i kommunene ble lagt frem i vår, inneholdt den nesten ingenting om legevakt. Også i statsbudsjettet var tjenesten omtrent glemt. Nå ligger akuttutvalgets rapport «Først og fremst» på helseministerens bord, med en rekke gode forslag til tiltak. Dessverre vet vi at altfor mange utredninger havner i en skuff.
Legeforeningen ønsker seg flere og tydeligere krav til legevaktene – som må følges opp av ressurser. Det er på tide å legge bak seg restene av en tradisjon der legevakten er den enkelte leges og sykepleiers ansvar, mens kommunene kun skal administrere ordningen.
Kommunene må ta ansvar
Kommunene er nødt til å ta et langt større ansvar for tjenesten, slik at kvalitetsarbeid og opplæring av ansatte blir satt i system. Vi mener det må være et krav at det alltid er minst to leger på vakt, og at alle legevaktsdistrikter må ha en legevaktbil tilgjengelig. Telefontjenesten må bemannes av kompetent helsepersonell, slik at pasienter med enkle spørsmål får råd når de ringer, mens selve legevakten blir et sted for dem som virkelig har behov for akutt legehjelp.
Legevakttjenesten har blitt forsømt av politikerne i lang tid. I sin ferske rapport uttaler akuttutvalget at vi ikke kan fortsette i samme spor som før. Dette er tydelige signaler. Høie la nettopp frem en sykehusplan som sier at akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus skal styrkes. Vi har forventninger til at helseministeren følger opp dette i praksis – slik at legevakten blir et sted der både pasienter og helsepersonell kan føle seg trygge.
