Hopp til innhold
Kronikk

Demokrati uten journalistikk?

Samfunnet trenger journalistikk som informerer, provoserer, avslører og kritiserer. Vi frykter konsekvensene når mediehusene kutter.

Aviser aviskiosk

Journalistikkens rolle handler om langt mer enn inntjening og overskudd til eierne. Et levende demokrati trenger en sterk og uavhengig journalistikk, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Journalistikken står midt i en stor og meget alvorlig krise. Annonseinntektene forsvinner. Beslutninger tas raskt og mange hundre journalister kommer til å miste jobbene sine. De tillitsvalgte er skremt over tempoet i prosessen. Det er en frykt vi som journalistlærere og forskere deler.

LES OGSÅ: Amedia sliter med stort inntektsfall

Fyller sin samfunnsrolle

I disse dager er vi i ferd med å avslutte et forskningsprosjekt der vi har undersøkt kommentarjournalistikken i regionavisene i Norge. Vi har lest og analysert Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Adresseavisen, Avisa Nordland og Nordlys systematisk gjennom flere måneder.

Nedbemanning vil redusere kvaliteten på produktet og gjøre nyhetsmediene mindre attraktive som kanaler.

Her har vi funnet mange eksempler på god, grundig, kritisk samfunnsjournalistikk, både på nett og papir.

Våre funn viser at regionavisene fyller sin samfunnsrolle som både kritikere, folkeopplysere, meningsbærere og patrioter. Kommenterende stemmer kritiserer og utfordrer både egen region og sentrale myndigheter. Regionavisene går tidvis mot strømmen i offentligheten og målbærer andre virkelighetsbilder enn de store nasjonale mediene. Vi er ikke i tvil om at offentligheten i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Bodø og Tromsø hadde vært fattigere uten disse stemmene. Og den nasjonale debatten hadde mistet sentrale perspektiv og korreksjoner.

LES OGSÅ: Kritisk til rask nedbemanning i Amedia

Offentligheten og demokratiet som taper

Journalistikken informerer, provoserer, graver fram, avslører, kritiserer og korrigerer. Et godt eksempel på det er artikkelserien «Sviktet – Jannes historie», der Bergens Tidende fortalte om Jannes vanskelige oppvekst, og satte søkelys på omsorgssvikt fra en rekke offentlige etater og institusjoner. Avisa ble belønnet med SKUP-prisen for det arbeidet.

Et annet godt eksempel er da Stavanger Aftenblad gikk inn i «Jonny-saken», der en utviklingshemmet gutt ble mishandlet til døde.

Men denne typen journalistikk koster tid, penger, ressurser, kunnskap og ikke minst, engasjerte og pågående redaktører og journalister. Og det er grunn til å spørre seg hvilke muligheter redaksjonene vil ha til å prioritere slik virksomhet når oppgavene skal fordeles på færre journalister og kostnadene skal ned. Vilkårene for det journalistiske samfunnsoppdraget svekkes. Det er det offentligheten og demokratiet som taper på, både nasjonalt og lokalt.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Unge vil ha nyheter

Både medieforskerne og bransjen selv har lenge vært bekymret for at ungdom synes å svikte de tradisjonelle mediene. I begynnelsen av mai presenterte professor Frank Aarebrot sin årlige Medieundersøkelse på Mediedagene i Bergen. Hans funn viser tvert imot at ungdom leser nyheter, og det er mediehusenes nettutgaver som er deres viktigste kilder. Unge mediebrukere syns nyheter er viktig, og de vil ha nyhetene formidlet av journalister.

Det er grunn til å spørre seg hvilke muligheter redaksjonene vil ha til å prioritere slik virksomhet når oppgavene skal fordeles på færre journalister og kostnadene skal ned.

Undersøkelsen hans viser også at halvparten av unge mellom 16 og 25 år, deltar i nettdebatter. Dette er gode nyheter, som gir håp for journalistikken i et demokratisk perspektiv. I regionavisene vi har studert, opplever kommentarredaksjonene at meningsjournalistikken appellerer til unge lesere, og de jobber for å dra ungdom tettere inn i debattene. Det mener vi er en god strategi, som kan bidra til å styrke de redigerte nyhetsmedienes betydning i den offentlige debatt.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter

Grense for hva en avis tåler

Mediene er nødt til å gjøre store grep for å møte sviktende annonseinntekter. Men kutt og store nedbemanninger vil svekke medienes evne til nettopp å omstille seg. Det går en grense for hvor mye en organisasjon kan tåle av kutt og samtidig drive fram endringer og være innovativ og nytenkende.

Nedbemanning vil redusere kvaliteten på produktet og gjøre nyhetsmediene mindre attraktive som kanaler. Det vil bidra ytterligere til opplagsfall og mindre betalingsvilje hos publikum. Når eierne kutter i panikk, kan de fort bidra til å grave journalistikkens grav.

LES OGSÅ: Store kutt i Vestfold-avisene

Kan ikke være ren næringsvirksomhet

Rett nok har ikke mediene lengre monopol på formidling. «Alle» kan være sin egen redaktør, og formidle både hendelser og meninger. Det er i seg selv et demokratisk gode og bidrar til at flere er aktive i offentligheten. Samtidig kan brukerstyrt innhold og sosiale medier aldri erstatte profesjonelt drevet journalistikk, basert på presseetiske vurderinger og en grunnleggende forståelse av samfunnsoppdraget.

Journalistikk er ikke, og kan ikke være ren næringsvirksomhet. Journalistikkens rolle handler om langt mer enn inntjening og overskudd til eierne. Et levende demokrati trenger en sterk og uavhengig journalistikk.