Hopp til innhold
Kronikk

Dårlige erfaringer med bevæpning

Når Politiets Fellesforbund nå vil kjempe for generell bevæpning av politiet, må vi se på hva som har skjedd i Sverige. Resultatene av bevæpning der er ikke oppløftende, skriver professor ved Politihøyskolen, Johannes Knutsson.

Bevæpnet politi

Det bevæpnete, svenske politi skyter seks ganger oftere enn norsk politi. Kan vi få svenske tilstander om politiet får våpen, spør Johannes Knutsson, forsker ved Politihøyskolen.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Norge er det eneste landet i Norden, og et av få land internasjonalt som har en i all hovedsak ubevæpnet politistyrke. Det vil Politiets Fellesforbund nå endre på. Dette er etter min mening en dypt uheldig beslutning.

Uforutsigbare situasjoner

Jeg kommer fra Sverige. I Sverige har man, siden det kommunale politiet ble overtatt av staten i 1965, hatt en politistyrke som i utegående tjeneste opptrer bevæpnet. Som politiforsker i Norge ble det et interessant oppdrag å finne ut hva den forskjellen hadde å si. Norge og Sverige er i utgangspunktet to svært like samfunn, med én viktig forskjell: I det ene samfunnet har politiet umiddelbar tilgang til skytevåpen, i det andre ikke.

I Sverige er det snakk om en vanlig politipatrulje som havner i en nødvergesituasjon, som de mer eller mindre i panikk forsøker å løse ved å skyte.

Johannes Knutsson, forsker ved Politihøyskolen

Det viser seg raskt at forskjellen egentlig kun kommer til uttrykk i uforutsigbare situasjoner. Skal politiet inn i en situasjon der man tror at skytevåpen kan bli nødvendige, er det ingen forskjell. Politiet organiserer en væpnet gruppe og forsøker å løse oppdraget, helst uten å bruke våpen.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Skyter i panikk

Forskjellen ligger altså i uforutsigbare situasjoner. Den norske taktikken der har vært å trekke seg unna, fryse situasjonen, få tilgang til våpen, organisere en gruppe og så løse situasjonen. Dette blir veldig tydelig når man sammenligner de situasjonene der politiet har skutt rettede skudd.

Når norsk politi skyter målrettete skudd, er det nemlig flere politifolk til stede – i halvparten av tilfellene mer enn fem politifolk, mens det i Sverige for det meste dreier seg om to. Avstanden mellom skytende politi og motstander er betydelig lengre i Norge – i gjennomsnittet ti meter, mens det i Sverige dreier seg om knappe seks meter, ofte betraktelig kortere.

Ser man på skuddløsninger, dreier det seg i gjennomsnitt om litt under tre per år i Norge, mot drøyt 30 i Sverige, og dette er tall som har vært stabile over lang tid.

Johannes Knutsson, forsker ved Politihøyskolen

For å oppsummere er det altså i Sverige i all hovedsak snakk om en vanlig politipatrulje som havner i en nødvergesituasjon, som de mer eller mindre i panikk forsøker å løse ved å skyte. Når norsk politi skyter er det i mer kontrollerte situasjoner. Mange slike situasjoner løses uten skudd, og dermed uten at mennesker kommer til skade, eller i verste fall dør.

LES OGSÅ: – Regjeringa sin skyld at politiet går inn for bevæpning.

Svensk politi skyter seks ganger oftere

Det er derfor selvsagt slik at det i Norge blir færre hendelser der politi løsner skudd i tjeneste – men hvor mye mindre, og med hvilke konsekvenser?
Ser man bare på antall hendelser der skudd løsnes dreier det seg i gjennomsnitt om litt under tre per år i Norge, mot drøyt 30 i Sverige, og dette er tall som har vært stabile over lang tid. Tar man hensyn til befolkningsmengden løsner svensk politi skudd seks ganger oftere.

Tar man hensyn til befolkningsmengden løsner svensk politi skudd seks ganger oftere.

Johannes Knutsson, forsker ved Politihøyskolen

I gjennomsnitt blir nesten åtte personer skadet årlig og cirka en person blir drept. Tallene for Norge er selvsagt lavere. Mellom år 1990 og 2007 dreier det seg om 0,6 skadete personer per år, og 0,3 som har omkommet.

Beskytter skytevåpen politiet?

Et vanlig argument for bevæpning er at det beskytter politiet. Her savner vi dessverre gode data. Men ved de mest tragiske hendelsene i Norge de siste årene, der tre politifolk har blitt drept i tjeneste, var politiet bevæpnet. Den verste saken i Sverige var en hendelse der to politifolk ble henrettet med sine egne skytevåpen – altså ikke noe som gir styrke til argumentet om generell bevæpning.

Det som ofte forsvinner fra diskusjoner om politiets bruk av skytevåpen er det traumet som skyteepisoder skaper. Svenske erfaringer viser at bare det å ha vært i en situasjon der det har vært mulig at politi kunne ha skutt, kan ha traumatiserende effekter. Å skade noen, i verste fall drepe, vet vi er dypt rystende, og noe disse politifolkene vil måtte leve med resten av livet. Mange i politiet med slike erfaringer forlater sine vanlige oppdrag og tar på seg andre oppgaver.

Svenske erfaringer viser at bare det å ha vært i en situasjon der det har vært mulig at politi kunne ha skutt, kan ha traumatiserende effekter.

Johannes Knutsson, forsker ved Politihøyskolen

Nettopp de negative aspektene ved skytevåpen forsvinner gjerne. Pistoler kan være vanskelige å håndtere riktig. Det viser ikke minst den store frekvensen av vådeskudd. Mer enn hver tiende skuddløsning der politiet var involvert i Sverige handlet om vådeskudd – de aller verste med dødelig utgang.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Endret oppfatning om bevæpning

I Sverige oppfattes jeg ofte som at jeg vil avvæpne svensk politi og innføre det norske regelverket. Det stemmer ikke. Bevæpning er en ugjenkallelig prosess. Men jeg får ofte høre interessante synspunkter. En erfaren politimann som er sjef for kriminalteknisk avdeling i en storby hadde tidligere vært «piketpolis», altså en politimann som er ekstra trent i våpenbruk. Han hadde tidligere vært sterk tilhenger av bevæpning, men hadde nå endret oppfatning. Han hadde ansvaret for de tekniske utredninger ved episoder der politifolk skyter. Når han fikk klart for seg hvordan de gikk fram, kom han til at politiet ikke burde være utrustet med skytevåpen.

Det er et sterkt signal til borgerne om hvilket samfunn man lever i når politiet opptrer ubevæpnet.

Johannes Knutsson, forsker ved Politihøyskolen

En slektning har vært i ordenspolitiet i Stockholm i 20 år og er nå i ledelsen. Sist vi møttes sa han spontant at han helst så at politiet ikke hadde skytevåpen. Han hadde opplevd alt for mye dårlig våpenhåndtering.

Jeg håper at det kommer fram at jeg er en tilhenger av det norske regelverket. Det er et sterkt signal til borgerne om hvilket samfunn man lever i når politiet opptrer ubevæpnet. Politiets Fellesforbund vil nå endre dette viktige trekket ved det norske samfunnet. Det krever i så fall sterke og saklige argumenter. Såvidt meg bekjent har slike argumenter overhodet ikke blitt presentert. Det hviler altså et tungt ansvar på dem som vil endre ordningen.

LES OGSÅ: – Vil forandre politiets måte å tenke på.