Det går nå mot permanent nedlegging av Norges eneste gjenværende sulfatcellulosefabrikk, Södra Cell Tofte. Mens flaggene vaier på arbeidernes internasjonale kampdag, 1. mai, vil den siste cellulosefiber og fagarbeider forlate fabrikken, som har blitt kalt grunnmuren i norsk skognæring. Dette vil være realiteten dersom det ikke finnes tilstrekkelig politisk vilje til å finne en løsning for fremtidig drift.
Selv om dagens eier, Södra, har avbrutt salgsprosessen av fabrikken på grunn av for lave bud fra potensielle kjøpere, holdes fremdeles døra åpen for salg dersom det leveres inn et tilbud som er for godt til å si nei til. Men det haster. Nedkjøringen av fabrikken er planlagt å starte umiddelbart etter at tidsfristen utløper 19. april.
LES OGSÅ: Södra Cell Tofte legges ned
God forvaltning
Den politiske viljen til å finne en løsning bør ha et perspektiv langt utover det å bevare arbeidsplasser på Tofte og i den tilknyttete skognæringen, selv om kanskje så mye som 6.000 arbeidsplasser står på spill. Dette fordi en god forvaltning av landets grønne gull, skogen, forutsetter at det finnes avtakere av massevirket. Disse må ha en høy nok verdiskapning fra tømmer til etterspurte sluttprodukter til at det gir god betalingsevne helt tilbake til skogeieren.
Fabrikken på Tofte kan gi den nødvendige verdiskapningen med en ny eier som prioriterer fabrikken, og har vilje og evne til å sette penger i den eksisterende investeringsporteføljen som kan gi god avkastning.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Klimautfordringen krever handling
Dersom vi skal ta klimautfordringen vi ser globalt i dag på alvor, så er tiden inne for handling. Tiden er i ferd med å løpe fra oss på 20/20 målet og dersom vi skal stoppe den globale temperaturhevingen innenfor 2°C målet. I dagens Norge handler denne debatten i stor grad om hvordan vi skal redusere klimautslipp. Vi prater derimot lite om hvordan vi i praksis skal forholde oss til dreiningen mot en økonomi som i stadig større grad må baseres på fornybare materialer.
I den forventede globale megatrenden mot en slik bioøkonomi, vil det store skogarealet i Norge bli en enda mer verdifull ressurs. Produkter fra trær vil i framtidssamfunnet være viktige fordi de ikke legger beslag på verdifullt landbruksareal og er basert på grønt karbon. Det siste betyr i praksis at varene i enden av sitt kretsløp kun vil frigjøre samme CO2-mengden som ville blitt frigitt om trærne råtnet ute i skogen. Samtidig vil aktivt skogbruk gi en høy tilvekst med tilhørende positive CO2-opptak i forhold til en skog som råtner på rot. Skogplanting er således like viktig i Norge som i Brasil.
I den andre enden gir utnyttelse av skogråvaren sysselsetting og verdiskapning basert på etterspurte, klimanøytrale varer. Forskning og utvikling viser også at grønne karbonprodukter kan erstatte de fleste av produktene som per i dag produseres fra olje og gass. Innen mange varesegmenter er vi der allerede i dag.
Dette er Borregaard og deres produktsortiment et godt eksempel på. Borregaard er i praksis et bioraffineri basert på norsk gran. I bunnen av dette ligger en kjemisk prosess som skiller vedens kjemiske komponenter. I dag finnes det bare ett annet industrianlegg med et slikt potensiale i Norge, nemlig Tofte.
LES OGSÅ: Vil øke budet på cellulosefabrikken
Bioøkonomien og skogsbruket
Dersom vi i Norge ønsker en fremtidsrettet slagkraftig bioøkonomi basert på skogsråvare, så er ivaretakelsen av Tofte sentralt. Å bygge nytt seinere vil gi følgende ulemper:
- Stopp av Tofte øker risikoen for at flere nedleggelser innen bransjen vil følge i kjølvannet.
- Eksisterende fag- og industrikompetanse vil forsvinne.
- Å bygge en ny sulfat- eller sulfittcellulosefabrikk vil koste 5–10 ganger så mye som å kjøpe og ruste opp Tofte.
- Lønnsomheten som skal motivere for nyplanting og avvirking av tømmer i norske skoger vil kunne bli så lav at mye av skogarealet vil bli stående og råtne på rot.
Vi som ansatte på Tofte er overbevist om at denne fabrikken har betydning langt utover de arbeidsplassene som er berørte. Vår påstand er at om man velger å la en av kun to potensielle lokomotiver på veien mot en forventet bioøkonomi forsvinne, så er dette et selvpåført fall på startstreken.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
De riktige grepene
Vi velger tross alt å tro at vi har kloke og handlekraftige politikere. Derfor ønsker vi å fortelle hva vi mener er de riktige grepene for å få til en ønsket utvikling.
Det første og mest åpenbare som må på plass er nok kapital. Da mener vi ikke bare nok kapital til at en ny eierkonstellasjon kan overta eierskapet, men også nok kapital til å dekke en nødvendig opprusting og omstilling av fabrikken. Samtidig er det viktig at det jobbes med rammebetingelsene for hele verdikjeden inkludert oppbygning av et nasjonalt satsningsområde for forskning, utvikling og innovasjon for skogbransjen inn i mot den fremtidige bioøkonomien.
Vårt håp er at det som i dag fortoner seg som en krise kan åpne øynene for betydningen av denne bransjen for fremtiden og at våre innspill kan bidra til at vi stiller på startstreken vel rustet.
Kronikken er skrevet på vegne av de tillitsvalgte i fagforeningene (Klubb Tofte, NITO, Tekna, Lederne og Negotia) på Södra Cell Tofte.
