OL blir en suksess og en skandale
Om ett år sparkes OL i Rio de Janeiro i gang med et spektakulært åpningsshow på den legendariske fotballarenaen Maracanã. Sammenlikningen med fotball-VM i fjor kan si oss mye om neste års OL. Landet og folket er de samme. Mesterskapene er omtrent like dyre, prislappen ligger på nærmere 100 milliarder kroner. For hvert.
Byggearbeidene er like omfattende og forsinkelsene i dag er cirka like store som de var det ett år før VM. Men når startskuddet først går, fanger både OL og VM verdens oppmerksomhet i ukevis.
Brasil, brød og sirkus
Hvorfor har Brasil tatt på seg to så store løft med så kort mellomrom? For brasilianske myndigheter var det ønsket om å fremme Brasil som en global stormakt. Men en vesentlig og underkommunisert del av forklaringen på Brasils hunger etter mega-arrangementer kommer fra den romerske dikteren Juvenal.
For 2000 år siden brukte han uttrykket ”brød og sirkus” for å beskrive hvordan den romerske eliten delte ut gratis brød og avholdt store, offentlige gladiatorkamper for å passivisere et urolig folk. I dag brukes uttrykket gjerne for å kritisere staters forsøk på å passivisere sin egen befolkning ved å tilby raske løsninger og lettbent underholdning. Dessverre passer det altfor godt på Brasil.
- Les også: Ett år igjen: Mørke skyer over Rio-OL
Hvordan pasifisere et land uten våpen?
Brasil har lenge vært et av landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik. Da progressive krefter for første gang kom til makten ved valg på 1960-tallet, tok de militære makten ved et kupp. De rike ble rikere, de fattige sakket akterut. Med våpen i hånd forsøkte regimet å passivisere folket, og de lyktes i stor grad.
De siste 30 årene har Brasil vært et demokrati. Men fortsatt er det et av landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik. Hvorfor gjør ikke folk opprør? Hvorfor kaster de ikke de ansvarlige politikerne? Brød og sirkus er noe av forklaringen.
Brød: gi folket mat og penger
Når sultproblemer har oppstått i Brasil har tradisjonelle stormenn og moderne politikere delt ut gratis matvarer. I bytte mot stemmer, selvfølgelig. Eliten har gitt folket brød for stille deres sult og samtidig stagge deres sinne mot ansvarlige myndigheter.
På 2000-tallet har brasilianske myndigheter videreutviklet konseptet. Det vellykkede programmet for fattigdomsbekjempelse ”Bolsa Família” (familiestipend) har hjulpet 30–40 millioner mennesker ut av fattigdom. Resultatene har Brasil all grunn til å feire. Samtidig er slike programmer er en blandet velsignelse. For ren overføring av penger til de fattigste løser ikke de grunnleggende problemene: Dårlige skoler og sykehus, vold, byråkrati og korrupsjon.
FØLG DEBATTEN: NrkYtring på Twitter
Sirkus: gi folket TV, VM og OL
Hvordan skal man så, når folk er mette, unngå at de protesterer mot fattigdom og urettferdighet? Gi dem sirkus. Gi dem samba, fotball og karneval. I gata, på radio og på TV. Landets myndigheter har i alle år bygget opp under myten om det glade, harmoniske og fredelige brasilianske samfunnet, i en grell kontrast til all volden, usikkerheten og 50.000 drap per år.
På 2000-tallet har myndighetene i tillegg gitt folket VM og OL på hjemmebane. Presidenten gråt da Brasil ble tildelt mesterskapene. Ikke bare skulle de gi sårt tiltrengt underholdning til folket, mesterskapene skulle bli det endelige beviset på at Brasil hadde fått den plassen i verden som landet fortjente. En plass blant verdens stormakter.
Folk protesterte likevel
Men da fotball-VM 2014 nærmet seg så folk at volden og fattigdommen fortsatt var der. De offentlige skolene og sykehusene var fortsatt like dårlige. Folk så pengesløseriet og korrupsjonen, og at mesterskapene kun ville bringe dem kortsiktig underholdning. De så at VM og OL ikke løser noen av Brasils reelle og akutte utfordringer. ”Vi vil ha skoler og sykehus av FIFA-standard” var en mye brukt parole i Brasilhistoriens største politiske protester i juni 2013.
OL: En elendig idé for å utvikle et land
På tross av arrangørenes løfter om at private skulle bidra massivt, endte det offentlige opp med å betale 90 prosent av regningen for fotball-VM. Det siste, offisielle kostnadsoverslaget for OL ligger på over 90 milliarder kroner, og tallet stiger for hver nye utregning. Det store spørsmålet: Er det er verdt det?
I Norge sa vi nei til et billig vinter-OL 2022 fordi det ble for dyrt. I Brasil mener mange, ikke minst de fattige som blir tvangsflyttet, gateselgerne som blir fjernet og bevegelsene for husløse (MTST) og jordløse (MST), at det ikke verdt det. Et dyrt sommer-OL er en elendig investering hvis hensikten er å utvikle Brasil til det bedre for landets befolkning.
Ett år gjenstår til OL-ilden tennes i Rio. Det blir sannsynligvis en større sportslig suksess, en like stor folkefest og forhåpentligvis en litt mindre budsjettmessig skandale enn det vi så under VM i fotball.
