Hopp til innhold
Kronikk

Bør asylsøkeres psykiske helse undersøkes?

Det vil være mer kostbart for samfunnet å ikke undersøke asylsøkeres psykiske helse og iverksette tilpassete tiltak!

Statsminister Erna Solberg Valdreseks

Statsminister Erna Solberg legger ned blomster ved minnesteinen etter de tre drepte på Valdresekspressen da hun bersøkte til Årdalstangen lørdag 16. november i år, 12 dager etter tragedien.

Foto: Hommedal, Marit / NTB scanpix

«Før i går var det ingenting som tilsa at han [drapsmannen] skulle ha behov for spesiell psykiatrisk oppfølging. Vi har ikke registrert utagerende adferd på mannen», uttalte UDI-direktør Frode Forfang på en pressekonferanse dagen etter de tragiske drapene på Valdresekspressen. Forfang fikk umiddelbar støtte fra lederen i Politiets utlendingsenhet Kristin Ottesen Kvigne.

Uttalelsen fra Forfang illustrerer på en god måte den begrensede oppfatningen mange har om psykisk helse og symptomer på alvorlige helsetilstander. Det er ikke utagerende atferd som er det største problemet og fremste kjennetegnet for posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og mange andre psykiske lidelser. Tvert imot er det mest vanlig at reaksjonene vendes «innover» og gir utslag i konsentrasjonsproblemer, søvnvansker, mareritt, bekymringer, tristhet, ensomhet og annet. Mange sliter med gjenopplevelser av de traumatiske hendelsene, av unngåelsesatferd og at kroppen er i konstant alarmberedskap. En stor andel har også selvmordstanker. Dette kan være vanskelig å oppdage dersom man kun observerer deres atferd.

LES OGSÅ: «Kan vi fengsle oss til økt trygghet?» av Rune Berglund Steen, Antirasistisk senter

Mange asylsøkere er traumatiserte

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjort flere studier som viser en høy forekomst av psykiske lidelser hos asylsøkere og flyktninger. Gjennomgående finner vi 30 til 50 prosent forekomst av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) ved kartlegging av barn, ungdom og voksne på asylmottak og mottakssentre for enslige mindreårige. Tallene for angstlidelse og depressive lidelser er også høye. Hele 40 til 70 prosent tilfredsstiller kriteriene for en eller flere psykiatriske diagnoser.

Hele 40 til 70 prosent tilfredsstiller kriteriene for en eller flere psykiatriske diagnoser.

Vi ser at de aller fleste asylsøkerne har opplevd mange potensielt traumatiserende livshendelser før ankomst. Det er mange torturoverlevere, mange har mistet familien sin eller sett nære bli drept, blitt utsatt for vold, svært mange har opplevd krigens redsler og overgrep og vold under flukten. Det er en klar sammenheng mellom antall opplevde traumatiske hendelser og grad av psykiske symptomer. Disse menneskene er ofte meget ensomme med sine plager, og mange sliter selv mange år etter ankomst til Norge.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Har vi råd til å la være?

Mange, blant annet en leder i Aftenposten 8. november, innvender at det vil være for ressurskrevende med kartlegging av asylsøkeres psykiske helsetilstand. Andre innvendinger er at vi ikke har behandlingstilbud til dem som eventuelt får påvist psykisk lidelse. Vi mener imidlertid at spørsmålet heller må være om vi har råd til å la være?

Ubehandlet PTSD og alvorlige depresjoner går i de fleste tilfellene ikke over av seg selv. Tvert imot vil post-traumatiske plager kunne forverres og bli kroniske dersom den utsatte plages av stadige gjenopplevelser av tidligere traumatiske hendelser. En strukturert kartlegging og samtale med asylsøkerne vil kunne fange opp også dem som sliter med alvorlig traumatisering uten utagering. Ved at disse får hjelp, minker vi sjansen for menneskelig lidelse og framtidige tragedier.

Ubehandlet PTSD og alvorlige depresjoner går i de fleste tilfellene ikke over av seg selv.

Et intervju med asylsøkeren med bruk av relevante spørreskjemaer vil gi god nok informasjon om psykisk helsetilstand i de fleste tilfeller. En slik undersøkelse bør konsentrere seg om asylsøkerens generelle helse- og ressurstilstand, og vurdering av voldsrisiko kan være et underliggende punkt. Helsepersonell med psykiatrisk/psykologisk kompetanse kan gjennomføre dette etter opplæring. Tilpassete tiltak på ulike nivåer kan deretter anbefales. Hvordan dette skal organiseres må utredes.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Tilpassede tiltak

Vi vet at de aller fleste deprimerte og traumatiserte vil ha god nytte av å være i aktivitet, ha noen daglige gjøremål, få trygghet rundt seg og god sosial støtte. I tillegg kan spesielt sårbare grupper identifiseres og hjelpes med relativt lite kostbare tiltak. Det gjelder for eksempel deprimerte mødre med barn der helsesøster i samarbeid med allmennlegen kan gjøre en god innsats. Enslige mindreårige er en annen sårbar gruppe som kan hjelpes med gode tiltak på individ- og gruppenivå. Det psykososiale miljøet på asylmottak kan bedres ved opplæringsprogrammer for de ansatte. Det finnes allerede opplegg for dette under utprøving.

Spesielt sårbare grupper kan identifiseres og hjelpes med relativt lite kostbare tiltak.

For de som trenger spesialisert behandling rettet mot post-traumatisk stress, depresjon og alvorlige angsttilstander, finnes gode behandlingsmetoder. Trolig må flere traumeterapeuter utdannes, noe som også kan komme resten av befolkningen til gode. Omfangsundersøkelser viser jo at det er langt flere som er utsatt for overgrep og traumer i befolkningen enn vi tidligere har antatt.

Det å kunne sette inn tidlige målrettede tiltak for asylsøkere med psykiske helseproblemer er viktig for den enkelte, for deres eventuelle familier og for samfunnet for øvrig. Hovedtanken må være at god og tidlig innsats er forebyggende. Dette gjelder uansett om de skal bli i Norge eller sendes ut. Kostnadene for samfunnet ved å la være kan bli mangedoblet ved at flere blir uføre, de syke må ha mye lengre behandlingsforløp, familier og barn vil lide og noen blir kanskje voldelige og utagerende.

Forfang har et viktig poeng

Mange spør seg om tragedien på Valdresekspressen kunne vært unngått. Det vet vi selvsagt ikke, men vi er enige med UDI-direktør Forfang som på samme pressekonferanse uttaler at en «så alvorlig hendelse som dette gjør at vi må se på alt vi gjør».

Det er nå tid for en gjennomgang av det som gjøres i dag og utvikling av bedre tiltak. Dette er en forpliktelse overfor de som ble rammet, overfor befolkningen og ikke minst overfor de som er i den vanskelige situasjonen det er å være asylsøker.