Hei, jeg heter Ida og jeg er bifil.
Det er litt annerledes enn å være biseksuell. Å være bifil vil si at man forelsker seg i mennesker av begge kjønn. Biseksuell vil si at man har sex med begge kjønn men kun forelsker seg i ett av dem. Dette utgjør i mine øyne en vesentlig forskjell.
SE OGSÅ: P3-dokumentar om bifile
Lesbisk? Funka dårlig.
Jeg har siden jeg var barn vært forelsket i både gutter og jenter.
Jeg har også forsøkt å være lesbisk. Det funka dårlig for meg. Jeg husker ennå hvordan det vridde seg i hele kroppen da jeg fortalte en kompis at jeg var ute av skapet. Men jeg måtte prøve det, for å være helt sikker. Noen som jeg så opp til hadde klart å overbevise meg om at jeg bare var i en fase.
Usikkerheten min var ikke ektefølt, det var velmente meninger og holdninger utenifra som fikk meg til å tvile på min egen legning.
Innerst inne visste jeg godt at denne mellomstasjonen slett ikke var noen mellomstasjon. Det var meg selv.
Bare en langdryg prosess
En bifil kan få hjertet sitt knust av begge kjønn, deriblant de jentene som ubevisst bare ville eksperimentere, eller guttene som tviholder på den heterofile normen helt til de ikke holder ut å ikke være seg selv lenger. Det er ikke bare heterofile, lesbiske og homofile mennesker som opplever kjærlighetssorg.
Jeg har i løpet av årene fått store mengder overbærende, men kjærlige blikk, fra familie og venner, som ser på min bifile legning som en langdryg prosess, noe jeg er på vei inn eller ut av. Folk som bare har ment godt og villet hjelpe, men uten å anerkjenne hvem jeg er.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Jeg nærer stor respekt for det inviduelle tempo. Det er en ekstremt sårbar periode å finne fram til den man egentlig er og jeg føler ydmykhet ovenfor for de som tør å stå fram og underveis har behov for å definere seg som bifil.
Dette må være lov, selv om jeg lett innrømmer at det er ensomt å stå igjen som en av svært få (?), en av de som fortsatt definerer seg som bifil. Da jeg var nitten var det mange bifile på min egen alder. I dag er det langt færre.
LES OGSÅ: Bifile mellom to stoler
Tråkket ordentlig i salaten
Ja, på mange måter har jeg nok som bifil jente sluppet unna store deler av det helvete som mange må igjennom før de kommer ut på den andre siden hvor familie, venner og en selv (forhåpentligvis) tilslutt respekterer en for den man egentlig er.
Men jeg fortjener også respekt, selv om jeg i manges øyne fortsatt ikke har klart å ”bestemme” meg for gutter eller jenter, i en alder av snart 30 år.
I tillegg har jeg tråkket ordentlig i salaten ved å falle for et heterofilt menneske! Og da har jeg vel ingenting jeg skulle ha sagt, siden jeg åpenbart, har valgt den kjønnsstereotype, trygge løsningen, bare for å gjøre det lett for meg selv.
Som om det å tørre å slippe et annet menneske helt inn til der alle de små (og noen store) hverdagsmonstrene bor, og hvor man, forhåpentligvis, skal fikse å dele et helt liv sammen – er lett.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Ingen offermonolog
Å leve tett sammen med et menneske, og tørre å vise seg fra alle vinkler, både gode og dårlige, uavhengig av hvor skeiv du er - er dritskummelt.
Dette er ingen offermonolog. Jeg har det nok på mange måter lettere enn andre skeive i Norge. Jeg kan til og med gifte meg i kirka da min utvalgte har evnen til å gro skjegg. Som ikke-troende utgjør akkurat det liten forskjell, for oss begge.
Poenget mitt er: Jeg er bifil og det er helt greit. Så vær så snill å la vær med å kall meg grådig, feig eller utro fra naturen av.
