NORWAY-TRIAL/ Defendant Norwegian mass killer Breivik gestures as arrives in courtroom in Oslo - Massemorderen Anders Behring Breivik redigerte og bidro til en rekke artikler på Wikipedia. Hvilke spørsmål stiller det til nettleksikonet? - Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

Massemorderen Anders Behring Breivik redigerte og bidro til en rekke artikler på Wikipedia. Hvilke spørsmål stiller det til nettleksikonet?

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

Behring Breiviks spor i ord

Siterer skoleelever massemorderen Anders Behring Breivik i skoleoppgavene sine – uten å vite om det? Drapsmannen redigerte på Wikipedia.

kronikkvignett ytring

I juni 2009 etablerte Anders Behring Breivik en brukerkonto på engelske Wikipedia. Det året var han i ferd med å planlegge det som skulle ende opp i tragedien den 22. juli. Han kalte seg «Conservatism», et av hans brukernavn på spillet World of Warcraft, og leverte den 26. desember 2009 for første gang gjennom denne brukeren noen begrensede bidrag til Wikipedia.

Selv om den ekte identiteten er skjult, en vanlig praksis i Wikipedia hvor åpenhet er frivillig og unntaket heller enn regelen, er det liten tvil om hvem som står bak. Blant mange indikasjoner bruker han en spesiell sjargong og skrivefeil som gjenfinnes over 80 ganger i manifestet han skrev. Han har også lagt inn en kildereferanse til et bilde på en hittil offentlig ukjent brukerkonto etablert under navnet «abehring» på ImageShack.

Skoleelever refererer til Breivik

Et av bidragene hans handler om noe så tilsynelatende uskyldig som Kungälv, en liten svensk by med vel 20.000 innbyggere. Breivik gjorde byen til en del av sitt prosjekt ved å skrive inn Kungälvs rolle som hovedstad i Norge under Kong Sigurd Magnusson, eller Sigurd Jorsalfare, Sigurd Korsfareren. Han skrev om Sigurds rolle under de første korstogene til Jerusalem, og Kungälv ble dermed satt inn i en for Breivik viktig kontekst. I en annen aktivitet samme dag la han også inn store utdrag fra Snorre under diskusjonssidene på Wikipedia-artikkelen om Kong Sigurd, modifisert til å passe sitt verdensbilde med sivilisasjonskamp mot muslimer.

Svært mange har aldri lest i manifestet, og vil aldri komme til å gjøre det. De kan ikke tenke seg å lese noe av det Breivik har skrevet, men på Wikipedia får de ikke dette valget.

Arnulf Hagen, professor ved NTNU

Norges verste drapsmann gjennom tidene har etterlatt seg spor i ord, ord som for Kungälvs vedkommende har stått nærmest uendret over tre år. Når en skoleelev, med engelsk Wikipedia som kilde, skal skrive om stedets historie er det stor sannsynlighet for at han eller hun indirekte refererer til det Breivik skrev. Om noe nyhetsskapende skulle skje i Kungälv vil gjerne journalister bruke engelsk Wikipedia og kunne skrive om stedets rolle under Sigurd Jorsalfare. Med stor sannsynlighet benytter de seg av hans bidrag. Og han selv er anonym.

Er dette uproblematisk?

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Problematisk anonymitet

Breiviks etterlatenskaper på Wikipedia gjennom brukeren «Conservatism» er begrenset i omfang, men redigeringsaktiviteten er konsistent med korsfarerretorikken og med at Sigurd Jorsalfare var en av hans viktigste identiteter på internett. Bidragene er derfor logisk plassert inn i hans ideologiske kontekst. Svært mange har aldri lest i manifestet, og vil aldri komme til å gjøre det. De kan ikke tenke seg å lese noe av det Breivik har skrevet, men på Wikipedia får de ikke dette valget. Det i seg selv gjør at det vanskelig kan oppfattes som uproblematisk at Anders Behring Breivik fortsatt forblir anonym som bidragsyter.

Wikipedias praksis med anonymitet og mangel på identitetskontroll er diskutabel i seg selv, men i Breiviks tilfelle er denne mangelen på åpenhet nærmest uforståelig.

Arnulf Hagen, professor ved NTNU

Ingenting er kommet ut som lar allmenheten vite at han har skrevet der, hvilke artikler det gjelder og hva han har etterlatt seg. Wikipedias praksis med anonymitet og mangel på identitetskontroll er diskutabel i seg selv, men i Breiviks tilfelle er denne mangelen på åpenhet nærmest uforståelig. Så å si alle andre nettsteder, også de antiislamske, som Gates of Vienna, har offentligjort det de vet om hans aktivitet hos seg.

Sensur er ikke en løsning

Det er ikke entydig og klart hva som ville vært riktig å gjøre med de konkrete artiklene. Direkte sensur er ikke en åpenbar løsning, men mange vil i det minste ønske å vite om de leser eller refererer noe som er skrevet av Breivik som en del av hans prosjekt. Dette gjelder i særlig grad når man finner dette der man ikke forventer det, i en så lite kontroversiell kilde som Wikipedia.

Jeg skal la ligge at politiet ikke har kommet ut med denne informasjonen under etterforskningen, men Wikipedias holdning er vanskeligere å forstå, uansett om aktiviteten er liten. I sin publiseringsmodell insisterer man på å gjøre det mulig for slike som ham skjult å etterlate seg en arv i verdens viktigste kunnskapskilde. Det gjør det selvsagt ekstra ille at han i manifestet, under tittelen «Battlefield Wikipedia», framhevet Wikipedia som en sentral kamparena for sin store sak.

Hvorfor får vi ikke lov til å vite hvem som har lagt ut dette sporet som peker fra Kungälv til korstogene?

Arnulf Hagen, professor ved NTNU

Hvorfor får vi ikke lov til å vite hvem som har lagt ut dette sporet som peker fra Kungälv til korstogene? Mener man at intensjonen og agendaen bak innhold som publiseres er irrelevant, personen som skriver og konteksten vedkommende skriver i, er uvesentlig?

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Wikipedia-fundamentalisme

Jeg tror dette er en dominerende oppfatning i Wikipedia. Det er diskusjon også innad i miljøet om identifikasjon og sporbarhet av brukere, men mange er tilnærmede fundamentalister som mener agendaer, motivasjoner, og situasjoner har liten eller ingen relevans. Ord er imidlertid mer enn nøytrale bærere av informasjon. For mange har det betydning å vite hvem som har skrevet noe og med hvilken hensikt de har gjort det. Når bidragsyteren er ukjent er det vanskelig å vite hvordan vi skal forholde oss til det vi leser.

Det er diskusjon også innad i miljøet om identifikasjon og sporbarhet av brukere, men mange er tilnærmede fundamentalister som mener agendaer, motivasjoner, og situasjoner har liten eller ingen relevans.

Arnulf Hagen, professor ved NTNU

Anders Behring Breivik har, gjennom det enormt viktige kunnskapsprosjektet som Wikipedia er, hatt et stort potensielt publikum. Dette publikummet kan på grunn av ham lære mer om Kungälv sin rolle i korstogene og implisitt i den store europeiske sivilisasjonskampen. Det kan lære mer om den historiske personen han valgte som en viktig identitet på internett, forbildet Sigurd Jorsalfare som han under rettsaken framhevet som «kanskje den mest betydningsfulle lederen Norge har hatt knyttet opp mot våre idealer, korsfarervirksomheten.»

De aller fleste som etterlater seg spor i ord i verdensleksikonet gjør det i beste mening, med ideelle motiver og i en ekte dugnadsånd. For å forstå når dette ikke er tilfelle må vi få kunnskap om hvem som har satt sporene.

Her på Ytring krever vi debatt under fullt navn i kommentarfeltet. Det betyr at vi sletter innlegg som er postet under et pseudonym. Dersom dette skjer deg, oppfordrer vi deg til å legge inn kommentaren din på nytt etter å ha fulgt denne oppskriften. Kommentartrådene på Ytring vil være stengt om natten. Resten av vilkårene våre finner du her.
Klimadebatt mellom miljøvernminister Tine Sundtoft og Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender. Programleder: Astrid Randen

Ytring-TV 13. august

Klimadebatt mellom miljøvernminister Tine Sundtoft og Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender. Programleder: Astrid Randen

Programleder: Sigrid Sollund

Ytring-tv 12. august

Programleder: Sigrid Sollund

Ytring TV med programleder Sigrid Sollund følger opp ungdomspartilederdebatten i Arendal.

Ytring-TV 11. august

Ytring TV med programleder Sigrid Sollund følger opp ungdomspartilederdebatten i Arendal.