FNs klimapanel opererer med fire ulike klimascenarier i sin rapport, der siste del slippes i disse dager. Det laveste matcher togradersmålet, mens det mest ekstreme sier det vil bli inntil seks grader global oppvarming i løpet av dette århundret.
Den siste rapporten underbygger at vi med enda større grad av sikkerhet kan si at klimaendringene er menneskeskapt og at vi går mot en varmere framtid.
Værmeldingen 2050 er ingen fasit på hvordan været blir, men et realistisk framtidsbilde, basert på klimascenarier om hvordan været kommer til å endre seg.
SE OGSÅ: Værvarselet for år 2050
Våtere fremtid
Klimaforskningen har kommet så langt at vi med stor sikkerhet kan forutsi sannsynlig utvikling av været i dette århundret, selv om mange detaljer fortsatt er ukjente.
En ting virker sikkert: Vi må forberede oss på en våtere framtid.
Den siste uken har mange på Vestlandet fått kjenne været på kroppen. Enorme nedbørsmengder har rasert flere hus, og 200 mennesker ble evakuert i Flåm.
I vårt framtidsbilde kommer ekstremværet «Stig» på besøk med orkan styrke og 200 millimeter nedbør. Dette er ikke usannsynlige nedbørsmenger i 2050, faktisk er dagens rekord 29 millimeter høyere. De neste tiårene må vi forvente en markant økning i nedbøren, særlig i områder fra Vestlandet og nordover som allerede har mye nedbør.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook
Ekstremvær kommer hyppigere
I dag får vi rundt tre-fire ekstremvær i året. Det meste vi har hatt er syv. I vårt framtidsbilde er «Stig» det tiende ekstremværet i 2050. Et ekstremvær er i dag definert som noe som skaper stor fare for skade på liv og verdier og må tilfredsstille visse krav for vindstyrke og nedbørsmengde. I framtiden er det ikke utenkelig at kriteriene for ekstremvær må endres når været blir heftigere.
Når nedbøren øker, vil det fortsatt komme som snø i høyfjellet der det er kaldt nok. I 2050 kan mange av skitrekkene som i dag finnes i lavlandet være nedlagt på grunn av snømangel.
Kanskje blir det bygget skitrekk høyere til fjells hvor det er mer snøsikkert, hvem vet. Vinteren 2014 kan være et bilde på framtiden: Vi hadde mye snø i høyden og mange snøras. Samtidig var det knapt skiføre i lavlandet.
Oppvarmingen i stor grad menneskeskapt
Verden blir varmere som følge av økte drivhusgasser. Det kan vi allerede se, også her i Norge. Temperaturen for landet vårt har steget med cirka én grad i løpet av det siste århundret. Den største oppvarmingen har skjedd etter 1980, og er i stor grad drevet av menneskeskapte utslipp av drivhusgasser.
Så hva med sommeren, da? Hvem drømmer ikke om endeløse, varme sommerdager?
Jo, det kan bli flere av disse. Men på de varmeste dagene kan det bli ubehagelig varmt, opp mot 40 grader. Det er kun noen få grader opp fra dagens rekord på 35,6 grader. Så høye temperaturer skal i utgangspunktet friske mennesker takle i korte perioder, men personer med helseplager og eldre kommer til å slite.
Et varmere klima skaper også noen nye muligheter. Blant annet vil jordbruket få lengre vekstsesong. Men det vil også gi grobunn for nye parasitter og insekter.
Mer lyn, torden og hagl
Varmere vær gir også mer energi til bygeskyene, som gjør at de utvikler seg til mer intense byger med lyn, torden og hagl, også i områder som ikke er vant med slikt vær. Ettermiddagsbyger, som vanligvis gir liten skade, kan vokse seg kraftige og gi store oversvømmelser, ødelegge elektronikk og forårsake mye skade.
Breområdene i Norge er redusert med over 300 kvadratkilometer de siste tiårene, og siden midten av 1900-tallet har de norske breene trukket seg tilbake med over 200 meter.
Det skjer også dramatiske endringer med isen i Arktis. Arealet av sjøisen her er redusert med 13 prosent per tiår siden 1970. I gjennomsnitt har 3,2 millioner kvadratkilometer sjøis smeltet i Arktis. Det tilsvarer størrelsen av India.
Når isen smelter, renner smeltevannet ned til havet, som dermed stiger. I løpet av det siste århundret har vi observert en havstigning globalt på cirka 17 centimeter, men de lokale endringene er svært varierte.
Havet forventes å stige en meter
I løpet av dette århundret forventes en havstigning på inntil en meter globalt alt etter hvilken framtid vi velger. Blir det én meter havnivåstigning i Bangladesh må 20 millioner mennesker flytte på seg.
Når millioner av mennesker blir klimaflykninger, er det ikke utenkelig at vi må gi plass til noen av dem i Norge.
Eksemplene over viser at klimaendringene allerede er her. Vi har ikke lenger et valg om disse endringene skal skje, men hvor alvorlige de blir og hvor raskt det går.
Klimagassene vi slipper ut i dag påvirker atmosfæren flere generasjoner framover, men vi kan være med å bremse utviklingen. Vi eier ikke kloden vår - vi bare låner den.
Fortsetter klimaendringene slik som forespeilet, vil barna som lever nå lengte tilbake til 2014 da de vokste opp.
